AFP or licensors  environment-pollution, Horizontal, coal, pollution

Japanske firmaer har vært sentrale i utvidelsen av Sør-Afrikas kullkraftindustri. Foto: AFP/ NTB scanpix

Norge velger målrettet kamp mot kullkraftverk

Norges mål er å hjelpe utviklingsland med å fase ut kullkraft, mens Japan bruker bistand og kredittinstitusjoner til å bygge nye kullkraftverk. På Afrika-Japan-toppmøtet i  forrige uke ble det likevel snakket varmt om fornybar energi.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 03.09.2019 13.36.44

Japan tar opp konkurransen med Kina om å fremme næringslivssamarbeid med Afrika, og retter mer bistand mot kontinentet. I forrige uke ble afrikanske toppledere og andre giverland invitert til Tokyo International Conference on African Development, TICAD 7. Tradisjonelt har japansk bistand vært mest rettet mot Asia og Stillehavsområdet. Japan er imidlertid på offensiven i Afrika med Angola og DR Kongo som nye samarbeidsland. Spesielt legges det vekt på samarbeid som fremmer næringslivssamarbeid.

Energi er en viktig sektor for Japan.

Kina, Japan og Sør-Korea sto for 88 prosent av finansieringen av nye kullkraftverk i verden i årene 2013 til 2018 – tilsvarende 53 milliarder dollar. Dette er med både offentlige og private midler.

Samtidig bruker Asia (primært Kina, India og Indonesia) 75 prosent av verdens kull, noe av det importert fra afrikanske land som Sør-Afrika og Mosambik. Det bidrar til enorme utslipp av farlige klimagasser.

 

Kritiske rapporter

Japan bruker sine eksportkredittbyråer JBIC og NEXI, og bistandsbyrået JICA, til å senke prisen på kullkraftverk i utviklingsland. Samtidig viser en ny rapport fra Greenpeace at Japan-støttede kullkraftverk i andre land slipper ut 13 til 40 ganger mer forurensning enn det som er tillatt i Japan.

I Afrika er foreløig det bare Marokko som har bygget et kullkraftverk med japanske penger, men Botswana er i forhandlinger. Ellers har Japan investert i kull i Chile, Indonesia, India, Vietnam og Bangladesh. I Sør-Afrika har japanske firmaer vært viktige underleverandører i utbygging av kullkraftanlegg.

Den norske miljøorganisasjonen ZERO påpeker at dersom verden skal nå 1,5 gradersmålet, må kullkraft kuttes med minst 60 prosent innen 2030.

FNs generalsekretær Antonio Guterres har invitert til et internasjonalt toppmøte om klima i New York i slutten av september. Han har derfor bedt om full stans i bygging av ny kullkraft fra 2020.

–  Japan kan ikke lenger slippe unna med å bidra til at det bygges mer kullkraft som gjør det umulig å nå klimamålene. I stedet bør landet, sammen med Norge, støtte opp om arbeidet med å gjøre fornybare alternativer som vind og sol mer konkurransedyktig, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig i ZERO.

 

Norsk nei til kullkraft

Statssekretær Aksel Jakobsen deltok på forrige ukes TICAD-toppmøtet i Japan.

– Jeg hadde et godt og konstruktivt møte med visepresidenten i JICA (japansk Norad) om en rekke utviklingspolitiske tema. Jeg tok opp utfordringen med japansk finansiering av kullkraft, og den norske posisjonen om at det er nødvendig at dette fases ut til fordel for fornybare energikilder. Visepresidenten støttet ønsket om økt satsing på fornybar, men kommenterte ikke direkte kritikken av kullinvesteringene, sier Jakobsen til Bistandsaktuelt.

 

– Gitt Kina og Japans storsatsing på kullkraft er den norsk ambisjonen om å arbeide for en utfasing av kullkraft i norske partnerland ren ønsketenking?

