Brasilianske myndigheter bekrefter nå rekordhøy avskoging i Amazonas for 2019. Bildet er tatt i delstaten Amazonas i august i år. Foto: Bruno Kelly / Reuters / NTB Scanpix

Bekreftet: «Alarmerende høy avskoging» i Brasil

Over 9700 kvadratkilometer regnskog – et område på størrelse med Rogaland fylke – gikk tapt i Brasil i «skogåret» 2019. – Nå må Amazonas på Erna Solbergs bord, sier Regnskogfondets leder.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 18.11.2019 16.59.45

De offisielle avskogingstallene fra Brasil for «skogåret 2019» er offentliggjort.

Ifølge satellittovervåkingssystemet Prodes gikk 9762 kvadratkilometer Amazonas-regnskog tapt i perioden 1. august 2018 til 31. juli 2019.

Dermed bekreftes det at avskogingen ikke har vært høyere siden 2008.

– Dette underbygger det vi har fryktet, at det har vært en alarmerende høy avskoging i Brasil det siste året, sier Øyvind Eggen.

Generalsekretæren i Regnskogfondet mener likevel at 2019-tallene som nå legges frem skjuler hvor dramatisk situasjonen egentlig er.

– Det finnes også månedstall, og de viser en enorm økning fra juni og utover. På slutten av det «skogåret» vi nå ser statistikk for gikk tallene rett til værs.

 

– Katastrofal politikk

I etterkant av brannene som har rast i Amazonas på sensommeren og høsten i år, har det vært understreket at disse brannene ikke har vært en normalsituasjon. Eggen er tydelig på at det heller ikke gjelder de ferske avskogingstallene og peker mot Bolsonaro-regjeringens Amazonas-politikk:

– Dette er et resultat av politiske handlinger. Brasils regjering har vist at den ikke er interessert i å straffeforfølge ulovlig hogst, blant annet ved å legge bånd på miljøpolitiet Ibama. Det har ført til en utbredt oppfatning om at det ikke lenger er så farlig å ta seg til rette i regnskogen. Nå ser vi resultatet, sier Eggen.

Han mener det er lite som tyder på en ny politisk kurs og forteller at Brasils landbruksminister sist uke omtalte soyamoratoriet som «absurd».

– Soyamoratoriet – bransjens selvpålagte forbud mot å omsette soya dyrket på nylig avskogede områder – har vært svært effektivt. Det er livsfarlig å sette dette initiativet i spill, for vi vet at deler av landbruket raskt tolker denne typen signaler som at det er mindre risikabelt å ta seg til rette.

Eggen frykter at den internasjonale oppmerksomheten om Amazonas vil avta nå som brannene i årets «brannsesong» er i ferd med å ebbe ut:

– Når årets branner nå avtar på grunn av regntiden, er det grunn til å tro at verdens oppmerksomhet mot Amazonas reduseres. Men det er nokså klare indikasjoner på at avskogingen vil fortsette med enda dystrere avskogingstall neste år.

 

Stans i norsk støtte

Regnskogfondets generalsekretær mener derfor det er viktig at Norge og andre land umiddelbart reagerer:

– Det må sendes et tydelig signal til Brasil om å endre politikk. Norge bør for eksempel ikke ratifisere noen handelsavtale med Brasil før avskogingstrenden er snudd. I tillegg må norsk næringsliv stille klare krav og få dokumentert at deres virksomhet ikke bidrar til den avskogingen vi nå ser, sier Eggen.

Norge har det siste tiåret bidratt med mer enn åtte milliarder kroner for å bremse hogsten i verdens største regnskog. I den siste halvårsrapporten fra Norges ambassade i Brasil tegner også de norske diplomatene i Brasilia et urovekkende bilde av utviklingen i landet. I rapporten, som NTB fikk tilgang til sist uke, påpekes det samtidig at pengene og den redusert avskogingen de har bidratt til kan ha spart atmosfæren for opptil tre milliarder tonn CO2.

