De mange skadene på arbeidernes armer og bein var noe av det første journalistene som besøkte Furukawa-plantasjen la merke til. Plantefiberet abacá er skarpt og maskinene har vært gamle og utrygge. Foto: Edu Leon, Plan V

Ecuadors ombudsmann: – Plantasjen er selve symbolet på rettighetsbrudd

Furukawa-saken er det hittil verste eksempelet på moderne slaveri i Ecuadors historie, mener landets Ombudsmann for menneskerettigheter. Myndighetene får nå kritikk for ikke å ha reagert sterkt nok etter at skandalen ble avslørt.

Av Lise Josefsen Hermann, i Quito  Sist oppdatert: 04.09.2019 15.40.23

Det var en alminnelig mandag i august. Inne i en av Furukawas abacá-plantasjer satt Manuel Joao Quintero (25) sammen med sin familie, sin kone Tania Estefania og deres fem barn.

Den eldste er sju år gammel, den yngste fire måneder. De oppholdt seg i sin fattigslige bolig inne på plantasjen. Det var en måned siden de hadde jobbet og fått lønn. En måned hvor familien hadde opplevd desperasjon og sultne barnemager.

– Vi hadde jo ingen råvarer å lage mat av, sier Manuel Joao Quintero.

 

Fikk beskjed om å dra

Klokka 18 den 5. august kommer noen representanter for firmaet Furukawa, husker Manuel Joao.

– Det kom fullstendig som en overraskelse for oss. De sa vi skulle dra derfra, for nå var det ikke lenger arbeid og de ville jevne boligene med jorda, forteller abacá-arbeideren. Han er selv født på en av Furukawas abacá-plantasjer, akkurat som sine fem barn. Hans foreldre var også abacá-arbeidere. Og de fleste av de sju søsknene jobbet også med abacá-fiberet, et plantefiber som blant annet brukes til å lage pengesedler, teposer og i bilproduksjon.

– Barna og kona mi gråt. Vi visste ikke hva som ville skje. Men vi hadde jo ikke lenger noe å gjøre der, ingen penger og ingen mat, sier Manuel Joao Quintero tørt.

Ingen i familien hans har ID-kort, det hadde heller ikke Manuel Joaos mor. Det samme er tilfellet med en del andre av arbeiderne hos Furukawa, ifølge informasjon innhentet av myndighetene etter offisielle besøk på plantasjene de siste månedene. De står ikke opptegnet i noe register noe sted. De er lette ofre og det er vanskelig for dem å stå opp for sine rettigheter.

– Personene fra Furukawa sa til oss at vi jo ikke kunne klage, når vi ikke hadde noe ID-kort, forteller Manuel Joao Quintero.

 

Over 1400 arbeidet på plantasjen

Menneskerettighetsjurister kaller Furukawa-skandalen "den verste saken om moderne slaveri i Ecuador". Flere enn 1400 personer har ifølge menneskerettighetsorganisasjoner og ombudsmannen arbeidet under slavelignende forhold.

– Det som har foregått er et systematisk brudd på menneskerettighetene, sier advokat Fernanda Poveda, fra den ecuadoranske menneskerettighetsorganisasjonen CEDHUs kontor i hovedstaden Quito.

Det er også registrert over 50 tilfeller av barnearbeid i Furukawa-saken.

Og saken har en helt spesiell forbindelse til Norge. Den norske honorære konsulen i Ecuador heter Marcelo Almeida. Han har samtidig også vært manager i firmaet Furukawa i Ecuador i en årrekke, fram til for få måneder siden.

Furukawa-konsernets tidligere sjef Marcelo Almeida, som også er norsk konsul, kunne ikke svare journalistene på om arbeiderne hadde fått utlevert sikkerhetsutstyr. 

Se intervjuet med Furukawa-sjefen her: https://www.youtube.com

Foto: Zachrisen, Gunnar

Siden april har domstolene undersøkt om det har foregått tvangsarbeid og andre former for utnyttelse av arbeiderne.

