Nicole Schafer filmer inni buddhist-tempelet i Malawi under bønn. 

Film fra Sør: Malawiske Enock ble buddhistiske Alu

En film som ser gjennom øynene til den malawiske tenåringen Enock gir innblikk i økende kinesisk innflytelse i Afrika. Han bor på et barnehjem, der det praktiseres streng buddhisme, og snart er han mer kineser enn malawier.  – Barnehjemmet minner om kristne misjonærers virksomhet under kolonitida, sier regissøren av "Buddha in Africa" Nicole Shafer. 

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 07.11.2019 12.38.49

Filmen vises i forbindelse med Film fra Sør-festivalen, som starter i dag den 7. november og varer til og med 17. november.  Det er en rørende og lavmælt historie om den unge malawiske gutten Enock Alu. Han er et av 300 barn som vokser opp på Amitofo Care Centre (ACC). På senteret får han og de andre barna kinesiske navn og må lære å lese og skrive mandarin. Barna står opp 04.30 for å be i buddhisttempelet, og de drilles i kampsporten Kung Fu i svært ung alder. Enock sier Kung Fu-læreren er som en far for ham.

Barnehjemmet drives av taiwan-kinesiske buddhister. De har barnehjem i Namibia, Mosambik, Swaziland, Lesotho og Botswana og planlegger å ekspandere til alle land i Afrika.

Sju år gammel var Enock et av de første barna som ankom dette barnehjemmet etter at det ble startet opp i 2003 av grunnleggeren Master Hui Li. Moren var død, og faren hadde dratt sin vei. Enock bodde hos bestemoren sin, da tilbudet kom. Hun øynet sjansen for å gi ham utdanning og få færre munner å mette.

 

Regissøren i Malawi

– Jeg bodde i Malawi da jeg kom over historien om dette kinesiske buddhistiske barnehjemmet, forteller filmskaperen Nicole Schafer til Bistandsaktuelt.  Hun jobbet på det tidspunktet som video-journalist og lagde feature-videoer for Reuters Africa Journal. 

– På den tiden opplevde Malawi og andre deler av Afrika en rask tilstrømming av kinesiske investeringer og kinesiske borgere. Malawi hadde nettopp formalisert sine diplomatiske bånd med Folkerepublikken Kina, sier hun.

– Jeg følte denne historien kunne bli en fascinerende måte å få innblikk i debatten rundt betydningen av Kinas involvering i Afrika.

 

Kulturell innflytelse

– Mesteparten av debatten var fokusert rundt den såkalte koloniseringen av Afrikas økonomi og naturressurser. Men denne historien viste et unikt aspekt av Kinas kulturelle innflytelse på kontinentet.

– Det slo meg hvordan dette barnehjemmet merkverdig nok minner om kristne misjonærers virksomhet under kolonitida. Bortsett fra at her har afrikanske barn kinesiske navn, og i stedet for å lære om Vesten, lærer de om kinesisk kultur og historie. Jeg følte at barnehjemmet var den perfekte metafor for å utforske den stadig sterkere forbindelsen mellom Kina og Afrika, men at det også speilet vestlig kolonialisme.

 

Mønsterelev og kung fu-spesialist

Da Shafer gikk i gang med dokumentar-prosjektet, spurte hun AAC om de kunne finne et eller to barn hun kunne lage en historie om. Det viste seg at hun allerede hadde møtt Enock i forbindelse med video-featuren hun tidligere hadde lagd.

– Enock var en mønsterelev og en av de beste i sin kung fu-klasse. Han var bare tolv år på det tidspunktet, og jeg ble grepet av denne unge malawiske guttens historie. En gutt som drømte om å bli en kung fu-filmstjerne som Jet Li.

Schafer forteller at hun ble overrasket over hvor lite gutten visste om sitt opphav. Han hadde aldri sett bilde av sine foreldre.

Bistandsaktuelt har sett dokumentaren. I filmen ser vi hvordan Enock av og til er på besøk i landsbyen han kom fra. Han mestrer ikke morsmålet sitt og føler seg som en fremmed. Han prøver både å passe inn i den kinesiske kulturen og lengter etter å tilhøre landsby-fellesskapet. Det store spørsmålet han baler med er et tilbud om å ta en femårig videreutdanning utenfor hjemlandet finansiert av sekten eller om han skal forbli i Malawi.

 

Ble til mens hun filmet

Nicole Schafer peker på at med en dokumentar vet man aldri helt hvor historien vil bringe en.  Hun forteller at ACC var overraskende åpne.

