Emmanuel Okanta Akoto fra Planned Parenthood Association of Ghana (PPAG) er i Norge på jubileumskonferansen til Sex og Politikk. Han forteller at mange unge i Ghana blir gravide uten at de ønsker det. Seniorrådgiver Kjersti Augland mener det er gjort store framskritt for reproduktiv helse i Ghana. Foto: Ester Nordland

Ghana: Kan få abort utfra psykisk helse

Men i Ghana har det i praksis vært selvbestemt abort siden 1985. Kvinnen kan vise til sin mentale helse for å få abort. – Mange afrikanske land har liknende lovgivning, men få tar hensyn til den, sier ghanesiske Emmanuel Okanta Akoto.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 27.09.2019 14.45.26

Emmanuel Okanta Akoto er kommet til Norge for å være tilstede på jubileumskonferansen til organisasjonen Sex og Politikk som denne uka går av stabelen i Oslo. Organisasjonen feirer 50 år, og Emmanuel Okanta Akoto kommer fra søsterorganisasjonen Planned Parenthood Association of Ghana (PPAG). Denne organisasjonen ble startet to år før Sex og Politikk.

– Dere er vår lillesøster! utbryter Emmanuel Okanta Akoto som er programdirektør i PPAG. Han smiler bredt til seniorrådgiver Kjersti Augland i Sex og Politikk. Bistandsaktuelt møter dem på kafè Peloton – en sykkelkafè i Torggata i Oslo. Innerst i lokalet har en gjeng glade nordmarkssyklister mimrekveld, men vi finner oss i et stille hjørne.

PPAG er en del av International Planned Parenthood Federation. De jobber med spørsmål rundt seksuell reproduksjon, som seksuell helse, rettigheter, prevensjonsveiledning, abort og fødsler.

 

Ti klinikker

– Vårt hovedmål er unge mennesker mellom 10 og 24 år, men vi jobber også med dem som er eldre. Vi har ti klinikker rundt om i Ghana, forteller Akoto.

– I staben har vi sykepleiere, helsesykepleiere, jordmødre og leger.
Organisasjonen har også knyttet til seg frivillige som er plukket ut av lokalsamfunnet. De blir trent av organisasjonen og forplikter seg så til å jobbe etter International Planned Parenthoods Federations statutter.

En original måte man følger med på hvordan PPAG utfører sine rådgivningstjenester er ved innimellom å sende såkalte «mystiske pasienter» til dem. Frivillige utgir seg for å være en pasient og går til klinikkene for å se hvordan de ansatte utfører sine tjenester.

Slik kan man se om de prøver å påvirke klientene.

Han forteller at de også rykker ut i distriktene med et ambulerende team av helsepersonell.

– Vi ønsker å nå ut til dem som ikke kan eller vil komme til våre klinikker, sier Akoto.

– En av hovedvirksomhetene vi driver er å utføre trygge aborter, sier han.
Radio og sosiale medier.

Han forteller at de i stor grad bruker radio og sosiale medier til å nå ut til folk. Da informerer de om alt fra hva de driver med, hvor de befinner seg og gir informasjon om rettigheter.

– Skiller Ghana seg ut fra andre afrikanske land når det gjelder seksuell og reproduktiv helse?

– Både ja og nei. I Ghana kan du gå på lufta og snakke om disse tingene uten noen form for hindringer. Ingen stiller spørsmål om hvorfor. Vi har støtte. Og vi har protokoller som er utviklet av myndighetene, som vi følger. Dette er ulikt mange afrikanske land.

Emmanuel Okanta Akoto forteller at i likhet med mange andre afrikanske land blir spørsmål rundt abort og seksuell og reproduktiv helse rammet av fordommer forårsaket av folks kulturelle verdier.

 

Munnkurv-regelen

Kun fire dager etter at Donald Trump ble president vedtok han den såkalte «munnkurv-regelen» – «Global Gag Rule». Organisasjoner, som ikke signerte på avtaler om at de stanset all virksomhet som kunne knyttes til abort, mistet amerikansk finansiering. Dette har rammet hardt.

USA har i mange år vært det landet i verden, som ga mest bistand til helse, inkludert bistand til mødrehelse og familieplanlegging. Også Ghana har mistet støtte, men foreløpig har de ikke vært nødt til å legge ned klinikker, slik man har måttet i andre land.

– Vi er et utviklingsland. Og i likhet med mange utviklingsland er vi avhengig av finansiering utenfra, sier Akoto.

Han sier at de har hatt problemer med å kjøpe inn prevensjonsmidler etter at de mistet nord-amerikansk finansiering. Men de har hele tiden hatt International Planned Parenthood Federation i ryggen, og nå har de fått økt støtte fra andre for å forsøke å dekke opp for det tapte. Han trekker fram norske Norad, danske Sex og Samfund og det svenske Riksförbundet för sexuell upplysning RFSU, som viktige støttespillere.

 

Mange uønsket gravide

Uønsket graviditet er et stort problem i Ghana. Noen er så unge som helt ned i 14-årsalderen. Og mange av dem som blir seksuelt aktive har ikke tilgang til prevensjonsveiledning.

 Det er en stor andel tenårings-graviditeter i mitt land. For å slippe å bli stigmatisert er det mange som avslutter graviditeten selv – på en utrygg måte. Noen kvinner ender opp med å dø.

