Filmen «One Child Nation» er en fortelling om Kinas omstridte ettbarnspolitikk.

«Film fra Sør» vil gjøre det kult å se film alene

Synes du det er litt kleint å gå på kino alene? «Film fra Sør» lanserer for første gang en egen singel-dag. Der kan du se filmen Monos om to tenåringer i borgerkrigens Colombia. Og hvis du savner noen å snakke med, blir det «speed friending» etterpå.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 31.10.2019 07.47.53

Film fra sørs «Single day» arrangeres mandag 11. november på Vega Scene i Oslo. 

– Single's Day oppsto i Kina på 90-tallet og feires hvert år 11. november. Det er en merkedag som har begynt å spre seg over hele verden, og ligner dager som Black Friday og Valentines Day. Hovedtanken er at man skulle feire det å være singel, sier Johanne Svendsen Rognlien, festivalens markeds- og kommunikasjonskoordinator.

– Siden vi er en filmfestival, synes vi det hadde vært morsomt å gjøre en filmvri ut av konseptet. Altfor få går på kino alene, litt som at få spiser middag ute på byen alene. Derfor sier vi: Denne dagen skal du ikke være redd for å gå på kino alene!

Svendsen Rognlien mener for øvrig at Monos er en av festivalens beste filmer. Filmen, laget av brasilianskfødte Alejandro Landes, følger en gruppe tenåringer i en paramilitær gruppe i det colombianske fjellandskapet. 

monos kvinner 2.JPGFilmen Monos er inspirert av den colombianske borgerkrigen. (Skjermdump fra offisiell trailer)

 

Det kritiske rom

Men «Film fra Sør» har mye mer å by på enn bare Monos. En seksjon som kan være særlig interessant for Bistandsaktuelts lesere er Det kritiske rom. Her drøftes samfunnsaktuelle spørsmål knyttet til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Filmene følges opp med debatt mellom filmskapere og eksperter.

I år retter Det kritiske rom blant annet søkelys på demokratikamp i Myanmar, moderne slaveri i Asias fiskeindustri og følgene av Kinas ettbarnspolitikk.

7. november braker Oslos største filmfestival løs for 29. gang og varer til 17. november.

– Det kritiske rom er festivalens forum for film og debatt, forteller Per Eirik Gilsvik som er sjef for seksjonen Det kritiske rom. Han forteller at dette er en debatt-seksjon som Film fra Sør har hatt gående siden 2003.

– Her tar vi opp og utforsker samfunnsaktuelle spørsmål med utgangspunkt i filmer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Filmene vises på festivalen, og debattene tar ofte utgangspunkt i dokumentarfilmer. Vi diskuterer imidlertid også fiksjonsfilmer, som tar opp sosiale og politiske spørsmål knyttet til asiatiske, latinamerikanske og afrikanske land, forteller Gilsvik.

 

En populær del av programmet

Gilsvik sier at Det kritiske rom er en svært populær del av festivalens program - med godt oppmøte.

– Hva er hensikten med Det kritiske rom?

– Hensikten er å belyse spørsmålene som settes på dagsordenen. Temaene som diskuteres er ofte konflikter og sosiale og politiske spørsmål som ikke når fram i nyhetsbildet, men som vi mener det er viktig å diskutere. Ofte har disse temaene også en relasjon til Norge, forteller Gilsvik. Han sier at i tillegg til å opplyse publikum om de aktuelle problemstillingene, er målet med Det kritiske rom å nyansere det ofte endimensjonale bildet vi har av landene i det såkalte sør. 

 

Årets festivalfilmer

En av filmene som skal diskuteres i Det kritiske rom er «We Are Thankful Det er en sør-afrikansk-britisk film fra 2018. I forstaden til en sørafrikansk by møter vi den pengelense Siyabonga. Han er arbeidssøker, og drømmer om å bli skuespiller. Han finner ut at det skal spilles inn en film i byen og prøver alt han kan å bli delaktig i prosjektet.

