Forurensning på Kuta Beach i Bali, Indonesia. Det er over 400 "død-soner" på verdens hav der det er ansamlinger av plast og farlig avfall. Det utgjør et område som tilsvarer Storbritannia.  Foto: Maxim Blinkov / shutterstock.com

FN-rapport: Naturmangfold alvorlig truet – fare for matmangel

Aldri før har naturen vært mer truet, viser en ny FN-rapport. – Alarmklokkene må ringe i regjeringen, sier Lars Haltbrekken (SV). – Vi må handle nå, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Av NTB Sist oppdatert: 06.05.2019 13.55.11

Naturen ødelegges og arter trues som aldri før i  historien, viser den omfattende rapporten til FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) som legges fram mandag. Rapporten gjør rede for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag.

Rapporten tegner et dystert bilde, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) kaller FNs beskrivelse av naturen for alarmerende. – Vi må ta budskapet innover oss før det er for sent, sier han.

– Vi må handle nå, og da kan vi fortsatt redde mye. Internasjonalt samarbeid må til for å hindre tap av naturmangfold. Norge bidrar mye for å stoppe tapet av natur internasjonalt for eksempel ved å hindre avskoging i tropiske land, sier Elvestuen.

– Rapporten fra FNs naturpanel viser en dramatisk ødeleggelse av natur og økosystemer. Det er ingen tvil om at årsaken er at stadig flere naturområder endres og ødelegges. Dette truer også vårt eget livsgrunnlag, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

 

Etterlyser handling

Naturvernforbundet etterlyser også at regjeringen kommer på banen.

– Norge er ikke verst, men har også store utfordringer. Vi forventer at statsminister Erna Solberg nå følger opp og synliggjør at alle sektorer må ta mye større ansvar. Statsrådene for landbruk, næring, samferdsel og olje- og energi må nå stå til ansvar for de ødeleggelsene som gjøres, sier Ask Lundberg.

Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge mener de politiske målene som blir satt, bør kreve mer forpliktelse.

– Neste år skal verden bli enige om en ny avtale for å ta vare på livet på jorda etter 2020. At nesten ingen av 2020-målene er nådd, viser at nye ambisiøse mål blir meningsløse uten politisk handling, sier Pleym.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken for SV mener at regjeringen nå må ta grep. Han sier til NTB at SV nå vil fremme forslag for å hindre at naturen bygges ned, og om å opprette nye nasjonalparker og andre verneområder.

 

Én million arter truet

Én million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten.

Disse er truet:

  • Mer enn 40 prosent av amfibiearter
  • Nær 33 prosent av koraller
  • Mer enn 33 prosent av alle marine pattedyr
  • Rundt 10 prosent av alle insektarter

 

Copyright 2019 The Associated Press. All rights reserved

En bie med pollen flyr ved en løvetann i Frankfurt. FNs naturpanel anslår at nær 10 prosent av alle insekter er utrydningstruet. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix

Det er 145 forskere og eksperter fra 50 land som har utarbeidet den nye rapporten. Naturpanelet har i arbeidet samlet forskning og tall fra alle regioner i hele verden, også Norge.

Styremedlem i Naturpanelet, Ivar Baste, forklarer at det viktigste med rapporten, som bygger på 15.000 vitenskapelige artikler, er den totale sammenstillingen.

– Dette er en total sammenstilling av hvordan mennesker påvirker naturen og hvor avhengige vi er av naturmangfoldet, og hvordan tapet påvirker hele kloden, sier Baste til NTB.

– Vi i Europa bruker for eksempel mer biologiske ressurser enn det vi tar ut, og har et stort fotavtrykk i andre land. Derfor er det viktig å sette sammen resultatene i forskjellige deler av verden, slik at vi får hele bildet, fortsetter han.

 

Omfattende naturendringer

FN-rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 74 prosent av miljøet på land, i halvparten av alle elver og i 40 prosent av det marine miljøet.

Den negative utviklingen går på bekostning av naturens ikke-materielle bidrag, som evnen til å regulere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og til å opprettholde et levelig miljø.

Endring i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter, er faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt. På land er det landbruk, skogbruk og gruvedrift som har størst konsekvenser, mens i havet er det fiske som har størst negativ påvirkning.

De siste 30 årene har behovet for råvarer fra naturen doblet seg, den globale handelen er åttedoblet, og befolkningen har siden 1970 økt fra 3,7 til 7,6 milliarder.

Ifølge FN-panelet er plastforurensingen tidoblet siden 1980, og mellom 300 og 400 millioner tonn med tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall er dumpet i vannet. I tillegg har kunstgjødsel i havet skapt mer enn 400 oksygenfattige havområder, i areal er disse områdene til sammen større enn Storbritannia.

 

Krever gjennomgripende samfunnsendringer

Dersom den skremmende utviklingen skal reverseres, vil det ifølge rapporten kreve gjennomgripende samfunnsendringer, som at de faktiske kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bygges inn i lovverk og forskrifter.

FN-panelet vil fjerne skadelige subsidier, minimere avfall og materialutvinning og styrke sertifiseringer som sikrer bærekraftig og etisk produksjon, og de vil bryte koblingen mellom et godt liv og økende materielt forbruk.

Styremedlem Ivar Baste i FNs naturpanel, mener heller ikke det er for sent å reversere noen av de store endringene vi står overfor.

– Samfunnet er veldig dynamisk, og ny teknologi kan hjelpe oss. Dessuten er mennesker gode til å løse kompliserte utfordringer. Det vi trenger er denne typen kunnskap, slik at vi skjønner samspillet mellom mennesker og natur, og slik at vi kan ta informerte beslutninger, sier han.

Om naturpanelet IPBESID

  • Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012.
  • Formålet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.
  • Rundt 130 land er i dag medlemmer av IPBES. Landene utgjør Naturpanelets øverste beslutningsorgan.
  • Om lag tusen forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPBES' rapporter. Både land og ulike organisasjoner kan foreslå nye forskere som de mener bør delta.
  • Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.
  • IPBES fungerer på en måte som minner om FNs klimapanel, som sammenfatter og oppsummerer forskning om menneskeskapte klimaendringer.
  • Naturpanelet offentliggjør mandag 6. mai en av de mest omfattende rapportene om naturens tilstand noensinne.
  • I juli møtes beslutningstakere, sivilsamfunn og naturmangfoldeksperter fra hele verden i Trondheim for å diskutere status og tiltak for naturmangfoldet.
  • Neste år møtes verdenssamfunnet i Kina, og skal etter planen bli enige om en ny internasjonal avtale som skal stanse tapet av naturmangfold. Slik klimaarbeidet har Parisavtalen, skal naturmangfoldarbeidet få en Kina-avtale.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.05.2019 13.55.11 Sist oppdatert: 06.05.2019 13.55.11