Småbønder er nøkkelen til å redusere Afrikas fattigdom. Bildet viser Elizabeth Dama Kahindi i Kilifi i Kenya, som har vært med i et opplæringsprogram i regi av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Hun har lyktes i å bygge opp en gård basert på storfe, geiter og produksjon av mais og bønner og gir råd til andre småbønder om hvordan de kan gjøre det samme. Foto: Luis Tato / FAO

Verdensbanken: Slik kan fattigdommen i Afrika reduseres

Ny rapport fra Verdensbanken gir fire veier til raskere reduksjon av fattigdom.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 10.12.2019 08.45.31

FNs mål om at all ekstrem fattigdom skal bort innen 2030 vil ikke bli nådd i Afrika, går det fram av ny rapport fra Verdensbanken. Rapporten gir imidlertid en oppskrift i fire punkter på hvordan fattigdommen kan reduseres raskere enn i dag.

Det er bærekraftsmål nummer 1 som sier at all ekstrem fattigdom i verden skal være borte i 2030 (se faktaboks). Det målet blir stadig mindre realistisk å nå, mye på grunn av utviklingen i Afrika.

Det er omtrent like mange ekstremt fattige i Afrika i dag som for femten år siden. Trenden har vært kjent lenge. Prosentandelen fattige i Afrika synker, men med økende befolkning, går ikke det absolutte tallet på fattige ned.

Mer enn halvparten av verdens fattige bor nå i Afrika sør for Sahara, mot bare 15 prosent i 1990. Utviklingen har kommet tross kraftig økonomisk vekst i mange afrikanske land siden 2000.

 

Fattigdommen flytter seg

– Globalt forskyver tyngdepunktet av fattigdom seg fra Sør-Asia til Afrika. Prognoser tyder på at fattigdom snart vil være et hovedsakelig afrikansk fenomen, heter det i rapporten, med tittelen «Accelerating Poverty Reduction in Africa».

Den er på mer enn 300 sider og er en bred oppsummering av forskning og kunnskap om fattigdomsreduksjon. Forfatterne mener at det kan gis gode forklaringer på hvorfor Afrika har en mindre positiv utvikling enn andre deler av verden.

– Sammenlignet med like fattige land i andre deler av verden, har afrikanske land ikke vært mindre effektive når det gjelder å omdanne vekst i husholdningens inntekt per innbygger til fattigdomsreduksjon, heter det.

Det er flere årsaker til at reduksjon i ekstrem fattigdom går langsomt i mange afrikanske land. Høy befolkningsvekst er en grunn. I tillegg var fattigdommen i Afrika dypere i utgangspunktet.

Dessuten har den økonomiske veksten i Afrika særlig kommet i råvarebaserte næringer som oljeproduksjon og gruvedrift. Disse sektorene sysselsetter færre hender, og gir mindre fattigdomsreduksjon enn om veksten hadde kommet i landbruk eller industri.

 

Oppskrift i fire punkter

Fattigdommen i Afrika kan altså ikke avskaffes innen 2030, men rapporten gir klare råd om hvordan den kan reduseres raskere enn i dag.

Oppskriften er i fire punkter:

 

1. Redusere befolkningsveksten

2,7 prosent årlig befolkningsvekst i Afrika sør for Sahara gjør at mange familier forblir i fattigdom. Store barnekull betyr at utgiftene til helse og utdanning øker, og økende folketall i byene gjør det vanskelig å sørge for utbygging av infrastruktur som holder tritt med befolkningsøkningen. Investering i familieplanlegging, mer utdanning til jenter og innsats for å få ned antallet barneekteskap er tiltak som anbefales.

 

2. Satsing på små og mellomstore bønder

Produktiviteten i afrikansk landbruk er lav. Om små og mellomstore bønder kan øke produksjonen, vil det gi bøndene selv bedre matsikkerhet, bidra til økonomisk vekst på landsbygda og gi billigere mat i byene. En av anbefalingene er å satse på økt produksjon av grunnleggende matvarer som mais, hvete, ris og kassava, samt dyrehold. Det er styrking av småskala landbruk som kan gi best effekt på reduksjon av fattigdom. Satsing på storskalajordbruk for eksport gir mindre virkning.

 

3. Dempe sårbarhet for kriser

En stor andel av Afrikas ekstremt fattige bor i sårbare stater, og klimaendringer og konflikt kan ramme millioner av mennesker. Familier kan bli hardt rammet av sykdom eller kraftig prisfall på jordbruksprodukter. Når fattige mennesker må leve med risikoen for at kriser skal inntreffe betyr det at de må velge løsninger som gir mindre inntekt. Da blir det også vanskeligere å komme ut av fattigdom. Rådene spenner fra tiltak for å gjøre matforsyning mer robust til investeringer i infrastruktur, sosiale sikkerhetsnett og utvikling av bedre forsikringsordninger.

 

4. Mobilisere mer ressurser for de fattige

Lave skatteinntekter, stagnasjon i internasjonal bistand og økt gjeldsbyrde gjør at mange land har trange økonomiske rammer. Bistand utgjør fortsatt 8 prosent eller mer av brutto nasjonalprodukt (BNP) for halvparten av alle lavinntektsland i Afrika. Mange afrikanske land vil fortsatt i lang tid være avhengige av bistand for å kunne gi nødvendige tilbud til de aller fattigste. Samtidig kan landene øke inntektene sine med mer effektiv skatteinnkreving, bekjempe skatteflukt og ved å legge mer vekt på å skattlegge de rike. Rapporten advarer mot avgifter og skattlegging som rammer de fattige, for eksempel moms på mat og andre nødvendige varer.

