På flukt i egen by

Marawis store moske er det eneste som ikke ligger i ruiner etter slaget for to år siden.

IS er sterkere enn noen gang i Sørøst-Asia. Etter kampene i byen Marawi på Mindanao i Filippinene for to år siden advarer eksperter mot en ny terrorbølge. Bistandsaktuelt har besøkt ruinbyen Marawi, der store deler av lokalbefolkningen tvinges til å leve som internflyktninger i sin egen by, med forbud mot å vende tilbake til sine hjem. Det skaper sinne, og får mange til å spå en bølge av nye IS-angrep.

Av Andreas Staahl og Lennart Hofman (tekst og foto) Sist oppdatert: 01.04.2019 12.11.09

«Stengt. Krigssone» står det på skiltet foran ruinene av det som var sentrumsområdet i Marawi. Folk i byen kaller det Ground Zero.

Fra et tak på den andre siden av elva ser Saawiya Ibrahim Amate (48) ut over sin ødelagte by. Hun peker på den gamle moskéen, som på mirakuløst vis overvelde fem måneders kamper. Huset hennes ligger like i nærheten. Der ble hun født, akkurat som foreldrene, besteforeldrene og mange generasjoner før det.

– Hele livet mitt finnes der, men jeg får ikke dra dit, sier hun med tårer i øynene. 

Amate er en av de over 230 000 menneskene som fortsatt lever som internflyktninger etter kampene mellom Den islamske staten (IS) og filippinske regjeringsstyrker i Marawi for halvannet år siden.

Saawiya Ibrahim Amata står noen kvartaler unna sitt hjem - men får ikke vende tilbake.

– Hele mitt liv ble ødelagt på noen timer, og nå kan jeg bare stå her og stirre mot hjemmet mitt.

Men hennes sorg har etter hvert gått over til sinne. Hun, og mange andre, legger ansvaret på regjeringen. Den har ikke hørt på advarsler og tatt IS tilstrekkelig på alvor.

– Vi muslimer har alltid vært glemt av regjeringen i Manila. Om de bare hadde lyttet til folket i Marawi hadde dette aldri skjedd, erklærer hun.

Det er en holdning som deles av mange muslimer i det sørlige Filippinene, en region som i årevis har havnet bakerst i køen i den økonomiske utviklingen. Det har fått mange, særlig unge, til å radikaliseres.

– Det er for sent å hindre vår skuffelse, alt er allerede ødelagt. Mange flere vil slutte seg til opprørerne om vi ikke får komme hjem snart, sier Amate mens hun langsomt klatrer ned fra taket.

 

Det nye kalifatet i Sørøst-Asia

Kampene om byen Marawi brøt ut 23. mai 2017. Krigere fra den lokale Abu Sayyaf-geriljaen, under kommando av til da ukjente Isnilon Hapilon, angrep filippinske sikkerhetsstyrker ved en veisperring like utenfor byen. De fikk følge av et hundretall væpnede IS-allierte jihadister, og i løpet av noen timer hadde de drevet ut hæren og tatt over store deler av byen.

Angrepet var ingen tilfeldighet. Hapilon og andre lokale jihadister, ledet av brødrene Omar og Abdullah Maute, hadde i lang tid forberedt angrep for å ta over Marawi. De ble finansiert med 1,5 millioner dollar fra IS-ledelsen i Syria og Irak.

I det sørlige Fillipinene råder fortsatt militærlover. Det er veisperringer overalt.

Nyhetene om angrepet ble nesten umiddelbart spredt via meldingstjenesten Telegram, som ofte brukes av IS-tilhengere. Meldingene kom som et sjokk på Filippinene – og resten av verden. IS mente alvor i Sørøst-Asia. Det svarte flagget var heist i Marawi City. IS’ selvutnevnte kalif Abu Bakr al-Baghdadi utnevner Hapilon som «emir» av IS i Sørøst-Asia – trolig et første skritt mot å anerkjennes som en del av det såkalte kalifatet. Krigere fra hele regionen oppfordres samtidig til å reise til Filippinene og støtte kampen.

Kort tid etterpå erklærer president Rodrigo Duterte militær unntakstilstand i det sørlige Filippinene, og innleder massive flyangrep for å vinne tilbake initiativet i kampene. Nesten 300 000 mennesker tvinges på flukt, og store deler av Marawi raseres til grunnen.

Til slutt, etter fem måneder, rømmer de siste jihadistene fra Marawi.

Men over ett år etter er fortsatt 230 000 mennesker hjemløse, ifølge Røde Kors. De fleste bor hos slektninger eller i leirer for internflyktninger bare noen kvartaler fra sine gamle hjem. Myndighetene skylder på udetonerte bomber og miner, som det tar tid å rydde unna.

Et propagandabilde fra IS. Det kan likevel ikke benektes at mange muslimer på Minadanao støtter de IS-allierte gruppene.

En tikkende bombe

Men hva skal de vende tilbake til? Byen ligger i ruiner.

– Alt er ødelagt, hele vårt liv ligger i ruiner, sier Amate før vi skilles.

Men regjeringen vil bygge opp byen igjen – med hjelp av kinesiske investorer. Det finnes ambisiøse planer om å bygge opp bysentrum til et Dubai-liknende handelssenter for regionen.

Planene er møtt med sinne blant innbyggerne. Byens muslimske majoritet mistenker regjeringen for å se raseringen av byen som en mulighet til å drive folk fra hus og hjem og i stedet la utenlandske forretningsfolk ta over byen.

