Åtte av ti nordmenn oppgir at de har støttet en norske humanitær organisasjon i løpet av de tre siste årene, viser en ny undersøkelse. Mange er faste givere, men de unge foretrekker ofte å støtte kampanjer og enkeltsaker i stedet for organisasjoner. Bildet viser gateververe fra firmaet Face2Face på jobb i Oslo.

Foto: Sveinung Uddu Ystad / Bistandsaktuelt

 

 

 

Givervaner: 8 av 10 nordmenn gir

Åtte av ti nordmenn har støttet en norsk organisasjon i løpet av de siste tre årene. De unge er mer skeptiske til humanitære organisasjoner enn de eldre. Og menn er mer skeptiske enn kvinner.  Det er noen av funnene i en ny undersøkelse av nordmenns givervaner.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 26.03.2019 10.09.26

Nordmenn i alle aldre gir til humanitære organisasjoner, faktisk har åtte av ti gitt i løpet av de siste tre årene.  Det er et av funnene i en ny undersøkelse  som Posten Bring og Norges Innsamlingsråd står bak. 

Selv om nordmenn av begge kjønn og i alle aldre gir avslører også undersøkelsen variasjoner mellom kjønnene og de ulike aldersgruppene.

Kvinner gir litt oftere enn menn: 85 prosent av kvinnene oppgir å ha støttet en organisasjonen i løpet av de siste tre årene, mens 76 prosent av mennene svarer det samme.

De mellom 45 og 54 gir mest, mens de over 55 gir oftest.  Drøyt halvparten av de spurte oppga at de gir ved innsamlingsaksjoner.

– Det vi kan lese av rapporten er at det fortsatt er et sterkt givermarked i Norge. Det er fortsatt voksne mennesker 45 – 54 som gir mest, med hovedvekt på kvinner. Snittet per giver per år er 2000 kroner. Det er ingen grunn til å tro at dette vil endres hos etablerte fastgivere, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd. 

 

Menn skeptiske

Blant de som velger å ikke gi penger til humanitære organisasjoner er det nesten halvparten som oppgir at de lar være å gi fordi administrasjon tar for mye av pengene.

Her det imidlertid stor forskjell på menn og kvinner. Hele 62 prosent av menn som ikke støtter norske humanitære organisasjoner svarer at det skyldes at mye går til organisasjonens administrasjon, men kun 18 prosent av kvinnene skylder på høye administrasjonskostnader.

Derimot svarer halvparten av kvinnene som ikke gir at det skyldes at de ikke har råd, mens kun 32 prosent av mennene svarer det samme.

 

Middels tillit

Selv om nordmenn flest støtter norske humanitære organisasjoner så tyder tallene i den nye undersøkelsen på tilliten til organisasjonene vært bedre. På spørsmål om i hvilken grad de stoler på at pengene de gir kommer fram til formålet får organisasjonene en skåre på 3,4. 1 betyr "stoler ikke på i det hele tatt", 5 betyr "stoler helt på".

Bare 33 prosent av de spurte mener at norske organisasjoner viser stor grad av åpenhet om sin økonomi. De yngre er generelt noe mer skeptiske enn de eldre og stiller større krav til åpenhet og kommunikasjon. De yngre er også mindre trofaste mot organisasjonene og oppgir at det er saken som avgjør om de gir.

– Vi ser at det er en tydelig utvikling når det gjelder de unges engasjement. De yngre vil gi mer kampanjebasert. De gir til saker de blir engasjert i ut i fra mediebildet eller ved at de blir engasjert av nettverket sitt via sosiale medier eller annet. De yngre er også engasjert i å bidra med frivillig innsats – ikke nødvendigvis med tradisjonell dugnad, men med å starte innsamlingsaksjoner, bidra direkte inn til frivillige organisasjoners arbeid og ved å demonstrere, sier Nodland. 

 

Røde kors på topp

Norske Røde Kors er den internasjonale hjelpeorganisasjonene som flest oppgir å ha støttet de siste året. Leger Uten Grenser er nummer to og er særlig de unges favoritt. Så følger SOS-barnebyer, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp.

57 prosent svarer at de gir fordi de støtter saken og 44 prosent fordi det føler godt å hjelpe andre.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.03.2019 10.09.26 Sist oppdatert: 26.03.2019 10.09.26