– Stor grad av mistenksomhet kan skape usikkerhet hos lokal stab. Men det kommer også an på formen på varslingen og hvordan revisor går fram, sier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni. 

– Man må unngå at partneren føler seg overkjørt

– Hele organisasjoner bør ikke straffes når enkeltpersoner i eller utenfor organisasjonen gjør noe galt, mener generalsekretær Hjalmar Bø i Digni, misjonens nettverksorganisasjon.

Av Nina Bull Jørgensen og Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 19.02.2019 16.46.12

Han understreker at arbeidet mot korrupsjon er svært viktig. Samtidig ønsker Bø velkommen en debatt om hvordan man skal praktisere den norske null-toleransen parallelt med at man viser respekt for den lokale partneren.

Dignis generalsekretær mener en altfor streng praktisering av nulltoleranse-prinsippet kan føre til at organisasjoner kvier seg for å melde fra, og at norske organisasjoner styrer klar av de mest krevende områdene å jobbe i.

 

Tør man jobbe der nøden er?

– Risikoen for penger på avveie er størst i de fattigste områdene. Faren er at man ikke tør å jobbe der nøden er størst.

Også Digni har hatt tilfeller der lokale partnere er blitt mistenkt etter en varsling, men der det senere har vist seg at mistanken er ubegrunnet. 

– Slike saker er svært krevende å håndtere. Folk føler seg mistenkeliggjort. Samtidig ønsker vi å ta varsler på alvor, sier Bø.

Han forteller at noen av disse sakene har medført frys av pengeoverføringer i en periode. I andre tilfeller har finansieringen fortsatt.

– Det er helt klart at slike saker går utover gjennomføringen av prosjekter. Stor grad av mistenksomhet kan skape usikkerhet hos lokal stab. Men det kommer også an på formen på varslingen og hvordan revisor går fram.

 

Digni føler krysspress

– Tror du noen lokale partnere kan ha opplevd Digni som unødvendig streng i sin praktisering av null-toleransen? 

– Jeg ser ikke bort fra at noen kan ha opplevd oss som strenge. Og det er greit nok. Derimot er det beklagelig om de føler seg overkjørt og ikke lyttet til.

Digni-sjefen sier at organisasjonen i noen tilfeller kan føle et krysspress.

– Vi har jo «et dobbelt  oppdrag». Vi skal både bidra til kapasitetsbygging av partnerorganisasjoner og ha en kontrollfunksjon som forvalter av UD/Norad-midler. Hvis vi ikke helt fra starten av er bevisste og tydelige nok på kontrollrollen, kan det være at lokale partnere plutselig føler at vi får «et annet ansikt», sier Bø.

Det er ikke til å komme utenom at man som giver representerer makt, understreker han.

– Men vi ønsker å utøve denne makten på en måte som gjør at våre partnere føler de blir behandlet med respekt og verdighet, sier Dignis generalsekretær.

 

–  Utfordrende balansegang

– I dag bærer de norske organisasjonene 100 prosent av risikoen for økonomisk mislighold, samtidig som vi samarbeider med lokale organisasjoner i noen av verdens mest korrupsjonsutsatte land. Det er utvilsomt en utfordrende balansegang, sier Gry Ballestad som er leder for utvikling og humanitært samarbeid i Norsk Folkehjelp.

Hun understreker at Folkehjelpen stiller seg bak prinsippet om nulltoleranse for korrupsjon, men ønsker velkommen en diskusjon om hvordan dette skal praktiseres.

–  En viktig del av arbeidet vårt er å styrke lokale organisasjoner og gi dem nødvendig oppfølging for å møte de stadig skjerpede kontrollkravene. Vi skulle gjerne sett at det var større forståelse for at dette også medfører økte kostnader både for oss og våre partnere, sier Ballestad.

Hun understreker at Norsk Folkehjelp har strenge kontrollrutiner, men sier samtidig at det ikke alltid er slik at utbetalinger til lokale partnere stanses selv om det er mistanke om korrupsjon.

 

Ingen automatikk

– Hvis mistanken om korrupsjon kun dreier seg om én eller få personer, er det ikke automatikk i at alle midler fryses. Vi forsøker også å unngå at en mistanke som gjelder noen få får store konsekvenser for nødhjelpsutleveringer eller utbetaling av lønn til lokalt ansatte.

Hender det at dere er for strenge eller overreagerer?

–  Enkelte saker kunne nok vært håndtert annerledes, men det er lettere å se i ettertid når man har alle fakta. Vi bruker erfaringene fra slike saker til å forbedre rutinene våre, og har også god dialog med UD og Norad i slike saker.

Publisert: 19.02.2019 16.46.12 Sist oppdatert: 19.02.2019 16.46.12