Represented by ZUMA Press, Inc.  zselect, zwire, 1756526.jpg, zlast24, 20190701_zaa_f109_093.jpg, zagency, zworld, photo

Brasils miljøminister Ricardo Salles har tidligere uttalt seg kritisk om Amazonasfondet. Nå åpner han for å legge det ned. Foto: Aloisio Mauricio / Zuma / NTB scanpix

Han er Brasils miljøminister. Nå sier Ricardo Salles at Amazonasfondet kan bli avviklet

Ryker fondet vil det være det største tilbakeslaget for den norske regnskogsatsingen noensinne, mener Øyvind Eggen. Regnskogfondets generalsekretær sier den norske regjeringen bør presse brasilianske myndigheter ved «å legge både miljø og handel i potten».

Av Espen Røst Sist oppdatert: 04.07.2019 08.40.44

I går møtte Norges og Tysklands ambassadører Brasils miljøminister i São Paulo. Det var etter det hasteinnkalte møtet at Ricardo Salles delte sitt oppsiktsvekkende budskap om at Amazonasfondet – et av de viktigste instrumentene for skogbevaring, og der norske myndigheter har pøst inn milliarder av bistandskroner de siste årene – nå kan bli avviklet.

– I teorien er det mulig, sa Salles, ifølge avisen Folha de São Paulo.

Budskapet, som forsåvidt ikke var nytt – men som i går ble tydeliggjort, har sjokkert både brasiliansk og norsk miljøbevgelse, og sannsynligvis også ledelsen i det norske klima- og skoginitiativet. Den brasilianske avisen melder at en av årsakene til uttalelsen er uenighet – mellom Tyskland og Norge på den ene siden og brasilianske myndigheter på den andre – om styringsstrukturen i fondet.

I mai omtalte Bistandsaktuelt at Ricardo Salles ønsket endringer i fondet, ved å redusere styringskomiteen og styrke føderale myndighets posisjon i komiteen. Både Norge og Tyskland avviste forslagene i et felles brev til Salles. Brevet, som i diplomatisk forstand var relativt krast, ble så lekket til brasilianske medier.

– Ryker fondet vil det være det største tilbakeslaget for den norske regjeringens klima- og skogsatsing noensinne. Fondet er et helt avgjørende for skogbevaring og urfolks rettigheter. Veldig mange av de mest effektive tiltakene for å bevare skog er avhengig av fondet, og mye av dette arbeidet vil kunne bryte sammen om Bolsonaro-regjeringen får det som de vil, sier Øyvind Eggen til Bistandsaktuelt.

 

Møte på kort varsel

Regnskogfondets generalsekretær forteller at representanter fra Norges og Tysklands ambassade ble innkalt til møtet med Salles på kort varsel.

– Da jeg hørte at miljøministeren også hadde kalt inn til pressekonferanse, skjønte jeg at Salles hadde et budskap: Jeg bet negler i hele går.

Ricardo Salles ble utnevnt til miljøminister av president Jair Bolsonaro, som har høstet kritikk for sin miljøfiendtlige politikk. Bolsonaro har nå styrt Brasil i et halvt år og har selv uttalt at han ikke tror at verden står overfor en klimakrise.

Presidenten har ifølge NTB også anklaget brasilianske miljøorganisasjoner for å la seg påvirke av utenlandske interesser, men det som – ifølge de brasilianske organisasjonene – er mest foruroliggende, er at Bolsonaros regjering har opphevet en rekke tiltak som var innført for å beskytte verdens største regnskog. Og nå ønsker altså Bolsonaros miljøminister å endre innrettingen av Amazonasfondet. Også Regnskogfondets leder er bekymret, men sier at det som kom fram på pressekonferansen igår ikke var direkte nytt:

– Det var jo allerede kjent hva Salles og regjeringen ønsker: Å endre fondets innretting slik at sentrale myndigheter får mer makt på bekostning av urfolk, sivilsamfunnsorganisasjoner og delstatsmyndigheter. Antagelig har norske og tyske myndigheter sagt veldig klart nei til å reforhandle avtalen, og der står vi nå.

