AFP or licensors  politics, diplomacy, Horizontal, vote

Etiopias statsminister Abiy Ahmed har inspirert frihetssøkende personer i både Etiopia, Sudan og Eritrea. Foto: AFP/ NTB scanpix

Etiopias statsminister – en fredspris verdig?

Etiopias statsminister Abiy Ahmed er blant favorittene til å vinne årets Nobels fredspris. – Han ser allerede fram til å få det, sier en av landets mest kjente statsvitere. Men spørsmålet om Abiy fortjener æren lar han henge i luften.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 03.09.2019 14.34.00

Siden Abiy Ahmed overtok makten i Etiopia i april fjor, har politiske reformer og en demokratisk optimisme bølget gjennom landet. Politiske fanger er satt fri og fredssamtaler startet med naboen i nord, Eritrea. Væpnede opprørsgrupper har fått lov til å vende hjem. Dette er grunn til at Abiy er nominert til årets Nobels fredspris.

– Folk som meg er kanskje veldig kritiske til Abiy, men han er fortsatt den mest populære lederen i regionen. For Etiopia vil det være en pluss om han får prisen. Selv ser han fram til det, sa Abdeta Dribssa Beyene, direktør for Center for Dialogue, Research and Cooperation i Addis Abeba. Denne uken holdt han et seminar på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

 

Grensene lukket, igjen

Halvannet år med Abiy ved roret har endret det politiske kartet i Etiopia og dynamikken på Afrikas horn. Optimismen han skapte de første månedene med sin personlig drivkraft har begynt å dabbe av. Politisk reform og brutal maktkamp er to sider av samme sak i Etiopia.

Smilene som hans fredsinitiativ vakte da han omfavnet Eritreas president Isaias Afewerki har forsvunnet. Grensene som ble åpnet mellom de to landene er igjen stengt. Politiske reformer har uteblitt i Eritrea.

– Isaias har igjen stengt døren inn til Eritrea. Han er fortsatt sint og har ikke tilgitt Den afrikanske unionen eller den regionale samarbeidsorganisasjon IGAD for å ha innført sanksjoner mot Eritrea, sa Abdeta Beyene.

Åpningen av grensen mellom Etiopia og Eritrea viste hvor svak Eritreas økonomi var. Selskapet Red Sea Company, som eies av statspartiet i Eritrea, tapte såpass med penger i konkurransen med etiopisk næringsliv at president Isaias så seg nødt til å stenge grensene igjen, mener direktøren.

 

Utfordringer

Det er likevel på hjemmebane at Abiys utfordringer står i kø. Etiopia har siden den marxistiske juntaen (Dergen) ble styrtet i 1991 vært ledet av Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPLDF) med det tigrayfolkets TPLF som det dominerende partiet.

Med Abiys maktovertakelse har makten flyttet fra Tigray-provinsen nord i landet sørover. Koalisjonen preges nå av indre maktkamper både innad og mellom de fire regionale partiene for tigreanere, de sørlige nasjoner, amharer og oromoer.

– Å forandre på de politiske rammene er ikke lett. Det er en pågående maktkamp, sa Abdeta Beyene.

– Statsminister Abiy har oppnådd mye, kanskje for fort.

Han mener at regjeringen er nødt til å få fortgang i endringen av undertrykkende lover, bedre rettsapparatet, styrke sivilsamfunnsorganisasjoner og mulighetene for uavhengige medier.

Samtidig er det over hundre opposisjonspartier på banen, ofte med overlappende agendaer.

 

Tre millioner er fordrevet

Uroen i landet mellom og innad i de ulike regionene førte i fjor til at nærmere tre millioner mennesker ble internt fordrevet. Noen av dem har begynt å vende hjem, men frykten sitter i. Stadig mer ulovlige våpen har havnet hos etnisk baserte militsgrupper rundt om i landet.

– Etnisk baserte nasjonalister fortsetter å trosse statsministerens oppfordring om pan-etiopisk enhet, sa direktøren.

Abiy har lovet at det skal holdes demokratiske valg neste år.

– Uten at det holdes valg i 2020 har ikke Abiy lenger legitimitet. Uten valg er det fare for at Etiopia går i oppløsning. Situasjonen vil bli farlig, sa Abdeta Beyene.

Han tror at statsminister Abiy vil gå til valg som EPRDF-kandidat og at det vil gi han mulighet til å styre den videre utviklingen av grunnloven i landet.

 

Abdeta Dribssa Beyene er administrerende direktør ved Center for Dialogue, Research and Cooperation i Etiopia. Han har tidligere jobbet for det etiopiske utenriksdepartement.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.09.2019 14.34.00 Sist oppdatert: 03.09.2019 14.34.00