Flyktninghjelpen har vokst kraftig i mange år og vært "hovedmotoren" bak den sterke veksttrenden for de største norske organisasjonene. Men i fjor flatet veksten ut for organisasjonen. På bildet snakker Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland med Miriam (8) fra Syria, i Bekaa-dalen i Libanon. Foto: NRC / Christian Jepsen 

Bistandsbransjen: Inntektene gikk litt ned i 2018

De største norske hjelpeorganisasjonene hadde i 2018 samlede inntekter på nærmere 10 milliarder kroner. Mye penger, men for første gang på lenge gikk inntektene ned sammenlignet med året før.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 14.08.2019 09.13.22

Årsregnskapene til Norges 10 største internasjonale hjelpeorganisasjoner viser at de i fjor hadde inntekter på knappe 10 milliarder kroner til sammen. 9,97 milliarder kroner for å være mer nøyaktig.

Det er en svak nedgang sammenlignet med i 2017, det året var de samlede inntektene til de 10 største organisasjonene på nærmere 10,15 milliarder kroner.

De ti største er: Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, SOS-barnebyer, Plan Norge, Unicef Norge, Leger Uten Grenser og Strømmestiftelsen.

 

Jevn vekst i 20 år

Fjoråret markerte dermed et brudd med den jevnt økende inntektsvekst-kurven for disse organisasjonene, en vekst som har vedvart mer eller mindre helt siden Bistandsaktuelt begynte å følge bransjen i på slutten av 1990-tallet.

Nedgangen i fjor er imidlertid langt fra dramatisk. For ser man på utviklingen over tid har inntektsveksten i bransjen vært meget sterk i mange år. I 2014 hadde de 10 største organisasjonene samlede inntekter på 7,4 milliarder kroner.  

Og hvis vi går ti år tilbake - til 2009 - var de samlede inntektene på om lag 4,9 milliarder. Siden den gang har altså de samlede inntektene for de største organisasjonene mer enn doblet seg.

 

Flyktninghjelpen: veksten flatet ut

Det er flere grunner til at veksten i bransjen stoppet opp i fjor. Den viktigste årsaken var at flere organisasjoner hadde en inntektsreduksjon, og "storebror" Flyktninghjelpens inntekter i fjor økte ikke nok til å kompensere for dette. 

Inntektene til organisasjonen ledet av Jan Egeland var i 2018 på rundt 4,2 milliarder kroner, en økning på rundt 160 millioner kroner fra 2017. Det er et solid resultat, men representerer en ganske moderat inntektsvekst sammenlignet med tidligere.

Da Bistandsaktuelt i fjor intervjuet Geir Olav Lisle, assisterende generalsekretær i Flyktninghjelpen, om den kraftige inntektsveksten de siste årene  - blant annet inntektsøkning på rundt en milliard kroner fra 2016 til 2017 - påpekte han at krigen i Syria og de regionale konsekvensene av krigen var en viktig årsak til Flyktninghjelpens kraftige vekst. Han sa også følgende: 

– Vi regner med at veksten kommer til å avta. Og det er viktig å få fram at vekst i seg selv ikke er noe mål for oss, utover at økte inntekter gjør oss i stand til å hjelpe flere mennesker. 

Med samlede inntekter på drøyt 4,2 milliarder kroner og rundt 7 700 ansatte er Flyktninghjelpen fortsatt  Norges desidert største internasjonale hjelpeorganisasjon.  

Les også: "Høykonjunktur" i nød har gitt milliardvekst

 

Sammensatt bilde

Ser man på de andre organisasjonene er bildet sammensatt. Store organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors (tallene gjelder for Folkehjelpas og Norges Røde Kors sin internasjonale virksomhet) hadde alle noe lavere inntekter i fjor enn året før.

Norges Røde Kors sine inntekter til internasjonalt arbeid sank med om lag 100 millioner kroner i 2018 sammenlignet med året før.

Tørris Jæger, direktør for internasjonal avdeling i Røde Kors, peker på flere årsaker til dette. 

– Vi ser at det er vanskeligere å mobilisere ressurser for vedvarende kriser enn for naturkatastrofer. Humanitære behov øker og de øker med bakteppe i pågående væpnete konflikter og vedvarende kriser. Vi ser også at stater, lokale myndigheter og organisasjoner i dag er bedre rustet til å både forebygge og håndtere katastrofer slik at omfattende internasjonal respons ikke lenger er regelen, kun ved de virkelig store hendelsene, sier han.