– En utfasing av kull i energisektoren er avgjørende for å nå klimamålene under Parisavtalen. Selv om det er en utflating og/eller reduksjon i kullkraft i deler av verden, er det en økning av kullkraft i utviklingsland. I enkelte utviklingsland, legges det i dag planer for utbygging av kullkraft som vil hindre at verden når klimamålene. Det er derfor avgjørende å hindre utbygging av ny kullkraft, ved å promotere energieffektivisering og fornybar energi i stor skala, sier Jakobsen.

 

Kullprosjekter

Norge har flagget høyt at bistanden skal brukes til å fremme ren energi og til å bidra til utfasing av kullkraft i utviklingsland. De kortsiktige utsiktene er ikke de beste. Dette er noen av kullkraftprosjekter under bygging eller planlegging i Afrika:

  • Botswana: Vil bruke egne kullreserver i Marupule-anlegget.
  • Ghana: Aboano kraftanlegg støttet av Kina.
  • Malawi: Ønsker seg kullkraftverk nord i landet.
  • Marokko: Jerada kullkraftverk
  • Mosambik: Har egne kullforekomster i Tete-provinsen og har planer om nye kraftverk i Moatize finansiert av Den afrikanske utviklingsbanken og andre.
  • Sør-Afrika: Fullføring av de to gigantiske kullkraftverk, Kusile og Madupi
  • Tanzania: Mchuchuma kullgruve og kraftstasjon utvikles med kinesiske penger
  • Zambia: To kullkraftverk under utvikling
  • Zimbabwe: Utvidelse av kraftstasjonen Hwange Makomo med kinesiske finansiering, samt en kraftstasjon i Bulawayo. Minst to andre kullkraftanlegg er under planlegging. Tørken som nå rammer landet viser at også vannkraft fra den store Karibadammen er sårbar for klimaendringer.

 

Samarbeid med utvalgte land

Solberg-regjeringen vurderer nå hvordan de best kan promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull. Ideen er at landene må selv utarbeide sine helhetlige nasjonale klima- og energiplaner. Myndighetene må endre rammebetingelser og incentiver for å fremme energieffektivisering og fornybar energi i hele energisektoren.

– Norge vil gjennom utviklingssamarbeidet støtte opp om dette i utvalgte samarbeidsland. Gitt at investeringsbehovene vil være svært store for å få til den nødvendige omleggingen av energisektoren, vil det være nødvendig å arbeide sammen med andre land, internasjonale organisasjoner og privat sektor, sier Jakomsen.

Statssekretæren påpeker at private banker og investorer er på vei ut av kull, fordi risikoen er for høy.

– Det er bra. For å stanse byggingen av nye kullkraftverk i utviklingsland vil det imidlertid også være helt avgjørende at land som Kina, Japan og Sør-Korea – som fremdeles gir betydelig finansiering til mange land for å bygge kullkraftverk – responderer på FNs generalsekretær sin anbefaling om å stoppe finanseringen av kullkraftverk innen 2020, sier Jakobsen.

 

Positive trender

  • På den positive siden faller prisene på vind- og solenergi og utkonkurrerer kull på pris.
  • En rekke internasjonale banker og finansieringsinstitusjoner har sagt at de ikke lenger vil gi lån til kullkraftprosjekter.
  • Et planlagt kenyansk kullkraftverk nær Unesco-vernede Lamu er stanset av miljøhensyn.
  • I Sør-Afrika gjør pengekrisen i det offentlige e-verket Eskom at flere gamle kullkraftverk må stenges de nærmeste årene.
  • Handlingsplanen som ble vedtatt under toppmøtet i Japan understreker landets støtte til fornybarenergi i Afrika.
  • Det japanske gigantfirmaet Mitsubishi Corporation har nylig investert i et nytt solenergifirma som satser på Afrika.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.09.2019 12.10.27 Sist oppdatert: 03.09.2019 13.36.44