Presse- og ytringsfriheten økte i en periode etter at statsmininster Abiy kom til makten. Nå mener utgiver Eskinder Nega at rommet for frie ytringer igjen har blitt mindre. Foto: Terje Skaufjord 

Etiopisk opposisjonell: – Ytringsfrihet har fortsatt magre kår

Han er blitt kalt forræder, spion og terrorist og er en av Etiopias mest kjente publisister. Han har sittet mer enn åtte år i fengsel. Eskinder Nega (51) tar plass bak et ørlite skrivebord presset inn på de seks kvadratmeterne han med et ironisk smil kaller "executive office" og erklærer seg som en dedikert opposisjonell. – Jeg er en mann som protesterer, sier han.

Av Elisabeth Eide, i Addis Abeba Sist oppdatert: 06.09.2019 11.00.53

Da Abiy Ahmed tok over som statsminister i Etiopia i fjor, var forventningene store.

I starten var det også flere gode nyheter. Han slapp Nega og flere tusen andre politiske fanger ut i frihet, han utnevnte en rekke ministre (halvparten kvinner, inklusive en kvinnelig president). Pressefrihet skulle det bli, og 2018 ble det første året på svært lenge uten etiopiske journalister i fengsel.

Noe av det første Nega gjorde var å starte en kritisk ukeavis, med samme navn som avisen han ga ut i 1993, da han hadde vendt hjem fra studier i USA. Ethiopii heter den og kommer foreløpig i begrenset opplag. Nylig tok han også initiativ til en uavhengig, privat og kommersiell TV-kanal.

Han hadde møysommelig sanket støtte fra en rekke investorer, men da han skulle lansere kanalen under en pressekonferanse på et av Addis Ababas bedre hoteller, ble begivenheten fysisk blokkert. Dette gjorde de fleste investorene engstelige, og kanalen strandet. Ukeavisen holder imidlertid stand.

– Myndighetene sto bak inngrepet mot pressekonferansen. Men de har ikke sagt et ord. Det er ikke lett å publisere i Etiopia. Trykkeutgiftene har steget med 30 prosent. Ingen tør å reise kritikk mot korrupsjon, sier Nega.

Etter det mange kalte et kuppforsøk i juni, ble internett stengt for en periode. Facebook har lenge vært utilgjengelig, men de IT-smarte kommer inn via VPN. – Det er veldig deprimerende at regjeringen slår ned på budbringerne i stedet for å ta en politisk diskusjon.

 

Én mann kan ikke skape demokrati

Har Eskinder Nega, som har fått en sterk stemme i internasjonale medier etter løslatelsen, snakket med den nye statsministeren, som så hardnakket har uttrykt sin støtte til demokratiet?

– Nei, ikke hittil, sier han.

– Jeg er skeptisk til regjeringen, men ikke spesielt til Abiy Ahmed. Når jeg studerer ansiktet hans, ser jeg godvilje. Jeg vil gjerne fortsette å tro på ham. Men overgangen til demokrati krever mer enn et enkeltmenneskes godvilje.

AFP or licensors  award, Horizontal, rights, media

Statsminister Abiy Ahmed snakker varmt om ytringsfrihet, men i praksis lar det venter på seg. Foto: NTB scanpix

Pressefriheten, som har blomstret, relativt sett, siden Abiy kom til makten, møter igjen problemer. Tre journalister ble fengslet på forsommeren og anklaget for terrorisme etter det Nega kaller «det såkalte kuppforsøket» i juni. Uttrykket såkalt bruker han fordi han mener drapene på en regionleder og noen ledende offiserer langt fra hadde alle kuppforsøkets kjennetegn:

– Vi så ingen forsøk på å kontrollere mediene, infrastrukturen, eller regjeringskvartalene.

Nega understreker at han er lite begeistret for konspirasjonsteorier, men hevder at fraksjoner innen de ulike partiene som utgjør regjeringskoalisjonen, tjener på å oppgradere det som skjedde disse junidagene til et forsøk på statskupp.

– Det var regjeringen, ikke de regionale myndighetene, som brukte begrepet. Jeg tror statsministeren er smart nok til å gjenkjenne et virkelig kuppforsøk, sier han.

 

Etnisitetspolitikk

Statsminister Abiy Ahmed må slite med opposisjonelle i Tigray, der TPLF (Tigray People’s Liberation Front) styrer. TPLF dominerte regjeringskoalisjonen fra Dergens terrorregime falt i 1991 og fram til i fjor da Abiy overtok makten. Abiy må også slite med kritikere fra amhara-folket, og dessuten mange oromere, den mest folkerike etniske gruppen. Hvordan forene et land som så lenge har slitt med regionale og etniske skiller?

– Det er vanskelig å unngå etnisitetspolitikk i Etiopia. Regional selvbestemmelse har vært en del av kjernen her, mer enn i noen andre land.

Selv har Nega engasjert seg med krav om autonomi for hovedstaden Addis Ababa. Det betyr i praksis at hovedstaden blir en egen region, og ikke – som den geografiske beliggenheten ellers kunne tilsi – innlemmet som en del av Oromia-regionen.

– Vi ber ikke om en amharisk stat, sier han, men at hovedstaden skal være uavhengig. Det fins oromo-ekstremister som krever Addis Ababa og som dermed vil revidere en lang og unik historie. De vil gi amhara-folket mulighet til å være her som et privilegium, ikke som en rettighet. Addis Ababa har lenge vært en amharisk-talende by, omgitt av oromere.