Men nå er det norsk-brasilianske samarbeidet truet.

Den siste utbetalingen til Amazonasfondet fra Norge fant sted i desember i fjor og var på 600 millioner kroner. I august varslet Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at Norge holdt tilbake 300 millioner kroner, og overfor NTB bekrefter han at det fremdeles ikke eksisterer et samarbeidsklima for nye utbetalinger.

– Inntil videre er det ikke aktuelt med nye norske bidrag til Amazonasfondet, og uforpliktede norske midler i fondet er frosset, sa Elvestuen til NTB.

 

– Norge taler med to tunger

Ifølge ministeren er Norge fortsatt i samtaler med Brasil og den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) om Amazonasfondets framtid, men Øyvind Eggen er ikke overbevist om at norske myndigheter er samstemte i sin dialog:

– De ferske skogtallene er en god anledning til å løfte den brasilianske regnskogen høyere på den politiske agendaen. Norske myndigheter må vise at de fortsatt er engasjert i Amazonas fremtid, sier Eggen.

Han mener Norge har gitt utydelige signaler til brasilianske myndigheter.

– Det fremstår egentlig nokså uklart hvordan norske myndigheter ser på dette. Nå er det på høy tid at Norge går tungt inn i dette på en samstemt måte.

– Men har ikke regjeringens regnskogsatsing vært et relativt tungt norsk prosjekt?

– Nja. Norge har talt med to tunger, minst. Klima- og miljødepartementets ledelse har vært opptatt av å redde regnskog, mens Næringsdepartementet har vært opptatt av norske selskapers Brasil-investeringer. Samtidig har Utenriksdepartementet vært nokså tause. For mye står på spill og dette sakskomplekset har nå blitt for stort til å overlates til fagdepartemenetene. Innrettingen av det norske regnskoginitiativet bør nå samordnes av Erna Solberg.

Klima- og miljødepartementets ledelse har vært opptatt av å redde regnskog, mens Næringsdepartementet har vært opptatt av norske selskapers Brasil-investeringer

Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet.

Avskoging i Amazonas (oppgitt i antall kvadratkilometer) per år:

  • 2004: 27 772
  • 2005: 19 014
  • 2006: 14 286
  • 2007: 11 651
  • 2008: 12 911
  • 2009: 7 464
  • 2010: 7 000
  • 2011: 6 418
  • 2012: 4 571
  • 2013: 5 891
  • 2014: 5 012
  • 2015: 6 207
  • 2016: 7 893
  • 2017: 6 947
  • 2018: 7536
  • 2019: 9762

Kilde: Prodes

Slik beregnes den årlige utbetalingen til Brasil:

  • Norske myndigheter kunngjorde under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007 at Norge ville bevilge inntil 3 milliarder kroner årlig til regnskogbevaring. Våren 2008 ble den norske klima- og skogsatsingen etablert. Regjeringen har forlenget satsingen til 2030. Norge har siden 2008 utbetalt om lag 23 milliarder kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
  • Gjennom ti års samarbeid har Norge utbetalt 8,3 millioner bistandskroner til Brasil. Norges betalinger for reduserte utslipp fra avskoging overføres Amazonasfondet. Skogåret i Brasil går fra 1. august til 31. juli. Brasil legger deretter fram det årlige avskogingstallet for skogåret. Disse tallene bekreftes eller justeres det påfølgende året. Deretter bestemmes den norske utbetalingen.
  • Resultat = Brasils avskoging sammenliknet med gjennomsnittlig avskoging i en tiårsperiode (referansenivået). Dette er gjennomsnittlig avskoging for de tre siste referanseperiodene:

1996-2005: 19.625 km2

2001-2010: 16.531 km2

2006-2015: 8.141 km2

Kilder: KLD

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.11.2019 16.59.45 Sist oppdatert: 18.11.2019 16.59.45