BNC

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein inviterte fredag formiddag alle ansatte i Utenriksdepartementet og Norad til et allmøte for å informere om bistandsreformen. Fotos: NTB scanpix

Bistandsreform: Klarere arbeidsdeling mellom UD og Norad

Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag i regjeringen for kravet om at Norad ikke skal legges ned. Direktoratet for utviklingssamarbeid får ansvar for større deler av bistandsforvaltningen, mens Utenriksdepartementet vil få et mer rendyrket ansvar for politikkutvikling, overordnet innretting av bistanden, samt representasjon på viktige internasjonale arenaer.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 10.05.2019 10.07.13

Ett år etter at reform av bistandsforvaltningen ble lansert av Solberg-regjeringen, foreligger nå resultatet – sterkt forsinket av at Kristelig Folkeparti skulle inn i regjeringen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein inviterte fredag formiddag alle ansatte i Utenriksdepartementet og Norad til et allmøte der hovedbudskapet om en rendyrking av ansvar og oppgaver ble presentert.

– Vi vil nå kunne utnytte den samlede kapasiteten til å jobbe med utviklingsspørsmål på en bedre måte. Ved å styrke og samle den utviklingspolitiske kompetansen i Utenriksdepartementet vil vi få en mer strategisk tilnærming til utviklingsspørsmål, og vi styrker fagmiljøet for bistand og forvaltning i Norad, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

Humanitær bistand og bevilgninger til menneskerettighetsarbeid, vil fortsatt forvaltes fra Utenriksdepartementet. Det ligger under utenriksministeren. Hvilke ansvarsområder som skal flyttes fra UD til Norad er ennå ikke offentliggjort, og vil bli avklart gjennom videre utredninger og dialog med fagforeningene. De første møtene med fagforeningene skal skje allerede mandag.

 

Utvikle kompetanse

Reformarbeidet skal skje i tråd med Granavolden-plattformen, som blant annet sier at regjeringen vil reformere forvaltningen av utviklingspolitikken med mål om å samle og ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen hjemme, unngå dobbeltarbeid og sikre god utviklingsfaglig kompetanse på stasjonene, heter det i pressemeldingen.

– Utviklingssamarbeidet er i endring og bistandsbudsjettet har økt betydelig over tid. For å nå bærekraftsmålene og sikre at norske bistandsmidler når de aller fattigste, og mest utsatte gruppene, er det behov for sterke fagmiljøer og god forvaltning. Den delegerte modellen vil bidra til en mer helhetlig praksis og bedre kvalitet på oppfølgingen av bistanden, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

 

Arbeidsdeling

Modellen som er valgt vil ifølge regjeringen bidra til en tydeligere arbeidsdeling mellom departement og direktorat. Utenriksdepartementet vil:

  • ha ansvar for den strategiske innretningen av bistandsmidlene
  • ha ansvar for styringsdokumenter som handlingsplaner og opptrappingsplaner.
  • representere Norge på ulike internasjonale arenaer og i styrende organer

De senere årene har Norad-ansatte sittet i styrene til flere internasjonale organisasjoner.

Ansvaret for vurdering, kvalitetssikring, iverksetting, oppfølging, kontroll og rapportering av bistanden vil i hovedsak delegeres til Norad.

Politikerne varslet ansatte i UD og Norad at fase to i reformprosessen nå blir startet opp. I denne fasen vil blant annet ansvars- og oppgavefordeling gjennomgås i detalj, og det skal lages en gjennomføringsplan for reformen. Målet er at ingen skal miste jobben og at eventuelle innsparinger skjer ved naturlig avgang.

Dette arbeidet skal være avsluttet i september 2019. Det tas sikte på at en reformert bistandsforvaltning vil være på plass fra 1. januar 2020.

