Brasils president Jair Bolsonaro reagerte med sinne på Norges beslutning om å fryse utbetalinger til Amazonas-fondet i Brasil. Høyrepopulisten har gjentatte ganger fastslått at regnskogen i landet er et brasilianske anliggende, og at han ikke vil la seg belære av europeiske land. Bildet er fra en seremoni i Brasilia 24. juli i år. Foto: Adriano Machado / Reuters / NTB scanpix

Foto: ADRIANO MACHADO

Brasils president: – Hvaljegerne burde heller plante skog i Tyskland

Oljelandet Norge burde heller bruke penger på å plante skog i Tyskland enn på regnskog-bevaring i Amazonas, mener Brasils president Jair Bolsonaro.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 16.08.2019 11.07.25

Presidenten kom med kommentaren overfor brasiliansk presse torsdag etter nyheten om at Norge vil stanse sine utbetalinger til Amazonas-fondet. De anslåtte overføringene for i år skulle, etter planen, ha vært på rundt 300 millioner kroner.

"Norge er jo det landet som dreper hvaler der oppe ved Nordpolen, er det ikke? De utvinner også olje der oppe? De har ingenting med å være et eksempel for oss. Ta heller pengene og hjelp Angela Merkel med å plante skog i Tyskland," sa Bolsonaro til avisen Globo.

Les mer: Norge holder tilbake skogpenger, fryser støtte til Amazonas-fondet

 

– Har brutt forutsetninger

Det var Dagens Næringsliv som torsdag slapp nyheten om at årets overføring av norske millioner til fondet var lagt på is. Tidligere denne uken bebudet også Tyskland frys i årets overføring av midler (anslått til 35 millioner euro, tilsvarende 350 millioner kroner) til fondet. De to giverlandene mener Brasil – ved blant annet å suspendere fondets styre (der det også satt sivilsamfunnsrepresentanter) – har brutt forutsetninger som lå til grunn for avtalen.

Kilder i Klima- og miljødepartementet understreker fredag overfor Bistandsaktuelt at dialogen med Brasil om Amazonasfondet vil fortsette selv om midler foreløpig er lagt på is. I en skriftelig uttalelse skriver KLD: 

«Brasils regjering har gjennom et dekret oppløst styringskomiteen (COFA) og den tekniske komiteen (CFTA)til Amasonasfondet.I øyeblikket har Norge derfor ikke noe grunnlag – verken juridisk eller teknisk – for å foreta den årlige utbetalingen til Amasonasfondet som var planlagt senere i år.Norge har bidratt med 8.3 milliarder kroner til Amasonasfondet siden det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Brasil for å ta vare på regnskogen startet i 2008.Utbetalingene har blitt gjort på grunnlag av verifiserte resultater i form av redusert avskoging. Dialogen mellom partnerne til Amasonasfondet pågår fortsatt.»

 

Styringsregelverket revideres

Norge og Tyskland bidrar med til sammen over 90 prosent av det totale fondet, som forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Av de to landene har Norge gjennom årene vært den klart største bidragsyteren.

Tidligere torsdag bekreftet miljøminister Ricardo Salles til lokal brasiliansk presse at Amazonasfondets regelverk var under revisjon. Han ga samtidig uttrykk for at han ikke var overrasket over Norges frys i overføringer.

Bistandsaktuelt har tidligere omtalt at miljøvernminister Salles ønsket endringer i fondet, ved å endre fondets styret og styrke myndighetenes posisjon i fondet. Både Norge og Tyskland avviste forslagene i et felles brev til Salles. Innholdet i brevet, som i diplomatisk språkbruk var relativt krast, ble lekket til brasilianske medier.

 

Et grønt flaggskip 

Gjennom ti år har Norge samarbeidet tett med Brasil om vern av Amazonas. Amazonasfondet har det siste tiåret vært Norges største enkeltstående bistandsprogram og et «norsk flaggskip» på internasjonale miljøkonferanser.

En rekke statlige etater og kommunale organer, samt organisasjoner og forskningsinstitusjoner i Brasil har mottatt støtte gjennom fondet til ulike miljøtiltak. Til sammen har Norge betalt 8,3 milliarder kroner inn til fondet.

Pengene betales etter oppnådde resultater for redusert avskoging. Fondet har bidratt til å finansiere miljøprosjekter i offentlig og privat regi i delstatene i og omkring Amazonas.

 

Økte 15 prosent på et år

Forskningsorganisasjonen Imazon offentliggjorde fredag nye tall for avskogingen i Brasils del av Amazonas. Den viser at avskogingen totalt var på 5 541 kvadratkilometer - i 12-månedersperioden august 2018 til juli 2019.

Dette representerer en økning på 15 prosent sammenlignet med forrige 12-månedersperiode. Bare i juli i år ble 1 287 km² avskoget, noe som er 66 prosent mer enn i juli 2018.

Imazon benytter seg av et overvåkningssystem kalt Deforestation Alert System (SAD), og er delvis basert på satelitt-bilder. Tallene baserer seg på andre målemetoder og målepunkter enn de som brukes av romforskningsinstituttet INPE, men peker i samme retning: at avskogingen øker kraftig.

SAD er et av de mest brukte systemene for overvåking av avskoging av Amazonas, sammen med Prodes og Deter, som brukes av det nasjonale romforskningsinstituttet INPE, skriver avisen Globo.

Avisen hadde de nye Imazon-tallene som hovedoppslag på sin nettside fredag. Kommentar-feltene under artiklene avslører høyst ulike syn blant leserne på om regnskogen i Amazonas bør bevares eller "utvikles". 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

"Norge er jo det landet som dreper hvaler der oppe ved Nordpolen, er det ikke?"

Jair Bolsonaro, president i Brasil
Publisert: 16.08.2019 11.07.25 Sist oppdatert: 16.08.2019 11.07.25