 

Trusler, som kan bli reelle

– Salles uttalte at det «i teorien» er mulig å legge ned fondet. Teoretisk er jo «alt mulig», hva tror du den brasilianske ministeren egentlig ønsket å si?

– Jeg oppfatter det som en trussel, som kan bli et reelt scenario – men det er langt fra det mest sannsynlige, fordi delstatsmyndigheter i Amazonas har stor nytte av fondet og fordi det finnes mye støtte til skogbevaring i Brasil.

Eggen tror den politiske kostnaden ved å avvikle fondet vil være for høy.

– Men det er altså ikke utenkelig, for dette har ligget der og ulmet lenge.

– Salles flagget allerede i mai at han mente Amazonasfondet ikke bidro til redusert avskoging. Han sa fondets resultater var «tolkning av fakta». Når det snakkes om «endring i innrettingen av fondet», hva betyr det?

– Fondets arbeid med urfolksrettigheter er kanskje det som er minst «trygt», fordi det generelt er større interesse for konkret miljøarbeid enn urfolks rettigheter. Vi ser jo at urfolks situasjon har ikke særlig får mindre og mindre gehør i kongressen.

Eggen tror norske myndigheter nå jobber diplomatisk, i det stille.

– Men sannsynligvis har det ikke skjedd særlig mye. Salles ønsker en endring, mens Norge sier tydelig nei til å endre fondets innretting og avtaleverk. Der står partene, og det er uklart hva som blir neste steg. Norske myndigheter gjør helt rett i å insistere på at avtaler skal følges, sier Eggen.

 

Miljø og handel i potten

– Forsker Einar Braathen uttalte nylig til Bistandsaktuelt at han mente norske myndigheter burde koble klima- og handelspolitikken mye tettere sammen, blant annet for å «legge press» på brasilianske myndigheter. Hva tenker du?

– Det er en god idé. Norge kan legge både miljø- og handelspolitikken i potten og si at dersom Brasil skal være en foretrukken handelspartner, så må Brasil følge avtaler – og ikke minst sin egen miljølovgivning, sier Eggen.

Generalsekretæren håper norske myndigheter i dialogen med Brasil gir klare signaler om at de 100 norske selskapene – med tildels store investeringer i Brasil – også er avhengig av myndigheter som holder avtaler.

– Vi er i tett dialog med de største norske selskapene. Også de er bekymret for den politiske utviklingen. For at de fortsatt skal ønske å investere i Brasil er de avhengig av at Bolsonaro-regjeringen viser ansvarlighet. Seriøse utenlandske selskaper har genuin interesse av god miljøpolitikk fordi det gir konkurranse-fortinn og stabilitet.

– Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa denne uka til Bistandsaktuelt at det kan bli aktuelt å tilbakekalle (ubrukte) penger fra Amazonasfondet..?

– Jeg setter pris på at Elvestuen sier det, men det må være en plan-B. Ministeren må fortsette insistere på at Brasil holder inngåtte avtaler og minne om at det også er relevant for næringssamarbeidet. Plan-B tør jeg ikke helt å tenke på nå.

– Men de omveltningene Bolsonaro har gjort i brasiliansk miljøforvaltning de siste seks månedene styrker vel ikke akkurat troen på plan-A?

– Nei det gjør det ikke. Det betyr at situasjonen fortsatt er kritisk, men jeg tror ikke det er hensiktsmessig å snakke om en plan-B nå.

 

  • Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ønsker ikke å la seg intervjue av Bistandsaktuelt om utspillet fra hans brasilianske kollega Ricardo Salles. Departementet har i stedet sendt ut en pressemelding, der statsråden uttrykker bekymring for det videre samarbeidet (se sidespalte).