 

To modeller

Det var i september at en arbeidsgruppe ledet av Hege Hetzberg i Utenriksdepartementet foreslo to modeller i en rapport som ble levert den politisk ledelse i departementet. Regjeringen måtte ta stilling til om de ønsket mer delegering eller mer integrering:

  • Delegering: Sterkere etatsstyring fra Utenriksdepartementets side, men at selve forvaltningen av bistandspengene delegeres til Norad. Det betyr at budsjettdisponeringsmyndighet på flere områder enn i dag flyttes til direktoratet. Norad må ha et sterkt fagmiljø, men noen fagfolk skal flyttes til UD for å styrke den politiske styringen og politikk-utviklingen.
  • Full integrering: Norad legges ned og integreres i Utenriksdepartementet.

Arbeidsgruppen pekte samtidig på mulighetene for å flytte enkelte oppgaver som Norad har i dag ut av direktoratet, såkalt outsourcing. Evaluering, forvaltning av søknadsbaserte ordninger og Bistandsaktuelt er slike områder, ifølge arbeidsgruppen.

 

Advarte mot outsourcing

Da Kristelig Folkeparti sluttet seg til regjeringen i januar i år, var det forventet at partiet ville sette sitt preg på beslutningen. I KrFs partiprogram for 2017-2021 står det:

«KrF mener at det bør gjennomføres en omfattende reform av forvaltningen av bistanden, hvor ansvaret for mesteparten av bistandsbudsjettet bør overføres fra UD til Norad. Dette vil motvirke politiseringen av bistandspolitikken og gi en bedre faglig forankring av bistandsforvaltningen. For å sikre bedre kontroll og forvaltning av bistanden må ambassadene styrkes i de landene der Norge gir bistand.»

KrF var også del av stortingsflertallet som i desember advarte mot outsourcing av oppgaver fra Norad og Utenriksdepartementet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti påpekte at «et stadig økende bistandsvolum krever god fagkompetanse og tilstrekkelig kapasitet for å sikre en forsvarlig forvaltning».

Les mer: 

Bistandsreform: Ingen avklaringer om outsourcing og jobbskifter i UD og Norad

Solum, Stian Lysberg
Den nye generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten er glad for den kursen regjeringen har valgt for bistandsreformen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Et klokt valg å styrke Norad

«En lenge etterlengtet og nødvendig avklaring», mener Kirkens Nødhjelps generalsekretær. «Et klokt valg», mener CMI-direktør. SV er «glad for ro». Mens Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt mener regjeringen «i realiteten ikke har tatt noe valg».

Det er svært viktig med forutsigbarhet slik at vi og andre partnere kan fortsette å jobbe strategisk og langsiktig med å oppnå våre felles mål om å redde liv og bekjempe fattigdom og ulikhet, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten til Bistandsaktuelt.

Det å sikre fagkompetansen på direktoratsnivå og den politiske styring og sekretariatsfunksjon i departementet virker fornuftig, sier han.

Høybråten mener det er for tidlig å si noe om effekten av reformen, og om endringene som er skissert vil føre til mindre dobbeltarbeid mellom Norad og UD.

Men et viktig suksesskriterium er at utviklingsarbeidet blir helhetlig og godt koordinert. Dette betyr at langsiktig bistand og humanitær nødhjelp må koordineres, selv om de forvaltes av ulike instanser. På samme måte må ledelsen sikre at fagkompetanse og forvaltning blir godt integrert.

Det er helt nødvendig at reformen legger til rette for et godt samarbeid mellom de ulike aktørene som jobber med utvikling, understreker Høybråten og legger til en appell om ambassadenes drift.

Et annet viktig poeng er at ambassadene må ha tilstrekkelig kapasitet til å drive god bistandsforvaltning tilpasset lokal kontekst, og at de samarbeider med sivilt samfunn også lokalt.

– Foreløpig usikker

Det er positivt at Norad får beholde forvaltningsansvaret, selv om et eget utviklingsdepartement nok hadde vært den beste løsningen for å sikre gode og langsiktige resultater i landene vi samarbeider med, sier Catharina Bu.

