Vanessa Hayes i samtale med leder ǀkun ǀkunta fra  Ju/'hoansi-familien i Namibia som gav DNA til studien om menneskets opphav. Foto: Chris Bennett /Evolving Picture/ NTB scanpix

Ny forskning: Menneskehetens vugge var i Botswana

De første menneskene på jorda tok sine famlende steg nord i det afrikanske landet Botswana, viser ny forskning.

Av NTB Sist oppdatert: 29.10.2019 07.58.25

Det har lenge vært kjent at Homo sapiens så dagens lys på savannen i Afrika for mellom 200.000 og 150.000 år siden, for deretter å vandre ut av Afrika i grupper.

Akkurat hvor i Afrika de første moderne menneskene kom fra, har forskerne derimot vært uenige om.

Et internasjonalt forskerteam mener nå å ha funnet svaret, etter å ha tatt prøver av 200 kvinner og menn i khoisan-folket, en etnisk folkegruppe i det sørlige Afrika med en høy andel av DNA-grenen kjent som LOd.

Forskerne sammenholdt DNA-prøvene med data om klimaendringer, arkeologiske funn samt studier av språk ut fra etnografisk eller antropologisk synsvinkel.

På bakgrunn av dette har de kommet fram til en genom-tidslinje som tyder på en ubrutt linje som strekker seg 200.000 år tilbake i tid til regionen sør for Zambezi-elva i Botswana.

 

Klimaendringer

Forskerne mener å kunne påvise at prehistoriske mennesker levde i denne regionen i rundt 70.000 år før klimaendringer tvang dem på flukt for 130.000 år siden.

– Vi har lenge visst at det moderne mennesket hadde sin opprinnelse i Afrika for rundt 200.000 år siden, sier Vanessa Hayes ved Garvan Institute of Medical Research og universitetet i Sydney.

– Det vi ikke har visst før denne studien, er eksakt hvor denne opprinnelsen var, sier hun.

Området forskerne nå mener å ha funnet fram til, kalles Makgadikgadi-Okavango og besto en gang av en enorm innsjø, omtrent dobbelt så stor som Victoriasjøen i dag.

For rundt 200.000 år siden førte endringer i jordskorpen til at innsjøen ble endret, og det ble dannet store våtmarksområder. Dette området var ikke bare hjem for de første moderne menneskene, men også for en stor fauna med dyr som løver og sjiraffer.

 

Migrerte

Etter rundt 70.000 år migrerte deler av befolkningen nordøstover, og 20.000 år senere fant en annen gruppe veien sørover.

– Hver gang en ny migrasjon finner sted, blir dette registrert i DNAet vårt som et tidsstempel, sier Hayes.

– DNAet vårt endres over tid, det er historiens klokke, sier hun.

Ifølge Axel Timmermann ved Center for Climate Physics ved Institute of Basic Science i Busan i Sør-Korea var det klimaendringer som tvang de første menneskene til å migrere.

– Ved å sammenholde klimadata med tidslinjer for genetiske avvik, fant vi et tydelig mønster. Mer regn for rundt 130.000 år siden, nordøst for der de første menneskene befant seg, skapte en grønn korridor for migrasjon, sier han.

Makgadikgadi-Okavango-området består i dag stort sett av sand- og saltørken.

 

Fersk art

Homo sapiens er av relativt ny dato, sammenlignet med menneskeslekten Homo som oppsto fra den eldre og mer primitive slekten Australopithecus for rundt 2,8 millioner år siden i Afrika.

Den eldste arten ble lenge antatt for å være Homo habilis, men funn av en enda eldre og ikke navngitt art er gjort i Etiopia.

Totalt elleve arter er plassert i slekten, inklusiv vår egen Homo sapiens

Homo sapiens stammer i likhet med neandertalmenneskene i Homo neanderthalensis trolig fra Homo mar heidelbergensis, som levde i Afrika og Europa for 700.000 til 200.000 år siden.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.10.2019 07.58.25 Sist oppdatert: 29.10.2019 07.58.25