Men få våger å si det åpent. De militære lovene gjelder fortsatt, og du kan bli arrestert og til og med drept uten å ha gjort noe kriminelt.

– De som har kommet med åpen kritikk har fått tekstmeldinger der de trues med arrestasjon, forteller Drieza Lininding, leder for den lokale fredsorganisasjonen Moro Consensus Group.

Vi møtes på en kafé i byen Iligan, noen mil fra Marawi. Han er en av de få som fortsatt våger å kritisere regjeringen. Med spent blikk gnir han nervøst hendene mot hverandre.

– Byen min er for viktig til at den skal forsvinne, sier han.

– Marawi er vår identitet. Vi kan ikke bare starte på nytt et annet sted. Vi har sagt til regjeringen at rehabiliteringen må bygge på folkets vilje, som vi hadde det før. Verken mer eller mindre.

Uroen over byens framtid er resultat av mangeårig mistillit mot regjeringen, fortsetter han. Han mener regjeringen brukte uproporsjonal vold da de gjenerobret byen: skoler, sykehus og det meste annet ble ødelagt, noe han tror var for å berede grunnen for framtidsplanene.

Om myndighetene ikke tar disse problemene på alvor kan det gå galt igjen, advarer Lininding.

– Mange vil slutte seg til terroristgrupper for å hevne det vi mistet i Marawi. Jeg ser det som en tikkende bombe – IS vokser jo raskt nå.

 

Hvem tjener på kaoset?

Om det stemmer er vanskelig å si.

IS led store tap i Marawi, og mange av lederne ble drept, blant dem Hapilon og Maute-brødrene. Dessuten samarbeider flere land i Sørøst-Asia nå for å hindre at IS styrker seg i regionen. Nabolandene har daglige fly- og sjøpatruljer på Suluhavet, og etterretningstjenestene utveksler informasjon med hverandre.

Og selv om kampene i jungelområdene i regionen blir stadig hardere, og bombeangrepene mer vanlige, hevder hæren at de vinner terreng, ifølge Gerry Besana, talsmann for den filippinske hæren.

Men det er delte meninger om hvem som tjener på kaoset.

I ett tomt klasserom på Mindanao State University møter jeg statsviteren Octavio Dinampo. Det som i utgangspunktet var en lokal konflikt fikk raskt internasjonal karakter da IS for noen år siden sendte en delegasjon for å rekruttere Hapilon.

– Da han sverget lojalitet til IS i 2014 fikk han mye penger. De bruktes til å finansiere slaget om Marawi, skaffe våpen og rekruttere nye medlemmer.

Og han lyktes.

Hapilon klarte å forene de tidligere splittede islamistene i regionen på tvers av klansskiller og lokale interesser. Mens gruppene tidligere for det meste besto av fattige med lite utdanning, rekrutterte de nå unge, ideologisk motiverte muslimer fra middelklassen.

Dinampo mener krigen i Marawi var et stort skritt fram for ekstremistene. På grunn av den internasjonale oppmerksomheten har utenlandske jihadister fra Syria og Irak reist til Filippinene. Ifølge han er de i hovedsak engasjert i rekruttering i de vestlige provinsene på Mindanao.

– De er ikke så mange, men de bærer på en farlig ideologi. De siterer fra Koranen om martyrdom og jomfruer i paradiset, og overbeviser dermed mange ungdommer. Og du kan se hvor vellykket det har vært til nå, sier han, og holder en finger i lufta.

– Mange her omkring gjør ofte dette tegnet. Det betyr at det finnes bare en Gud, og Muhammed er hans profet. Og det finnes bare en mujahedin, og der er IS.

Soldater patruljerer langs en strand. Mange av jihadistene kommer sjøveien.

Håpløshet

Mørket er i ferd med å senke seg over taket på universitetsbygget noen kilometer fra Marawi sentrum. Noen studenter sitter fortsatt med blikket rettet mot ruinene. Tause drømmer de om at de en gang skal få komme hjem igjen. Selv om det kommer til å ta tid.

En av dem er Suharto Burungawan. Han ser oppgitt på meg når jeg spør om han tror han snart skal få komme hjem igjen.

– Til huset vårt? Det tror jeg ikke. Jeg leste på Facebook for noen timer siden at gjenoppbyggingen av Marawi er utsatt igjen, til juni. Det er blitt endret så mange ganger at jeg tror vi må regne med at det vil ta mange år, sier han med et sukk.

Gjennom kameralinsen vender han igjen blikket mot ødeleggelsene.

– Jeg bruker kameraet mitt for å se hva som hender der nede. Det er blitt en vane, å komme hit for å se ned på Marawi sentrum. Vi har bodd der siden vi ble født, det er det eneste stedet vi kjenner til. Vi savner det, sier han, med en tåre nedover kinnet.

Suharto, Amate og 230 000 andra må fortsatt leve i uvisshet, bare noen kvartaler fra hjemmene sine. Mange av dem er gått lei av å vente.

 

Se tidligere video om IS-innflytelse i Fillipinene:

En reise i IS-land

De svenske frilansjournalistene Lennart Hofmann og Andreas Stahl (foto) tar oss inn i småstedet Butig i det sørlige Filippinene der ekstremistbevegelsen Den islamske staten er på frammarsj.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.04.2019 12.11.09 Sist oppdatert: 01.04.2019 12.11.09