Voldsomme protester i gatene har preget hovedstaden Quito de siste dagene. Fotos: David Diaz/ Fluxus Foto 

Portforbud innført i Ecuador etter protestbølge

Ecuadors president Lenín Moreno har innført et nattlig portforbud i «strategiske områder» etter at demonstranter stormet nasjonalforsamlingen tirsdag. Protestene mot fjerning av bensinsubsidier fortsetter.

Av Rebeca Calabria, Lise Josefsen Hermann og NTB Sist oppdatert: 09.10.2019 07.40.14

(Artikkelen er oppdatert 9. oktober med korrigerte priser på bensin og diesel, samt utfyllende informasjon om innholdet i den økonomiske pakken.)

Avgjørelsen kommer etter at en gruppe demonstranter lyktes å komme seg inn i en sterkt bevoktet, men tom kongressbygning i hovedstaden Quito.

Kort tid etter ble de tvunget ut av politi og sikkerhetsstyrker med tåregass.

Portforbudet vil vare fra klokken 20.00 til klokken 5 hver natt, og vil opprettholdes så lenge det hersker unntakstilstand i landet. Beslutningen ble erklært av Moreno torsdag forrige uke.

Ifølge avisa La Hora vil unntakstilstanden vare i 30 dager, ikke 60 som først planlagt, etter en domstolskjennelse.

 

Urfolksgrupper sluttet seg til

Siden slutten av forrige uke har det vært voldsomme protester og sammenstøt i Ecuador mellom politi og demonstranter. Forrige torsdag erklærte Ecuadors president unntakstilstand, men protestene fortsetter. Urfolksgrupper har nå sluttet opp om protestene og truet med å innta presidentpalasset. Også miljøbevegelsen er kritisk til den nye økonomiske politikken til regjeringen.

En person ble drept i løpet av helgen da han ble påkjørt under en demonstrasjon i Azuay i det sørlige Ecuador. Protestene ble utløst av den nye økonomiske pakken til regjeringen der subsidier av bensin er fjernet. Det skjedde med én dags varsel.

Alle skolene i landet holdes stengt tirsdag.

 

Protestene startet torsdag

Fredag morgen like utenfor Ecuadors hovedstad Quito, var det en merkelig stillhet i byen. Ingenting var som det pleier å være. Normalt er det hektisk morgentrafikk, men nå er det nesten ingen biler på veiene. Mange butikker er stengt, og det er bare noen få mennesker i gatene.

Alle skolene var stengt, og de største veiene i hovedstaden og i store deler av Ecuador har vært blokkert siden tidlig om morgenen torsdag 3. oktober. Allerede samme ettermiddag erklærte president Lenin Moreno unntakstilstand i landet i 60 dager.

 

Nest billigste bensin i Sør-Amerika

Unntakstilstanden kommer som en følge av uroen som har oppstått etter at Moreno 1. oktober offentliggjorde den såkalte Paquetazo, en økonomisk krisepakke der blant annet statsstøtten for bensin er fjernet. Ecuador hadde den nest billigste bensinen i Sør-Amerika etter Venezuela. Samtidig vil Ecuador trekke seg ut av Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC).

2. oktober kostet bensinen 1,85 amerikanske dollar pr. gallon (1 gallon = 3,78 liter). Dagen etter, da subsidiene var fjernet, kostet den samme bensinen 2,30 amerikanske dollar. Diesel, som tidligere kostet rundt 1 amerikansk dollar pr. gallon, koster nå over det dobbelte (2,23 dlr.).

Biltettheten i Ecuador - 141 biler per 1000 mennesker (mot 514/1000 i Norge) - er betydelig lavere enn i rike land, men den kraftige prisstigningen forventes å ha stor innvirkning på prisene generelt og levekostnadene for vanlige mennesker i landet. Det er allerede meldt at en bussbillett i Quito vil stige fra 25 til 45 cent – altså nesten en dobling.

Å foreta et slikt inngrep er svært upopulært i befolkningen og førte altså fra torsdag morgen sist uke til voldsomme protester og blokader over hele landet. Urfolksgrupper sluttet seg etter hvert til protestene.

Ifølge innenriksminister Maria Paulo Romo er 477 personer pågrepet for vandalisme og angrep mot andre menneskers eiendom siden da, noe som er et tegn på at Moreno viser muskler og ikke aksepterer protester og kaos i landet.

"La oss unngå at det flyter mer blod. La oss heller søke etter fred i vårt demokratiske land", sa president Lenin Moreno i en tale til nasjonen mandag kveld. I bakgrunnen på de velregisserte tv-bildene sto representanter for militæret og marinen godt synlige. 

Den venstreorienterte presidenten fastslo at å kutte subsidiene på bensin var en historisk beslutning, "som jeg under ingen omstendigheter vil trekke tilbake. Den beslutningen kan sikre oss en sunn økonomi."

Ecuador protest.jpg

 

Del av avtale med IMF

Store deler av befolkningen er imot en beslutning, som også går hardt utover de fattigste. Misnøyen er stor med at subsidiene er blitt borte og at prisene har steget, nærmest fra det ene øyeblikket til det andre.

I tillegg til å droppe statsstøtten til bensin inneholder den økonomiske krisepakken også en rekke andre endringer, som lavere lønninger og mindre ferie til offentlig ansatte.

På plussiden for befolkningen er lavere importtoll på elektronikk, landbruksmaskiner og råvarer til industri- og landbruksområdet. Presidenten lover dessuten at 300 000 fattige familier skal motta 15 amerikanske dollar ekstra per måneden gjennom forskjellige offentlige ytelser. 

