BNC, POL

Jan Egeland i Flyktninghjelpen tror klima og inkludering blir to av de store spørsmålene i årene som kommer. Foto: NTB scanpix

Egeland: – Bør kunne miste jobben om man glemmer inkludering

– Hvis en leder for et hjelpeprogram har bygd trapper opp til toalettene, bør vedkommende kunne få sparken. Det mener Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Men han er optimist på vegne av de med funksjonsnedsettelser. Han tror inkludering blir et av de store spørsmålene i årene som kommer.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 04.12.2019 12.35.01

3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Denne dagen la Atlas-alliansen fram rapporten "The Forgotten People: Including persons with disabilities in humanitarian action" på en konferanse i Oslo. Rapporten viser at det fortsatt er mye å gjøre for at personer med funksjonsnedsettelse skal bli sett og hørt i internasjonalt hjelpearbeid. I mange tilfeller er de usynlige.

Folk med funksjonsnedsettelser møter mange barrierer – både fysiske og psykiske – i sitt daglige liv. I urolige tider preget av konflikt og kriser blir situasjonen deres enda verre. I rapporten kommer det fram at de oftere blir utsatt for målrettede drap, blir brukt som menneskelige skjold og de blir oftere enn andre blir utsatt for seksuell utnyttelse. De blir også oftere drept eller skadet fordi de sjeldnere blir evakuert eller får beskyttelse.

 

Medmenneskelighet

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, peker på at et fundamentalt prinsipp er at nødhjelp skal gis utfra et ønske om medmenneskelighet. Og den skal være upartisk.  All hjelp skal utelukkende bli gitt ut fra behovet for hjelp og ikke utfra om de er allierte, hvilken religion de har eller om vi liker dem.

Jan Egeland mener personer med funksjonsnedsettelser i hovedsak ikke er glemt i det internasjonale solidaritetsarbeidet, men at de er forsømt.

– Det er de sterkeste som blir hjulpet først. Det er de som står først i rekka.

– De humanitære organisasjonene har gjort store framskritt på mange områder, sier Jan Egeland.

– Generelt er vi blitt flinkere til å hjelpe kvinner og barn enn vi var for tjue år siden. Disse gruppene har blitt systematisk prioritert. Vi må hele tiden ta hensyn til alder og kjønn. Den samme innsatsen har vi ikke hatt for personer med funksjonsnedsettelser. Men jeg tror det vil bli mer fokus på dette framover og mange organisasjoner, inkludert min egen, vil gi det mer prioritet.

– Det betyr at vi må være mer inkluderende i alle våre skoler, i alle våre beskyttelsesprogrammer og der vi bygger vann- og sanitæranlegg. Så det kan bety at vi må sparke lederen for et program der de har bygd trapper opp til toalettene. Eller som vi har sett mange ganger: Du kan ikke nå vannpumpen fra en rullestol. I dag skal de fleste ting ha en minimumsstandard. Vi er ganske tøffe hvis ikke de kravene blir oppfylt og vi vil bli enda tøffere i framtida.

 

Klima og inkludering

Egeland mener at klima og inkludering blir to av de store spørsmålene i tida framover. Flyktninghjelpen ofte er av de to - tre store humanitære organisasjonene i store områder med intens konflikt. Der når de også ut til de funksjonshemmede. Men problemet er å få til varige løsninger.

– Vi må få folk ut av den onde sirkelen, der de stadig er på flukt.

Egeland sier at det blir krevende å i enda større grad ta hensyn til de med funksjonsnedsettelser.

– De som jobber i felt har allerede mange krav på seg: Som null-toleranse for korrupsjon, ikke bryte antiterrorlover og ikke utnytte noen seksuelt. Våre medarbeidere har allerede fullt opp å gjøre og det er vanskelig å si at de må gjøre enda mer på en annen arena.

På spørsmål om hva som gjør at Egeland holder motet oppe, svarte han:

– Det er et lett spørsmål. Det er at vi oppnår mer enn noen gang før. Samtidig er det flere folk i nød enn noen gang før på grunn av naturkatastrofer og konflikter. Men den gode nyheten er at ambisjonen om å nå folk er mye høyere. Så derfor tror jeg "de glemte folkene" er mindre glemt, og jeg håper at de ikke engang vil bli forsømt i framtiden, sier Jan Egeland.

 

Flere lyspunkter

Seniorrådgiver Andrew Kroglund i Atlas-alliansen er enig med Egeland i at det er flere lyspunkter i verden. Han viser til FNs rapport om funksjonsnedsettelser og bærekraft fra desember 2018. "Flaggskip-rapporten" slo fast at alle de 17 bærekraftsmålene skal være inkluderende. I juni i år kom FNs sikkerhetsråd med resolusjon 2475 som tar opp behovet for å beskytte folk med funksjonsnedsettelser i krig. Og Europakommisjonen har nettopp kommet med sin strategi når det gjelder å inkludere rettighetene til de med funksjonsnedsettelser i humanitære operasjoner.

– Vi vil at regjeringen og de store humanitære organisasjonene skal være klarere på disse prinsippene, sier Andrew Kroglund. Han ville at de funksjonshemmedes stemme skal bli hørt: "Ingenting om oss uten oss."

På møtet om "The Forgotten People" tirsdag ble det lansert nye retningslinjer for hvordan man skal inkludere personer med funksjonsnedsettelser i humanitært arbeid. Retningslinjene er utviklet av FN med hjelp fra humanitære organisasjoner og organisasjoner for folk med funksjonsnedsettelser. Retningslinjene er lagd for at regjeringer, donorer, humanitære organisasjoner og organisasjoner for folk med funksjonsnedsettelser skal vite hva som må gjøres. De har tatt for seg handlinger og ansvarsområder for å få gjort humanitære handlinger mer inkluderende. Retningslinjene er lagd av the Inter-Agency Standing Committee (IASC) .

 

Glemmer overblikket

Ricardo Pla Cordero fra International Rescue Committee presenterte de nye retningslinjene. Han sa at humanitære organisasjoner ofte blir for fokusert på sitt eget felt og glemmer å ta et overblikk.

– De tenker kanskje: Jeg jobber bare med barn. Og så glemmer de at barn kan være både gutter og jenter og at barn kan ha  funksjonsnedsettelser.

Cordero sier at det er vanlig i humanitært arbeid å prioritere mellom essensielle basisbehov og hva som er mer spesielle behov.

–  Men hva er spesielt med å få adgang til utdanning eller å få tilgang til toalett? spør Cordero som sier man må legge forholdene til rette slik at den med funksjonsnedsettelse skal ha lik mulighet til utdanning som andre. Eller gjøre slik at veien til toalettet ikke skal bli en utfordring. 

Cordero sier at folk og organisasjoner fra hele verden har tatt del i arbeidet med å utvikle retningslinjene. Arbeidet tok tre år. han forteller at folk med funksjonsnedsettelser aldri har blitt involvert på denne måten før. Cordero sier retningslinjene skal gjennomsyre alt humanitært arbeid fra topp til bunn.

Ricardo Pla Cordero i International Rescue Committee presenterte de nye retningslinjene for inkuldering av personer med funksjonsnedsettelser i humanitært arbeid. Foto: Ester Nordland

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.12.2019 12.35.01 Sist oppdatert: 04.12.2019 12.35.01