 

(Se også norske kommentarer nedenfor)

Ny rapport

Verdensbankens rapport «Accelerating Poverty Reduction in Africa», er satt sammen av et team av eksperter ledet av de to økonomene Kathleen Beegle og Luc Christiaensen. Den oppsummerer omfattende forskning om fattigdom i Afrika. 

Ekstrem fattigdom

Verdensbanken definerer ekstrem fattigdom som å ha et forbruk på mindre enn 1,90 US dollar per dag (i 2011-kjøpekraft).

Magnus Hatlebakk, CMI

Økonom og seniorforsker Magnus Hatlebakk ved Christian Michelsens Institutt. 

Thorkild Tylleskär, UiB

Barnelege og professor Thorkild Tylleskär ved Universitetet i Bergen.

Forskere enige i konklusjonene

– Dette er en veldig grundig rapport. De fleste fattige er småbønder som bor langt ute på landsbygda i Afrika. De kan man nå ved å investere i landbruk, sier økonom og seniorforsker Magnus Hatlebakk ved Christian Michelsens Institutt (CMI). ​

Han mener at anbefalingen om å satse på småskala landbruk er den viktigste konklusjonen i den nye rapporten fra Verdensbanken. Hatlebakk sier at konklusjonene ligner på de CMI trakk i en kunnskapsoppsummering for UD for tre år siden.

Å øke produksjonen i afrikansk landbruk er imidlertid langt fra enkelt. Vann er en kritisk faktor. Bare en liten prosentandel av afrikansk landbruk er basert på kunstig vanning, og i mange områder vil det ikke være mulig å basere seg på noe annet enn regnvann.

Derfor må det utvikles nye driftsformer som er tilpasset denne virkeligheten. Det kreves dessuten lokal og nasjonal forskning som finner hva som passer best i det enkelte land. Kunnskapen kan spres gjennom landbruksveiledere og flinke «idealbønder» som bruker nye metoder og kan gå foran med et godt eksempel .

Dessuten må den enkelte bonde også være i stand til å ta imot lærdommen.

– Vi må passe på at nødvendig kunnskap ligger i bunn. Det er nødvendig å kunne lese og skrive, og dessuten ha en god helse for å kunne gjøre tungt arbeid i landbruket, sier Hatlebakk.

 

Mener småbønder er helt avgjørende

Den nye rapporten fra Verdensbanken sier at det er satsing på de små og mellomstore bøndene som vil ha størst effekt når det gjelder å bekjempe fattigdom, mens storskala plantasjer for eksport ikke gir samme effekt.

Det er produksjonen av jordbruksprodukter som inngår i det daglige kostholdet som må økes, i første rekke mais, hvete, ris og rotfrukter som kassava. Småskala dyrehold kan også bli mye mer produktivt.

Stortinget ba i 2017 om at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk skulle bli et eget satsingsområde i norsk bistand. I sommer lanserte regjeringen en handlingsplan for satsing på bærekraftige matsystemer.

– Jeg er veldig glad for at politikerne også her i Norge nå har skjønt at småbønder er helt essensielle når det gjelder fattigdomsreduksjon, sier Hatlebakk.

Han sier at vektlegging av småbønder er i tråd med hva forskningen lenge har vist.

 

«Alt» er landbrukspolitikk

CMI-forskeren legger vekt på at «alt henger sammen med alt». Ikke bare skal bøndene ha god helse og produsere mer mat på jorda, det må også lages bedre veier for å få varene inn til byene, og det må etableres distribusjonskanaler som gjør at maten ikke blir ødelagt underveis til forbrukerne.

– Det trengs bistand til helse, utdanning, veier og elektrisitet. Det er nødvendig for å støtte utvikling i landbruket. I mitt hode er dette også landbrukspolitikk, sier Hatlebakk.

Effekten vil både komme i form av bedre matsikkerhet for den enkelte familie som dyrker jorda og i form av økt tilgang på mat på hjemmemarkedet. Noen land, som Etiopia, har hatt gode resultater i økt satsing på landbruk.

Bildet er imidlertid blandet. Mange afrikanske land har ikke greid å leve opp til målene Den afrikanske union (AU) har blitt enige om når det gjelder økning av matproduksjon og økt satsing på landbruk på offentlige budsjetter, noe Bistandsaktuelt tidligere har omtalt.

 

Bra å få færre barn

Verdensbank-rapporten legger også vekt på de økonomiske effektene av å redusere den høye befolkningsveksten i afrikanske land. Thorkild Tylleskär er barnelege og professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen. Han mener at både mødre og barn får det bedre om hver familie har færre barn.

– Det er veldig riktig som rapporten sier, at det er mange kvinner som får flere barn enn de ønsker, sier Tylleskär.

Han sier det er en endring på gang i afrikanske land i retning færre barn per kvinne, men at dette foreløpig først og fremst er noe man kan observere i middelklassen og i byene. Tylleskär mener det er interessant og positivt at en rapport fra Verdensbanken legger stor vekt på å redusere befolkningsveksten, men han understreker at dette må skje frivillig.

Minnene fra India og andre land der det ble gjennomført omstridte steriliseringskampanjer er ikke visket ut.

– Dette må ikke skje med tvang, som på 1970-tallet, men som et middel til å hjelpe familiene, sier Tylleskär.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.12.2019 08.45.31 Sist oppdatert: 10.12.2019 08.45.31