 

Sønnen ble født i fengsel

Nega har eksamener fra universiteter i Libanon og USA og kunne sikkert ha gjort en internasjonal karriere. Men to år etter Dergens fall (1974 – 1991, perioden kalt den røde terroren, et såkalt marxist-leninistisk regime støttet av Sovjetunionen), dro han tilbake til hjemlandet for å bidra til gjenreisning av demokratiet.

– Jeg var ung, kritisk og uavhengig og stilte spørsmålet om hvorfor man ikke kunne kritisere regjeringen. Jeg var ikke umiddelbart politisk, og som tenåring drømte jeg slett ikke om å bli journalist. Men det fantes et tomrom.

Han var 22 år gammel og publiserte Ethiopiis og seinere Satenaw. Etter et svært omstridt valg i 2005, havnet han og tusener andre i fengsel, anklaget for «forræderi og konspirasjon mot nasjonen». Serkalem Fasil, skribent og gift med Nega, havnet også bak murene.

– Ifølge Hegel strever hele menneskeheten mot det samme målet, frihet fra tyranniet. Det, og gjensidig forståelse. Men alle autoritære land krenker ytringsfriheten. Mediene her er fremdeles i sin barndom, konstaterer Nega tørt.

Under fengselsoppholdet, hans første, fikk paret en sønn.

– Vi sonet ikke sammen, men jeg fikk beskjed om fødselen etter et par timer. Gutten var født for tidlig, og trengte kuvøse. Men det fikk han ikke. Jeg mener han overlevde ved et medisinsk under, Gud må ha grepet inn.

Mot slutten av 2007 slapp Nega ut igjen, fradømt retten til å publisere. Han kompenserte med å ta nettet i bruk og fortsatte å være en kritisk stemme. Så lenge det kunne vare. Andre gangen han ble fengslet var mot slutten av statsminister Meles Zenawis regjeringstid. Året var 2011, og han hadde publisert en kritisk spalte om bruk av terrorloven av 2010 for å fengsle journalister.

– Jeg ble selv et av lovens første offer.

Nok et ironisk halvsmil.

 

År uten bøker

I januar 2012 ble han dømt til 18 års fengsel. Han sonet seks og et halvt år før han slapp fri som en del av statsminister Abiys amnesti.

– I fengselet var hver dag en kamp. Gruppen jeg satt sammen med, ble behandlet som trøbbelmakere. Vi overlevde ikke minst på grunn av Bibelen. Jeg leste i Det nye testamentet hver eneste dag. Andre bøker hadde vi knapt, papir og penn fikk vi heller ikke tilgang til, og besøksordenen var svært restriktiv. Tenk deg, år uten bøker! Stadig ble jeg forsøkt presset til å innrømme usannheter. De ville at jeg skulle undertegne en tilståelse om at jeg hadde vært medlem av en terrororganisasjon.

Den syriske forfatteren Mustafa Khalife, som sonet 14 år i hjemlandet under groteske forhold, forteller i sin roman Skallet om den dagen da noen avissider landet i en celle han delte med et par hundre andre. Disse papirflakene ble en stor skatt for de mange lesesultne fangene. Hvordan klarte Nega og medfangene seg uten nyhetsmedier i så mange år?

– Vi var fire i cella og fikk besøk av familiemedlemmer. Slik fikk vi nyheter to ganger i uken servert muntlig. Men bøker ble konfiskert.

Etiopia media NTB.jpg

 

Internasjonal støtte

Han kjenner til at all slags tortur ble brukt mot fangene. Den mest ‘populære’ metoden var slag mot fotsålene. En somalier i cellen ved siden av min ble dengt så kraftig og ondskapsfullt at han døde. Selv ble Nega aldri torturert.

– Til det var jeg for kjent. Kampanjer fra Amnesty, Human Rights Watch, PEN og CPJ (Committee to Protect Journalists) gjorde sitt, selv om fangene sjelden fikk hilsener direkte fra aktivistene. Familie og venner mottok dem, vis radio og sosiale medier og formidlet videre. - De betød kolossalt for oss.

På tross av mye internasjonal støtte og omtale regner han seg som lite betydelig i etiopisk sammenheng. Om det er beskjedenhet eller realitet, er vanskelig å avgjøre. Men han insisterer: «Here, I am a small fish!»

For tiden er kona Serkalem Fasil og sønnen i USA. Eskinder Nega kunne også hatt et liv der. Han savner dem, men ser ikke for seg et liv i eksil. Til det er utfordringene i hjemlandet for store. Kritiske røster kaller ham en politisk aktivist, snarere enn en journalist. Det tar han med ro.

– Overalt der det ikke fins demokrati, er aktivisme viktig. Vi må kjempe for å kunne arbeide som journalister. Jeg håper mørket ikke svelger lyspunktene. Demokratiet er vårt oksygen!

Jeg har et desperat håp om at den demokratiske overgangen skal lykkes. Alternativet er fryktelig.

Eskinder Nega

Les mer om ytringsfrihet i Etiopia

Om journalist i Negas avis Ethiopiis, Mesganaw Getachew, som ble arrestert 9. august, for å filme utenfor et rettslokale. Committee to Protect Journalists arbeider for å få ham løslatt.

 

Om arrestasjoner av journalister i Sør-Etiopia.

 

Om sanksjoner mot sosiale medier og internettbruk:

In Ethiopia disinformation spreads through facebook live as political tensions rise

Months after pledge to open internet Ethiopia disrupts connectivity amidst communal violence tension

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.09.2019 11.00.53 Sist oppdatert: 06.09.2019 11.00.53