 

Sint fruktselger

Patricia Mendoza (34) selger frukt utenfor hovedstaden Quito. Butikken hennes er en av få som fortsatt er åpne. Hun er sint på presidentens Paquetazo:

– Hvordan kan de fjerne subsidiene på den måten? Neste gang jeg skal kjøpe inn frukt, vil alt være dyrere. Og jeg må sette opp prisene på alle varene her i butikken. Man kan da bare ikke gjøre noe sånt helt uten videre. Og så er det unntakstilstanden. Dette er for mye på en gang, sier Mendoza.

Fjerning av bensinsubsidiene er en del av en avtale mellom Ecuador og Det internasjonale pengefondet (IMF). I mars signerte partene avtalen, som sikret Ecuador et lån fra IMF på 4,2 milliarder amerikanske dollar.

I tillegg til å droppe statsstøtten til bensin inneholder den økonomiske krisepakken en rekke andre endringer, som lavere lønninger og mindre ferie til offentlig ansatte, samt lavere importtoll på elektronikk, landbruksmaskiner og råvarer til industri- og landbruksområdet.

Ecuadors statsstøtte til bensin har kostet landet nesten 1,5 milliarder amerikanske dollar (omlag 13 mrd. kroner) i året og har eksistert i 45 år.

 

Kritisk miljøbevegelse

Miljøorganisasjonen Yasunidos, kjent for sin kamp for Yasuni nasjonalpark, sier i en pressemelding at til tross for at de er en miljøbevegelse så støtter de ikke presidentens paquetazo. Organisasjonen mener politikken gjør landets fattige enda fattigere.

«Vi er enige i at det haster med en overgang til å bli et olje- og bensinfritt land, men det må foregå planlagt der man samtidig tar hensyn til behovene til hele befolkningen,» heter det i uttalelsen.

Miljøorganisasjonen mener regjeringen ikke fjerner subsidiene av miljøhensyn, men av rent økonomiske grunner, som en konsekvens av «en uansvarlig politikk som er ført de siste 13 årene».

– Dette er en økonomisk reform, forkledd som grønn, sier Yasunidos.

 

Bolivia var et forvarsel

Ecuador er ikke det eneste landet i regionen som har prøvd å fjerne statlige bensinsubsidier. I desember 2010 prøvde Bolivias president Evo Morales å gjøre det samme med sitt såkalte gasolinazo. Bolivia har nesten like billig bensin som Ecuador hadde før 3. oktober. Fjerningen av bensinsubsidiene varte i én uke i Bolivia. Det var voldsomme protester i gatene i julen 2010, og folket klarte nesten å avsette Morales. Etter en uke med dramatiske og voldelige protester droppet presidenten forslaget.

Situasjonen i Ecuador er også et resultat av politiske spenninger i landet og regionen. Selv om Lenin Moreno representerer samme venstreorienterte parti som tidligere president Rafael Correa, har de to kommet på kant med hverandre, og også partiet er splittet. Mange av Correas støttespillere kaller Moreno for El Traidor (forræderen). Correa var en del av den såkalte venstreorienterte bølgen i Latin-Amerika, og i hans tid begynte Kina med vesentlig økonomisk støtte til landet, noe som også er tilfellet i Bolivia.

Lånepakken fra IMF er et uttrykk for at Lenin Moreno søker støtte i USA og låner penger derfra i stedet for Kina. Dette er et vesentlig skifte i politikken i Ecuador.

De voldsomme protestene i landet er også et uttrykk for en generell misnøye med president Moreno. Mange ser den nye situasjonen som en mulighet til å vise sin utilfredshet. En stor stigning i bensinprisene vil sannsynligvis føre til store prisstigninger generelt og dermed påvirke alminnelige ecuadorianere.

 

Sterkeste protester på mange år

Parlamentsmedlem Gabriela Rivadeneira og andre medlemmer som støtter Correa, har krevd nyvalg før tiden på grunn av situasjonen.

Ifølge organisasjonen Fundamedios har minst 20 fotografer og journalister blitt overfalt av politiet etter å ha dekket protestene i Ecuador. Det er også meldt at 21 politimenn er skadet. Protestene mot Lenin Morenos Paquetazo er en av de største krisene i Ecuador de siste årene. For noen år siden var det sterk politisk uro i Ecuador, og adskillige presidenter er blitt avsatt. 

 

Urfolksgrupper deltar

Urfolksgrupper har sluttet seg til protestene og har ankommet hovedstaden Quito fra de sørlige provinsene. Ifølge den indianske paraplyorganisasjonen CONAIE regner de med at 20 000 urfolk vil delta i demonstrasjonene i Quito de kommende dagene.

CONAIE krever at president Lenin Moreno trekker sin paquetazo tilbake. Organisasjonens leder Jaime Vargas, har uttalt at  "hvis det er nødvendig så inntar vi presidentpalasset og nasjonalforsamlingen." 

Mandag ble presidentpalasset Carandolet og nasjonalforsamlingen i Quito evakuert, mens president Moreno ble fløyet til Ecuadors største by, kystbyen Guayaquil. Der befinner han seg nå sammen med visepresidenten og lederne for militæret.

Historisk har urfolksorganisasjoner i Ecuador spilt en sentral rolle i forbindelse med å styrte presidenter.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.10.2019 17.26.40 Sist oppdatert: 09.10.2019 07.40.14