«We Are Thankful» beskriver hvordan regissør Joshua Magor møtte Siyabonga, hovedrolleinnehaver i filmen. Filmen gir et innblikk i hverdagslivet i forstaden. Vi er med på tyvlån av wi-fi fra rike umlungus (hvite), eller forsøk på å få seg skyss inn til byen. Disse situasjonene speiler Sør-Afrikas store sosiale forskjeller. Filmen har en observerende rytme, og lydarbeidet er imponerende.

Etter filmen blir det besøk av regissør Joshua Magor og skuespiller Siyabonga Majola. Med utgangspunkt i filmen blir det diskusjon om representasjon i film. Hvem blir fremstilt på film, og hvordan?

 

«One Child Nation»: Omstridt fødselspolitikk

«One Child Nation» er en amerikansk film fra 2019. I filmen flettes det personlige og det politiske sammen til en fortelling om Kinas omstridte ettbarnspolitikk. I 1979 ble denne familieplanleggingen innført og håndhevet for å bremse landets befolkningsvekst. I 2016 ble det lov for hvert par å få inntil to barn.

Ettbarnspolitikken har vært svært omdiskutert i og utenfor Kina. Dokumentaren fokuserer på de brutale ringvirkningene politikken har hatt på innbyggerne – og spesielt på kvinner. Ettbarnspolitikken har gitt en politikk som beveger seg langt inn i den private sfæren. Gjennomføringen har vært avhengig av sterk propaganda, overvåking, tvangssterilisering og tvangsadopsjon. Bare slik har man klart å opprettholde et system som gjennom filmen avdekkes som mer og mer inhumant.

Regissørene Wang og Zhang er selv kvinner, født i Kina i en tid da svært få jenter ble beholdt av sine familier. Ved å flette inn opptak og materiale fra sin egen fortid, har regissørene gjort filmen til en historisk og personlig reise. Dette gir «One Child Nation» ekstra emosjonell tyngde.

Etter filmen blir det diskusjon om konsekvensene av ettbarnspolitikken. Var den et nødvendig onde? Og hva er situasjonen i dagens Kina?

 

Moderne slaveri: «Ghost Fleet»

«Ghost Fleet» er en amerikansk film fra Thailand fra 2018. Den viser at slaveri ikke bare hører hjemme i historiebøkene. Moderne slaveri er et av de raskest voksende menneskerettsslige problemene på verdensbasis.

Den globale fiskerinæringen er hardt rammet. Menneskesmuglere lokker folk fra landsbygda med jobbtilbud, og selger dem som slaver til selskaper som fisker ulovlig. Arbeiderne fratas pass og alle identitetspapirer, og flyttes fra båt til båt. De får ikke mulighet til å gå i land på mange år.

I denne thrilleraktige dokumentaren følger man den thailandske menneskerettighetsaktivisten Patima Tungpuchayakul og hennes kolleger. Arbeidet med å avsløre slaveriets bakmenn har gitt henne mektige fiender.

Etter filmen diskuterer Patima Tungpuchayakul, filmens hovedkarakter, og Tina Davis, forsker ved Raftostiftelsen, situasjonen i Thailand og kampen mot moderne slaveri.

 

Kinas frammarsj i Afrika

Kineserne åpner stadig flere barnehjem i Afrika. «Buddha in Africa» handler om seks år gamle foreldreløse Enock, som sendes til et kinesisk barnehjem i Malawi. Han vokser opp under knallhard disiplin, der han blant annet skal lære kinesisk, buddhistisk filosofi og kampsporten kung fu.

«Buddha in Africa» er en sørafrikansk-svensk film fra 2019. Filmen følger Enock over flere år, til han må ta et avgjørende valg: Han må enten flytte hjem til bestemoren, eller takke ja til studier i Taiwan, uten mulighet til å reise hjem før etter fem års utdanning. Dokumentaren tegner et interessant bilde av Kinas inntog i Afrika, både kulturelt og økonomisk.

Etter filmen diskuterer Motolani Agbebi fra Universitetet i Tampere i Finland Kinas rolle i Afrika.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Aung San Suu Kyi, i filmen On the Inside of a Military Dictatorship.

Myanmar: på vei mot demokrati?