Vi må se i øynene at muligheten eksisterer for at fondet avvikles

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har ikke ønsket å stille til intervju i forbindelse med hans brasilanske kollegas oppsiktsvekkende uttalelser om Amazonasfondet. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Espen Røst

Elvestuen: «Norge står ved avtalen»

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er bekymret, men Norge står ved klima- og skogavtalen med Brasil.

Det er budskapet fra Klima- og miljødepartementet (KLD) etter Ricardo Salles´ oppsiktsvekkende uttalelser om Amazonasfondet i går.

Ola Elvestuen har ikke ønsket å la seg intervjue av Bistandsaktuelt, men i en pressemelding heter det at Amazonasfondet har fungert godt fram til nå, fra et norsk ståsted. Departementet påpeker at det har vært presseoppslag om Salles uttalelser om at «det er en fare for at Amazonasfondet kan nedlegges», men at Norge vil videreføre dialogen «direkte med Brasil og ikke gjennom mediene».

Samtidig bekrefter ministeren at det nå er dialog om styringsstrukturen til Amazonasfondet.

«Det vil være et tilbakeskritt dersom fondet, som har vært en inspirasjon for andre skogland, ikke videreføres. Jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal kunne fortsette, men det er ikke aktuelt å gå inn i en samarbeidsform som svekker grunnlaget for vårt partnerskap med Brasil», er budskapet fra Elvestuen.

Han påpeker at det fra norsk side er presisert at ingen endringer kan gjøres i fondets styringsstruktur, uten at Norge gir sitt samtykke:

«Vi kommer ikke til å gå inn for løsninger som undergraver de gode resultatene vi allerede har oppnådd eller som går på akkord med Norges prinsipper for god bistand».

Ifølge pressemeldingen er politisk ledelse i KLD «bekymret for utviklingen i Brasil». Statsråden bekrefter at den norske og tyske ambassadøren i går møtte miljøminister Salles for samtaler om Amazonasfondets framtid:

«Norges målsetting er å videreføre samarbeidet, selv om vi må se i øynene at muligheten eksisterer for at fondet avvikles».

Klima- og skoginitiativet:

  • Det Norske klima- og skoginitiativet ble etablert i 2008.
  • Initiativet er Norges største enkeltstående bistandssatsing, der Norge samarbeider med en rekke utviklingsland om å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger.
  • Målet er å bidra til reduserte klimautslipp fra avskoging eller forringelse av skoger. Samtidig skal hensynet til biologisk mangfolk og lokalbefolkning ivaretas. Dette er anerkjent som et effektivt virkemiddel mot klimaendringer i den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015. Prinsippet kalles REDD+ – Reducing emissions from deforestation and forest degradation, som handler om å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. Ideen med REDD+ er at utviklingsland kan få betalt for klimagassutslippene som unngås ved at de bevarer skogen sin. På den måten vil blir det også mer lønnsomt for utviklingslandene å bevare skogen. Samtidig skal hensynet til biologisk mangfolk og lokalbefolkning ivaretas. Dette er anerkjent som et effektivt virkemiddel mot klimaendringer i den internasjonale klimaavtalen, vedtatt i Paris i 2015. 
  • Siden 2008 utbetalt er det utbetalt om lag 23 milliarder kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse. Pengene har dels gått direkte til samarbeidslandene, dels til regioner og dels til globale initiativer og fond i regi av store institusjoner som FN eller Verdensbanken.
  • Det klart vktigste samarbedslandet er Brasil. Landet er er verdens største regnskogland, og Brasils reduserte avskoging i Amazonas er antakelig verdens største enkeltstående klimatiltak.
  • 8,3 milliarder norske bistandskroner har gått til å bevare brasiliansk Amazonas, hovedakelig gjennom Amazonasfondet.

Publisert: 04.07.2019 08.40.44 Sist oppdatert: 04.07.2019 08.40.44