Politiet bruker tåregass under et sammenstøt mellom tilhengerne til Morales og myndighetenes støttespillere i La Paz, Bolivia. Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters

Etter presidentens avgang: Bolivia preges av borgerkrigslignende tilstander

Bolivias president har gått av etter sterkt press fra militæret. Evo Morales har fått tilbud om asyl i Mexico, men den avgåtte presidentens tilhengere blir nå angrepet og forfulgt. I hovedstaden La Paz meldes det nå om borgerkrigslignende tilstander.

Av Lise Josefsen Hermann / NTB Sist oppdatert: 15.11.2019 11.11.42

Et militærkupp, eller en retur til demokrati? Situasjonen i Bolivia er for øyeblikket kaotisk, og bærer preg av borgerkrigslignende tilstander.

Søndag gikk Evo Morales av som president. Han trakk seg etter nesten tre uker med voldsomme protester i etterkant av det tvilsomme valgresultatet 20. oktober. Mandag ble det meldt at Morales hadde reist til Mexico, der han har fått tilbud om politisk asyl.

Samtidig har protester til støtte for Morales brutt ut i stort omfang. Militæret har nå selv vedtatt å gripe inn i et forsøk på å få kontroll på opptøyene.

Onsdag ettermiddag var det sammenstøt i flere byer. Den imidlertidige presidenten, Jeanine Anez, har utpekt en ny leder for landets væpnede styrker. Han er general og heter Sergio Orellana Gentellas. 

 

– De har tatt fra oss demokratiet

Segundina Flores leder Føderasjonen av kvinnelige bønder, en organisasjon som var kjent for å være tro mot den avgåtte presidenten. Hun forteller via telefon hvordan både hun og mange andre sosiale ledere har gått i dekning av frykt for egen sikkerhet.

– Rasistene har stjålet ordet demokrati fra oss. Og de har slått oss med det, sier Flores.

Hun forteller om kaoset som nå preger Bolivia, og sier at hun frykter det som kan skje i tiden som kommer.

– Vi må skjule oss nå fordi vi støttet endringsprosessen i Bolivia, fordi vi støttet Evo (Morales, red. anm.). Vi har ingen garanti for egen sikkerhet. Og nå undertrykker politiet og hæren både folket og oss som forsvarer det vaskeekte demokratiet.

 

I dekning

Også Jhonny Pardo, som leder Landsarbeidernes fagforening fra Cochabamba (FSUTCC), sier han har blitt forfulgt. Pardo har støttet både Morales og den tidligere presidentens parti, kalt Bevegelsen for en sosialistisk retning (MAS) åpenlyst. Dette er årsaken til forfølgelsen, sier Pardo.

– Det som gjør vondt, er at det å være en Masista (en MAS-tilhenger, red. anm.) nærmest har blitt en forbrytelse. Vi som har vært endringsprosessens ansikt, må nå gå i dekning. Ellers blir vi overfalt, eller hjemmene våre blir brent ned, sier Pardo alvorlig over telefon fra delstaten Cochabamba.

Demonstranter bruker gassmasker og forflytter barrikader under sammenstøt mellom tilhengere av Morales og myndighetenes støttespillere i La Paz, Bolivia. Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters Foto: KAI PFAFFENBACH

Opprør og borgerkrigslignende tilstander

Etter at Morales kom til makten i 2005, ble det store forandringer i Bolivia. Ikke minst for urbefolkningen, som utgjør omtrent 60 % av landets innbyggere. Å være landets første indianske president var et viktig symbol mot rasisme og diskriminering.

Fagforeningsleder Pardo kjenner seg igjen i hvordan bestemte ord har spilt en sentral rolle i den kaotiske situasjonen i Bolivia.

”Vi hadde aldri forestilt oss at dette kunne skje. De fleste i Bolivia var tilfreds med det hermano (vår bror, red. anm.) Evo Morales utrettet som president. Men da folk hørte ordet ”Fraude” – svindel – gjorde de opprør. Det ordet ble brukt til å oppildne befolkningen,” sier Pardo.

Søndag gikk Organisasjonen av Amerikanske stater (OAS) ut med at de hadde funnet uregelmessigheter i forbindelse med valgresultatet i Bolivia. Morales meldte samme dag at han var klar til å utlyse nyvalg. Han ble umiddelbart presset til å trekke seg.

Både Pardo og Flores, som leder ulike organisasjoner, er nervøse for situasjonen nå som Morales har gått av. De er både nervøse for Bolivias situasjon, og for egen sikkerhet.

«I La Paz er det praktisk talt borgerkrig. Det er dessverre det som er i ferd med å skje i Bolivia. Og de ansvarlige er Carlos Mesa (Morales sin sterkeste motstander under presidentvalget), og Fernando Camacho (som har hatt en viktig lederrolle under protestene i Santa Cruz),» mener Jhonny Pardo.

Personer som befinner seg i La Paz, og som støttet protestene mot Morales, forteller at gatene herjes av bander som støtter den tidligere presidenten. Av frykt for at bandene som er for Morales skal begå innbrudd, må disse menneskene gjemme seg i eget hjem med lyset slukket. Det forteller de selv.

 

Jeanine Añes etter å ha blitt tatt i ed.jpg

Jeanine Anez hilser den oppmøtte folkemengden fra presidentpalassets balkong, like etter at hun hadde erklært seg selv som Bolivias midlertidige president. Foto: Henry Romero / Reuters

 

Ny president, nye sammenstøt: en usikker politisk situasjon

I det store og hele preges Bolivia av utrygghet og uvisshet. I El Alto (en by som ligger like ved La Paz, red. anm.) er støtten til Morales sterk, i motsetning til La Paz for øvrig. Denne situasjonen skaper voldsomme spenninger.

Er hendelsene i Bolivia et håp for landets demokrati? Et militærkupp? En internasjonal innblanding i et land styrt av en venstreorientert (politisk, red. anm.) ledelse? Et tegn på venstresidens feilslåtte politikk i Latin-Amerika? Et tilbakeslag for det indianske flertallet blant landets befolkning?

Og så er det alle spørsmålene som ikke er besvart. Når skal det holdes nyvalg i Bolivia, og hvem stiller til det valget? Og hva vil skje i landet i mellomtiden?

Tirsdag 12. November ble Jeanine Añes utnevnt til midlertidig president inntil det arrangeres nyvalg. Dagen etter utpekte hun general Sergio Orellana Centellas som ny øverstkommanderende for Bolivias væpnede styrker. Det melder NTB.

Morales hevder at han vant valget, og avviser Añes sin legitimitet. Han er villig til å reise tilbake til Bolivia i et forsøk på å roe ned situasjonen i landet. I tillegg har han også oppfordret til det han kaller for en nasjonal dialog for å løse krisen, ifølge NTB.

Protestene har vært svært voldsomme, og har omfattet blant annet plyndringer, vold og påtenning av ild. Det melder NTB. Natt til 14. november ble to menn drept under sammenstøt mellom tilhengere av Evo Morales og sikkerhetsstyrker utenfor byen Santa Cruz. Totalt ti personer har blitt drept i løpet av de tre ukene protestene har pågått, skriver NTB.

Publisert: 15.11.2019 11.11.42 Sist oppdatert: 15.11.2019 11.11.42