Norsk Folkehjelps inntekter til internasjonal virksomhet gikk ned fra 860 millioner kroner i 2017 til 822 millioner kroner i 2018. I Folkehjelpas årsrapport for 2018 pekes det blant annet på at beslutningen om å ikke lenger ha USAID som giver medførte at Folkehjelpas innsats i Sør-Sudan ble "kraftig redusert".

 Les mer om konflikten mellom USAID og Folkehjelpa her:

Norsk Folkehjelp inngår millionforlik med USAID  

Redd Barnas inntekter ble også noe lavere i fjor enn året før - fra 903 millioner kroner i 2017 til 888 milloner kroner i 2018. I organisasjonens årsrapport forklares nedgangen med at "forsinkelser i enkelte prosjekter og reduksjon i bevilgninger førte til reduserte inntekter fra offentlige tilskudd."

Men det er på ingen måte snakk om betydelige inntektsfall for noen av organisasjonene. For Folkehjelpa og Redd Barna kommer den beskjedne inntektsnedgangen i fjor etter flere år med jevn vekst, mens inntektene til Kirkens Nødhjelp har variert noe de siste 3-4 årene.

 

Godt år for fadderorganisasjone

De to "tradisjonelle" fadderorganisasjonene  - SOS-barnebyer og Plan Norge – hadde begge gode år i fjor og økte sine inntekter til henholdsvis 609 millioner kroner og 593 millioner kroner.

Strømmestiftelsen og Leger Uten Grenser hadde også større inntekter i fjor enn året før.

Unicef Norge har også vokst jevnt over flere år og har nå etablert seg blant de største organisasjonene i landet. De hadde i fjor inntekter på drøyt 206 millioner kroner. Det var riktignok betydelig mindre enn i 2017, men det året hadde organisasjonen TV-aksjonen som alene innbrakte 244 millioner kroner. 

I 2018 var det Kirkens Bymisjon som hadde TV-aksjonen. Siden Kirkens Bymisjon ikke er en del av "bistandsbransjen", bidro det også til å redusere den samlede inntekten til de 10 største internasjonale hjelpeorganisasjonene. 

 

Mindre avhengige av staten

Et annet utviklingstrekk er at de store norske organisasjonene blir stadig mindre avhengige av penger fra norske myndigheter. Rundt 32 prosent av organisasjonenes samlede inntekter – om lag 3,2 milliarder kroner - kom fra statskassa i fjor.

I 2009 kom til sammenligning over halvparten av inntektene fra staten. Så selv om de største organisasjonene fortsatt får store summer fra den norske staten, så er andelen det utgjør av deres inntekter gått ned.

Mange av de store organisasjonene har i dag titalls store givere i tillegg til norske myndigheter, blant de viktigste er EU, FN, Sverige, USA og Storbritannia.

 

Leger Uten Grenser annerledes

Det er stor variasjon i hvor mye de ulike organisasjonene henter fra private givere. Flyktninghjelpen samlet for eksempel i fjor inn 128 millioner kroner fra private givere. Det var ny rekord for organisasjonen, men utgjorde allikevel bare rundt tre prosent av de samlede inntektene.

I den andre enden av skalaen er Leger Uten Grenser som i 2018 samlet inn hver eneste av de 407 millioner kronene de hadde i inntekter fra private givere. 

Organisasjonen har som prinsipp at maks halvparten av inntektene skal komme fra statlige aktører. Siden sommeren 2016 har Leger Uten Grenser sagt nei takk til all pengestøtte fra EU, Norge og flere andre land som støtter flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia-avtalen. 

– Det blir feil for oss å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk, sa programsjef Kyrre Lind i 2016.  

Leger Uten Grenser tar heller ikke i mot penger fra for eksempel USA fordi de mener det vil svekke organisasjonens nøytralitet. 

– For oss er dette veldig enkelt; pengestøtte fra USA og en del andre land vil bety at vi kan få mindre humanitær tilgang – fordi vi ikke lenger vil bli oppfattet som nøytrale. For eksempel i Afghanistan, sa Nils Mørk, daværende kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser, til Bistandsaktuelt i 2018. 

10 på topp 2018

1. Flyktninghjelpen: 4 213

2. Norges Røde Kors: 1 181 (kun internasjonal virksomhet)

3. Kirkens Nødhjelp: 928

4. Redd Barna: 888

5. Norsk Folkehjelp: 822

6 Sos-Barnebyer: 609

7. Plan Norge: 510

8. Leger Uten Grenser: 407

9. Strømmestiftelsen: 213

10. Unicef Norge: 206

 *inntekter i millioner kroner

Kilde: Organisasjonens årsregnskap for 2018

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.08.2019 09.13.22 Sist oppdatert: 14.08.2019 09.13.22