Augland peker på at mødredødelighet i forbindelse med utrygge aborter var høy. Fram til 2017 var den 14 prosent. Nå er dette redusert til 4 prosent ifølge den siste nasjonale helseundersøkelsen (National Health Survey).

– Men vi vet det er vanskelig å få helt sikre tall når det gjelder utrygg abort, fordi det er et sensitivt tema.

 

Psykisk helse

Abort er tillatt i Ghana og Kjersti Augland sier at det i praksis er selvbestemt abort. - Siden 1985 har man kunnet ta abort ut fra tre kriterier: Ved alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, ved voldtekt eller incest og ved fare for kvinnens liv og helse.

Det gjelder både kvinnens fysiske og mentale helse. Det betyr at du kan gå til legen og si: «Jeg blir deprimert av å skulle få et barn. Det klarer jeg ikke nå.»

Kjersti Augland forteller at det ikke er noen definert øvre grense for når du kan ta abort.

– I praksis kan du gjøre det opptil fosteret er levedyktig. Men etter uke 12 er det kun leger som kan utføre aborten. Fram til uke 12 kan også jordmødre utføre aborttjenester.

Hun sier at mange land i Afrika har en lik lov som Ghana når det gjelder abort.

– Men Ghana har sørget for retningslinjer som gjør det mulig for helsepersonell å implementere loven, sier Okanto Akoto.

Han er glad for retningslinjene som sier at man både skal ta vare på kvinnens psykiske og fysiske helse. Mange afrikanske land sier noe om den mentale helsen, men få handler ut fra dette.

Kjersti Augland peker på en sak i Kenya. Landet hadde slike nasjonale retningslinjer, men de ble trukket tilbake på grunn av press fra konservative miljøer. Men etter at saken ble reist for retten er de nå oppe og står igjen.

 

Kjenner ikke til loven

Mange steder i Ghana er ikke retningslinjene kjent. Verken av vanlige folk eller myndighetspersoner.

Emmanuel Okanta Akoto forteller om en sak der politiet kom til en jordmor for å arrestere henne fordi hun hadde utført abort på en ung skolejente. Den tidligere kjæresten varslet sin far da magen hennes ikke vokste ettersom månedene gikk. Faren gikk til politiet. Da politiet kom på døra, viste jordmoren til retningslinjene om at det ikke er lov å gi ut navnene på hennes pasienter.

Politiet var tydeligvis ikke klar over reglene.

Okanto Akoto sier at PPAG tar svært lite betalt for å utføre aborter. Hvis du ikke kan betale, gjør de det gratis.

– Myndighetenes gjør det også gratis i visse tilfeller. For eksempel behandling etter en abort som ikke ble fullført. Et problem er at noen utnytter dette. De får satt i gang en abort og drar så til klinikken for å få aborten ferdig, sier han.

Augland sier at dette ofte skjer fordi det er stigmatiserende å ta abort. Den gravide forsøker å ta abort på egenhånd. Ofte ved at de skaffer seg abortpille på apoteket. Men så blir ikke aborten vellykket og så må de oppsøke en klinikk for å fullføre den.

Seniorrådgiver Kjersti Augland i Sex og Politikk supplerer:

– Ghana er et av de få landene i Afrika som har en nasjonal helseforsikring. Men abort er ikke inkludert i denne tjenesten, sier hun.

 

Homoseksualitet ikke lovlig

– Homoseksualitet er ikke lovlig i Ghana, og her er det mange utfordringer, sier Okanta Akoto.

Det er vanskelig å få disse til å bli akseptert. De lever ofte i skjul fordi de er redde for å miste venner og familie. Hvis du tar opp dette spørsmålet, gjør det at mange øyebryn løfter seg. Når du går for å få helsehjelp og det blir oppdaget at du er homoseksuell, hender det at du blir nektet hjelp. Men vi hjelper dem, sier han som tror at loven en dag vil bli endret.

– Men foreløpig vil ingen være den første president som legaliserer homoseksualitet. De tenker alltid på hva de vinner stemmer på. Så de tør ikke forandre på dette, sier han.

Han peker på dommerne i rettssystemet blir utpekt av regjeringen. Så han frykter at endringer kan ta lang tid.

– Alle reiser starter med små skritt, sier Kjersti Augland.

– Folk har begynt å samle seg i LHBTI-organisasjonene. Et eksempel er kunsten der folk har begynt å leke seg med ulike utrykk for maskulinitet, feminitet og kjønn, sier hun og viser til en utstilling på Vestfossen i Buskerud, der stiller den kjente ghanesiske kunstneren Serge Clottey ut sine verk.

Clottey har tidligere hatt en kunstnerisk performance i Accra der han lekte med kjønnsrollene og kledde menn opp i kvinneklær noe han fikk mye oppmerksomhet rundt.

Kjersti Augland sier at Ghana holder en lav profil internasjonalt når det gjelder seksuell og reproduktiv helse.

– Det offisielle Ghana snakker aldri om dette. Men det som er positivt med Ghana er at man har retningslinjer for seksuell og reproduktiv helse, og at det går an å jobbe med helse på bakkeplan, ulikt det som skjer i mange andre land – for eksempel i USA. Der kom en ny president til makten og man forandret loven. I Ghana kommer og går presidenter uten at de rører retningslinjene.

– Ja! sier Emmanuel Okanta Akoto entusiastisk.

– Og hvis de forandrer på reglene gjør de det til det bedre.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.09.2019 14.45.26 Sist oppdatert: 27.09.2019 14.45.26