«On the Inside of a Military Dictorship» er en dansk-fransk film fra 2019. Dokumentaren forteller hvordan militærjuntaen (det tidligere diktaturet, red. anm.) i Myanmar inviterer sin gamle fiende, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, til en prosess med demokratisering som mål.

Begge parter har sine styrker: Militæret kontrollerer landets ressurser, og Suu Kyi har en karismatisk makt over folket. Partene blir nødt til å inngå kompromisser. Men det er ikke lett å bygge demokrati etter 50 år med diktatur.

Etter filmen diskuterer regissør Karen S. Poulsen og leder for Raftostiftelsen Jostein H. Kobbeltvedt situasjonen i Myanmar, forfølgelsen av rohingyane og mulighetene for en fredelig, demokratisk fremtid.

 

Spesialvisninger

Under bolken spesialvisninger vises flere interessante filmer.

En av dem som vil være særlig interessant for Bistandsaktuelts lesere er den svenske filmen «Det andres ansikt: The Return». Filmen er fra 2016. Den handler om hvordan sexslaver og andre som har vært utsatt for umenneskelig behandling kan vende tilbake og leve videre. Etter fjorårets nobelprisutdeling ble det mye fokus både på seksualisert vold i krig og konflikt generelt, og jesidi-kvinners situasjon spesielt.

«Det andres ansikt» tar utgangspunkt i dokumentarfilmen «The Return» (2016) av kurdisk-irakiske Zahavi Sanjavi. Her følger vi den kurdiske hjelpearbeideren Shilan, som er stasjonert i en flyktningleir og får høre grusomme historier fra kvinnene i teltene. Hun blir kjent med en tidligere IS-fange som har vært isolert fra omverdenen, og bestemmer seg for å gjøre noe for å endre den traumatiserte kvinnens liv.

Regissør Sanjavi introduserer filmvisningen, og etter filmen blir det en panelsamtale med regissøren, Revin Aswad Morad, som er jesidi-folkets offentlige talsperson i Norge og Helene Aalborg, som er leder av Feministisk filmklubb og styreleder i Filmklubbforbundet.

 

Nye stemmer

I bolken Nye stemmer løftes unge regissører som har lagd sin første eller andre spillefilm fram.

«You Will Die at Twenty» er en samproduksjon mellom blant annet Sudan, Egypt og Norge. Den handler om hvordan det er å vokse opp når du har fått plantet en altfor tidlig utløpsdato i pannen. Gutten Muzamil blir født i en liten sudanesisk landsby. På navnedagen mottar moren en forbannelse. Hun får høre at sønnen skal dø når han fyller tjue år. Dermed vokser Muzamil opp med en overbeskyttende mor, som har begynt å sørge lenge før spådommen er gått i oppfyllelse.

Livet er langt fra enkelt for gutten med kallenavnet «Son of Death». Familien mener det ikke er vits i å sende ham på skolen da han likevel aldri vil få bruk for det han lærer. «You Will Die at Twenty» portretterer hvordan et lite samfunn, i et land preget av strenge politiske og religiøse doktriner, lar overtroen få fotfeste. Regidebuten til Amjad Abu Alala har blitt svært godt mottatt på festivaler som Venezia og Toronto tidligere i høst.

«The Chambermaid» er en meksikansk film fra 2019. Filmen utspiller seg på et fasjonabelt hotell i Mexico by. Eve jobber som stuepike, men er noe langt mer enn en undertrykt hverdagshelt. Hun dagdrømmer i arbeidstida, spiser popcorn til lunsj og ser ned på hotellets vindusvaskere. Hun drømmer ofte om å klatre i klassesamfunnet hun er en del av. Hun og kollegaen Miriam konkurrerer om å jobbe i 42. etasje, hvor lønna er bedre og rommene finere. «The Chambermaid» beskriver forholdet dem imellom, og mellom Eve og gjestene. Blikk og kroppsspråk er like viktig som hva folk faktisk sier.

