Copyright 2018 The Associated Press. All rights reserved.

Jemen var et av landene der forholdene for barn var blant de verste i verden og der menneskers humanitære rettigheter stadig blir brutt. Foto: AP/ NTB scanpix

Eriksen Søreide: Vi må stadig oftere kjempe for humanitærrett

Forsvar av det bestående, ikke dristighet og høye ambisjoner. Dette må nå være tilnærmingen når humanitære spørsmål diskuteres internasjonalt, fastslo utenriksminister Ine Eriksen Søreide under et seminar i Arendal mandag.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 13.08.2019 07.58.26

Utenriksministerens hjertesukk om verdenssituasjonen kom under et seminar om beskyttelse av barn under krig, arrangert av Redd Barna. Hun beskrev en virkelighet der internasjonale normer, avtaler og traktater er under angrep fra land som har interesser i å unngå oppmerksomhet om egne overgrep. 

– Vi står overfor en beskyttelseskrise innen humanitært arbeid, der barn er de som er uforholdsmessig sterkt berørt, sa Eriksen Søreide.

Hun fastslo at dette både var synlig på bakken og i internasjonale debattfora. Utenriksministerens og Norges oppgave er nå i mye større grad enn før å beskytte det eksisterende status quo.

 

Fare for tilbakeslag

– Internasjonale humanitær lov er under angrep. Vi ser at språkbruk og innhold blir forsøkt endret for å svekke lovverket. Å ta opp til diskusjon eksisterende lovverk med sikte på forbedringer og høyere ambisjoner er i dagens situasjon farlig. Det er jo lett å tro at utviklingen på dette området må gå framover, men det kan like godt ta to - tre skritt bakover, sa hun.

Eriksen Søreide mente likevel at Norge hadde en rolle å spille på det humanitære området. 

– Vi må i større grad se hvordan vi kan gå foran og finne praktiske løsninger som fungerer på bakken, heller enn å ta de store diskusjonene internasjonalt, sa hun.

Utenriksministeren viste til Norges arbeid med Safe Schools-erklæringen som “en relativ suksess”.  En rekke land har undertegnet erklæringen, og blant underskriverne har militær bruk av skoler gått kraftig ned, ifølge Redd Barna. 

 

Kreativ nytenkning

Helen Durham, leder av Law and Policy-seksjonen i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), deltok også på seminaret - som ble ledet av Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange.

– Hvilken rolle kan et lite land som Norge spille i internasjonale fora, spurte vi Durham.

– Norge er en leder innenfor globale humanitære spørsmål, og har ved flere anledninger vist at det går an for et lite land å ha innflytelse, gjennom kreativ nytenkning. Safe Schools-initiativet er et slikt eksempel, sier Durham.

Hun mener Safe Schools-erklæringen har vært et viktig vedtak, og viser til bred oppslutning internasjonalt.

– Det har blant annet vært viktig som et eksempel på praktiske internasjonale retningslinjer som land kan rette seg etter, og det er egnet som et debatt- og samtalegrunnlag overfor ulike aktører i landene. Det er nå tydelig fastslått at skoler ikke kan være militære mål, sier hun.

 

420 millioner

Redd Barna la tidligere i år fram rapporten Stop the War on Children - https://www.stopwaronchildren.org/. Der framgikk det blant annet at 420 millioner barn - nær en femdel av verdens barn - lever i konfliktområder. Dette er en økning på nær 30 millioner siden 2016.

En ny analyse fra Redd Barna viser at antallet “grove overgrep” mot barns rettigheter under konflikt er nær tredoblet siden 2010. Eksempler på grove overgrep er drap, lemlestinger, angrep på skoler, seksuelle overgrep, rekruttering og bruk av barnesoldater og bortføringer, samt å nekte ofre tilgang til humanitær hjelp.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.08.2019 07.58.26 Sist oppdatert: 13.08.2019 07.58.26