 

Fikk 200 dollar i hånden

Bare en time etter at Manuel Joao og familien fikk overraskende besøk av plantasjens representanter, kom en flyttebil og hentet familien og kjørte dem til landsbyen Camerones i delstaten Esmeraldas – langt vekk fra Furukawa-plantasjen. Her hadde de familie som de kunne bo hos.

Men de hadde samtidig mistet både arbeidet og boligen de hadde hatt gjennom et helt liv.

Flyttebilen var betalt av Furukawa. 

Etter ankomst i Camarones fikk Manuel stukket 200 amerikanske dollar i hånden, etter ti års arbeid på plantasjene. Lignende historier har også en del andre av Furukawas tidligere arbeidere opplevd.

– Det er en strategi fra Furukawas side, for å få bevisene på deres alvorlige overtredelser til å “forsvinne”, sier Fernanda Póveda fra menneskerettighetsorganisasjonen CEDHU. 

– De forsøker å skremme arbeiderne. Det er ikke engang nødvendig å bruke direkte trusler eller vold, for forholdet mellom disse fattige arbeiderne og det mektige firmaet er så ulikt, at arbeiderne bare gjør hva Furukawa sier til dem. Sånn har det alltid vært, forteller Fernanda Póveda.

 

Avtale med 64 abacá-arbeidere 

Kort tid etter at flere arbeidere ble bedt om flytte fra sine boliger inne på plantasjene, ble det 15. august inngått en avtale mellom Furukawa og en gruppe på 64 abacá-arbeidere.

Ifølge avtalen får arbeiderne rett til å bruke noen av plantasjene I løpet av tre år. Samtidig forplikter de seg til å dyrke abacá der og selge plantefiberet til Furukawa. Det er en avtale mellom arbeiderne og firmaet som tilsynelatende tilgodeser arbeiderne, men avtalen rommer alvorlige problemer, påpeker menneskerettighetsjuristen.

abaca-furukawa-img_2971.jpgDe sterke plantefibrene eksporteres og brukes i blant annet papirprodukter og bilproduksjon. Foto: Plan V

 

– Avtalen er på ingen måte lovlig eller legitim. Den betyr faktisk bare enda flere brudd på disse arbeidernes rettigheter. Og så er det jo bare en avtale med en liten del av arbeiderne. Det som bekymrer mest er at firmaet med en slik avtale skaper konflikt og splid mellom arbeiderne. Det virker som det er deres strategi, mener Póveda.

Ecuadors uavhengige ombudsmannsinstitusjon har gått hardt ut mot Ecuadors myndigheter i saken. og mener de ikke har opptrådt korrekt. For eksempel er det fortsatt ikke gjort noe for å bøte på de mange ofre for overtredelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter, mener ombudsmann Freddy Carrión:

– Regjeringen har et stort ansvar her for å følge det som vår konstitusjon foreskriver. Og for å beskytte menneskerettighetene i landet. Regjeringen bør være helt klar her og offentlig fordømme slike handlinger og overtredelser av en rekke rettigheter. Regjeringen bør simpelthen sørge for å stenge firmaet for godt, mener ombudsmann Freddy Carrion.

 

– Staten har bidratt positivt

Carlos Gómez de la Cruz er myndighetenes representant i Furukawa-saken. Representanten for Arbeidsdepartementet maner til tålmodighet. Han mener det er feil å si at staten ikke har gjort noe i Furukawa-saken:

– Vi har bidratt til forhandlinger mellom arbeiderne og firmaet. Og vi har straffet firmaet økonomisk. Vi har også sørget for ID-kort og helse-behandlinger til mange av personene. Det er gjort mye i mange forskjellige sektorer i staten, sier de la Cruz.

Ombudsmann Freddy Carrión etterlyser en større grad av selvkritikk fra myndighetenes side. Han påpeker at staten gjennom 50 år har unnlatt å utøve tilstrekkelig kontroll med de slavelignende forholdene på Furukawa-plantasjen. 

– Hvor er sanksjonene mot firmaet som har overtrådt menneskerettighetene gjennom årtier? I dette øyeblikk er Furukawa symbolet på brudd på menneskerettighetene i Ecuador, sier ombudsmann Freddy Carrión.