«Buoyancy» er en australsk film fra 2019. Bakgrunnen er at 200.000 menn lever som slaver på fiskebåter i Sørøst-Asia. Filmen er basert på omfattende intervjuer med noen av dem. I filmen skildres skjebnen til 14 år gamle Chakra fra Kambodsja. Han håper å tjene penger, men blir lurt om bord på en tråler og får et brutalt møte med virkeligheten. Med sparsom dialog og talende bilder er «Buoyancy» en dvelende poetisk thriller. Fisketråleren alene på havet i seg selv blir et bilde på omverdenens uvitenhet om umenneskelige arbeidsforhold.

 

Hovedkonkurransen

I Film fra Sørs hovedkonkurranse konkurrerer fjorten nye filmer fra om hovedprisen Sølvspeilet.

«Godt nyttår, Chile» er en samproduksjon fra flere land fra 2018. Den handler om en gruppe ressurssterke familier som har flyttet ut på landsbygda ved foten av Andesfjellene for å leve alternativt. Men det ligger også store forandringer i lufta. Året er 1990 og Chile skal bli et demokrati igjen, etter 17 år med militærdiktatur.

«Godt nyttår, Chile» er også en oppvekstskildring. For mens de voksne er opptatt med sitt, har barna en gigantisk lekeplass av skoger og elveløp å boltre seg på. 16 år gamle Sofia har kommet hit med faren sin, men føler større slektskap til sin fraværende musiker-mor. Hun blir beundret av den sjenerte Lucas. Men hun ser en utvei gjennom den litt eldre gutten Ignacio, som suser rundt på motorsykkel.

Gjennom de unges søken, de voksnes motsetninger og den provisoriske landsbyens kaos klarer regissør Dominga Sotomayor Castillo å skildre mangfoldet og forandringen i et miniatyrsamfunn.

 

«Yao»: et usannsynlig vennskap

«Yao» er en fransk-senegalesisk film fra 2019. Med denne filmen går skuespillerstjernen Omar Sy, kjent fra dramakomedien De urørlige, tilbake til sine røtter og oppveksten i Vest-Afrika. Rollefiguren hans, Seydou Tall, er en skuespiller som reiser til foreldrenes hjemland Senegal for å markedsføre sin nye bok. I Dakar treffer Tall den trettenårige lesehesten Yao, som har reist 387 kilometer fra landsbyen sin for å få ham til å signere boka. Når idolet skal hjelpe unggutten å komme seg hjem, oppstår det et uventet vennskap.

«Yao» oser av subtile hint til klassikere innenfor road movie-sjangeren. Den Mark Knopfler- og Ry Cooder-inspirerte musikken forsterker følelsen av å være tilstede i hovedpersonenes reise på støvete afrikanske grusveier. Temaer er tilhørighet og evnen til å glede seg over livet. Etter hvert snus rollene i møte med små og store utfordringer i det rurale Senegal, selv om det egentlig er Tall som er Yaos idol og ikke omvendt. Det er den berømte skuespilleren som må lære seg å sette pris på gleden ved en god bok eller et velsmakende måltid servert i godt selskap.

 

«Monos»: I borgerkrigens Colombia

«Monos» (2019) følger en gruppe tenåringer i en paramilitær gruppe i de kolombianske fjellene. Hvert medlem har sitt kodenavn, og gruppens hovedoppgave er å passe på en kidnappet amerikansk kvinne de kaller Doctora og en melkeku ved navn Shakira. Innimellom fylles tiden av brutale ritualer som gir assosiasjoner til Goldings Fluenes Herre og Conrads Mørkets hjerte.

«Monos» er inspirert av den mangeårige borgerkrigen i Colombia. Filmen får på en enestående måte fram overgangen fra den kjølige fjelltilværelsen til den uutholdelig varme jungelen, og hvordan konflikten internt i gruppen tilspisses. Musikken til Mica Levi har en nerve som, sammen med svært gode skuespillerprestasjoner, bidrar til en intens ubehag-følelse også etter at filmen er ferdig.

Synes du det er litt kleint å gå på kino alene? Film fra Sør lanserer en egen singel-dag 11. november. Der du kan se den spennende filmen Monos om to tenåringer i borgerkrigens Colombia.

Publisert: 31.10.2019 07.47.53 Sist oppdatert: 31.10.2019 07.47.53