– De kom aldri med noen krav om hva jeg ikke kunne ta med i filmen.

Når det gjelder det faktum at sekten hjelper unge foreldreløse afrikanske barn med utdanning, sier hun:

– Det er en tendens når det gjelder utviklings-dagsorden for Afrika – fra Vesten og andre fremmede nasjoner – at fokus alltid er på økonomien snarere enn den menneskelige innflytelsen. Og man antar at fordi folk er fattige, så har de ikke noen kultur eller fellesskapsfølelse, sier Schafer.

– I oppdragelsen og utdanningen i barnehjemmet tyr munkeordenen til disiplin og sterke virkemidler. Hva er dine tanker om dette?

– Den bestemte buddhist-oppdragelsen, som denne munken står for, er veldig streng. Mange kinesere har sagt at denne typen oppdragelse er spesiell for de gamle buddhistiske misjonærene i Taiwan. Det er ikke vanlig praksis hjemme i moderne familier verken i Kina eller Taiwan. Disiplin er en avgjørende del av den buddhistiske opplæringen. Men også kung fu-trening slik det blir lært bort i Shaolin-tempelet i Kina. I Kina er det sett på som en positiv måte å gi barn fra fattige familier en mulighet.

Hun framhever at Malawi og mange andre afrikanske land er en del av FNs internasjonale barnekonvensjon.

– Det er bare det at det ikke er så mye bevissthet om disse lovene blant malawiere og de utenlandske organisasjonene som kommer til landet.

Barnehjemsbarna på vei ut av buddhist-tempelet i Malawi etter morgenbønn.

Taiwansk buddhisme

 – Når vi tenker på kinesisk innflytelse i Afrika, ser vi gjerne for oss Fastlands Kina. Hva er det som særpreger taiwainsk budhdisme?.

– Fastlands Kina har en langvarig forbindelse med mange afrikanske land, og de støttet mange av frigjøringsbevegelsene på 50- og 60-tallet. Taiwan har et langvarig forhold med noen afrikanske land, som Malawi og Sør-Afrika - fra da de var anti-kommunistiske.

Shafer forteller at mange av disse landene løsrev seg fra Taiwan rundt 2008 til fordel for de økonomiske mulighetene de så lå i et nærmere utviklingssamarbeid med Folkerepublikken Kina. Og Kina tvang dem til å velge ved sin «Ett Kina-politikk». Samtidig med de økte kinesiske investeringene i Afrika kom debatten i media rundt Kinas «kappløp om Afrika.»

 – Så selv om vi ikke alltid forbinder buddhismen med Fastlands Kina, kan den buddhistiske sekten Master Hui Li er en del av, spores tilbake til fastlandet. Etter borgerkrigen i Kina i 1949 gikk mange av de buddhistiske munkene i eksil over hele verden. Så filmen tar for seg kinesisk kulturs innflytelse i Afrika med Fastlands-Kinas globale gjennombrudd.

 

Kina og Taiwan konkurrerer

– Er det konkurranse mellom Fastlands-Kinas utviklingsprosjekter og «din» buddhistiske sekt? Konkurrerer de om politisk og kulturell innflytelse i Afrika?

– Denne organisasjonen ble dannet av den taiwanske, buddhistiske munken, Master Hui Li i Malawi, mens landet fremdeles hadde diplomatiske forbindelser med Taiwan. Så etter 2008, da Malawi løsnet opp båndene til Taiwan og knyttet seg til Kina, ble organisasjonen redefinert som et «kinesisk» buddhistisk barnehjem.  Mens majoriteten av donasjonene fremdeles kommer fra det taiwanske buddhistiske samfunnet rundt i verden, sørger den kinesiske regjeringen for støtte ved hjelp av frivillige som kommer fra Fastlands-Kina for å lære bort mandarin.

Dokumentar-filmen har fått flere priser og Buddha in Africa ble belønnet med prisen for beste dokumentar på Durban International Film Festival (DIFF). Screenafrica.com skriver at filmen dermed automatisk kvalifiserer for en mulig Oscar-nominasjon.

Buddha in Africa er en svensk-sør-afrikansk samproduksjon.

Filmen vises på Film fra Sør:  https://www.facebook.com/events/478618502986516/

 

Enock Alu filmes av Nicole Schafer mens han slapper av med tanten og bestemoren i landsbyen han kom fra. 

Publisert: 07.11.2019 12.38.49 Sist oppdatert: 07.11.2019 12.38.49