 

– Firmaet har også rettigheter

Men Arbeidsdepartementets representanten ber om tålmodighet:

– Vi er nødt til å vente til de forskjellige instanser har behandlet saken. Ja, det handler om arbeidernes rettigheter. Men vi er også nødt til å respektere firmaets rettigheter i denne saken. De har rett til å forsvare seg. Vi kan ikke bare for eksempel stenge firmaet. Hva skal da skje med arbeiderne?”, sier Carlos Gómez de la Cruz.

Arbeidere i det skandalerammede japanske firmaet Furukawa møtte i sommer den ecuadorianske arbeidsministeren for å  klage over manglende tiltak mot grove brudd på arbeidernes rettigheter.

 

Ombudsmannsinstitusjonen er snart ferdig med sin endelige rapport i Furukawa-saken. Men allerede nå er ombudsmannen hard i sin kritikk mot staten, og truer med å kjøre saken internasjonalt:

– Denne type situasjoner har vi sett i diktaturer, men de er ikke normale i demokratier, derfor har den også fått så mye oppmerksomhet. Den ecuadoranske stat har forsøkt å fjerne oppmerksomheten fra saken. Men jeg vil gjerne advare staten om at vi vil ta saken opp i internasjonale instanser, som for eksempel FN, hvis ikke det snart skjer noe. Vi kan ikke tillate, at et firma, som gjennom mer enn 50 år har arbeidet i en situasjon med slavearbeidere – ikke gjør noe som helst etterpå, sier Freddy Carrión.

 

– Hva gjør jeg nå?

I landsbyen Camerones har den tidligere abacá-arbeideren Manuel Joao vanskelig med å takel sin nye hverdag. Noen dager kan han tjene rundt fem US dollars på å hjelpe fiskerne med å rense garn, men det er ikke nok til å brødfø familien.

– Jeg aner virkelig ikke, hva jeg skal gjøre nå, forteller den bekymrede fembarnsfaren.

(Det har ikke lyktes oss å få en kommentar fra plantasjefirmaet Furukawa til denne artikkelen.)

 

Les mer: 

Slik er forholdene for Ecuador-konsulens plantasjearbeidere

Norsk-konsul i Ecuador beskyldes for slave-lignende forhold på plantasjen han leder

Parlamentarikere i Ecuador vil frata norsk konsul tittelen

Les mer

Santo Domingo er en av tre kystprovinser der Furukawa har etablert sine plantasjer. De to andre Los Ríos og Esmeraldas.

Slik så kjøkken og soverom ut i en av boligene på Furukawa-plantasjen. Foto: Plan V

Plantefiber-plantasjene

I mars 2019 avslører nettstedene La Barra Espaciadora og Plan V. arbeidsforholdene på plantefiber-plantasjer i Ecuador. Plantasjene er eid av firmaet Furukawa Plantaciones. Leder av selskapet er Marcelo Almeida. Han er også Norges mangeårige honorære konsul i hovedstaden Quito. 

Firmaet eier 32 plantasjer som produserer og eksporterer et plantefiber, som blant annet brukes til å lage pengesedler, teposer og bilkarosserier. 

Plantasjesjef og norsk konsul, Marcelo Almeida, mener han er utsatt for en svertekampanje. Han bestrider pressens «dramatisering» av arbeidsforholdene, og mener han holder seg innenfor gjeldende lovverk på alle områder. Dette framgår av en annonsetekst han har rykket inn i en lokal næringslivsavis.

Almeida bekrefter at arbeiderne er inndelt i tre kategorier; fast ansatte, ansatte hos underleverandører og ansatte hos enkeltpersonsfirmaer som har kontrakt med Furukawa for leveranser av plantefibre. Mange av de sistnevnte er analfabeter og har gått med på krav uten å ha noen jobbsikkerhet eller arbeidsrettigheter, skriver Plan V. 

Ecuadors arbeidsdepartement stengte tidligere i år plantasjene midlertidig som følge av brudd på en rekke arbeidslivsbestemmelser. Blant disse var manglende sikkerhet for arbeiderne og for bruk av barn til plantasjearbeid. 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.09.2019 15.40.00 Sist oppdatert: 04.09.2019 15.40.23