Bu er internasjonal rådgiver i tankesmien Agenda. Det gjenstår fortsatt mye reformarbeidet før alt er på plass, understreker hun.

Men jeg merker meg at Utenriksdepartementet fortsatt skal ha ansvar for den multilaterale og humanitære bistanden, og den strategiske innretningen. En klar utfordring blir dermed å sikre synergier mellom den bilaterale og multilaterale- og den langsiktige og humanitære bistanden. Her vil ambassadenes rolle bli viktig.

Tror du denne reformen vil føre til en effektivisering av bistanden?

Hvis du mener effektivisering som i bedre koordinert samhandling, er jeg foreløpig usikker, men reformarbeidet har i det minste bidratt til å løfte spørsmålet om hva som må til for å få til gode resultater «på bakken». Det er til syvende og sist det denne prosessen må levere på.

– Glad for ro i UD og Norad

– Vi er glade for at Ulstein nå har klart å skape ro i UD og Norad, sier SV-leder og medlem av utenrikskomiteen, Audun Lysbakken.

– Vi håper dette vil styrke en offensiv og progressiv utviklingspolitikk, og synliggjøre Norge på viktige arenaer med aktiv politikk for å bekjempe klimakrisen og ulikhetskrisen i verden, kommenterer han videre.

Samtidig er SV kritiske til utviklingen der stadig mer bistand flyttes over til multilaterale fond, påpeker han. 

– Vi ser at mer og mer bistand pøses inn i multilaterale fond hvor vi ikke kan følge pengene ordentlig. Denne dagen bør være startskuddet på en reform for god faglighet. Riksrevisjonen la fram en svært kritisk rapport denne uka, nå må Norge igjen bli verdensmester på  bistand og det blir en ikke uten et sterkt fagmiljø.

POL Grøtt, Vegard Wivestad

Anniken Huitfeldt (Ap) i Stortingets utenrikskomite er ikke imponert over resultatet av den lenge varslede bistandsreformen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt.

– En videføring av svakheter

Det fremstår som at regjeringen i realiteten ikke har tatt noe valg. Da blir det lett en videreføring av svakhetene med dagens modell, sier Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, leder av Stortingets utenrikskomite.

Det er jo detaljene som er interessante her, og de vet tydeligvis ikke ennå hvilken fagkompetanse som skal hvor. Så jeg er avventende, legger hun til.

– Kvalitet framfor effektivitet

Utviklingsforsker Ottar Mæstad ved Chr. Michelsens institutt mener på sin side regjeringen har gjort et klokt valg av modell for den lenge varslede bistandsreformen.

– Det er et klokt valg å styrke Norad. Dette er det beste utgangspunktet for å heve kvaliteten på bistanden, sier Mæstad.

– Men dette er bare startskuddet. Det er nå arbeidet begynner. Detaljene i hvordan ansvar fordeles mellom UD og Norad blir viktig.

– Blir forvaltningen av bistanden mer effektiv? Vil vi få mindre dobbeltarbeid og overlapping? 

– Dette er den modellen som i minst grad vil føre til effektivisering. Men jeg mener kvalitet her er viktigere enn effektivitet. Og om det blir mye dobbeltarbeid er avhengig av at man trekker klare linjer når det gjelder ansvarsområder, sier CMI-direktøren.

– Men kan man kalle dette en REFORM, eller snakker vi mer om justeringer? 

– Om dette virkelig blir en reform, avhenger av om Norad i større grad får fullmakter til å forvalte bistanden ut fra bistandsfaglige kriterier, eller om UD vil legge så sterke føringer at dette ikke blir en reell mulighet, understreker Mæstad.

– Det gjenstår også å se om man klarer å utnytte potensial for økt bruk av kunnskap og bedre læring som denne organiseringen legger til rette for, avslutter han.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.05.2019 10.07.13 Sist oppdatert: 10.05.2019 10.07.13