På helsesenteret i Lumbadzi i Malawi jobber sykepleier Treazer Bonongwe. Landet får nærmere 600 millioner kroner i norsk bistand og er en viktig partnerland når det gjelder helse og utdanning. Foto: Ken Opprann

 

Klarte ikke bruke hele bistandsbudsjettet i 2018

Norge maktet ikke å bruke opp hele bistandsbudsjettet i fjor. På slutten av fjoråret gjensto det en uvanlig stor sum som ikke var utbetalt: rundt en halv milliard bistandskroner. Usikkerhet om kvalitet er en viktig forklaring, ifølge Norads direktør.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 03.04.2019 07.00.27

Dette går fram av bistandsstatistikken som Norad rapporterer inn til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Tallene presenteres i dag, og kan leses i Norads statistikk-portal.

Er det et problem for norsk bistand at så mye som en halv milliard kroner ikke blir utbetalt? Hva er årsaken?

– Dette er penger som ikke er utbetalt fordi prosjekter er forsinket eller fordi vi ikke er trygge på at kvaliteten holder mål. Da ville det vært helt feil å utbetale. Vi skal sikre at pengene både når fram til rett målgruppe og at de gjør en positiv forskjell. Men dette er jo ikke penger som forsvinner, men som vil bli overført og brukes til bistandsarbeid i 2019, sier Norads direktør Jon Lomøy til Bistandsaktuelt. 

 

Under 1%

Norge ga 34,6 milliarder kroner til bistand i fjor. Bistanden i 2018 utgjorde 0,94 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI), framgår det av det endelige bistandsregnskapet for i fjor. Dette er den laveste andel siden 2012.

Hovedgrunnen til at BNI-prosenten er under 1 prosent er at norsk økonomi gikk bedre enn forventet, mener Norad. I tillegg ble det ikke utbetalt like mye som budsjettert. Over 500 millioner kroner måtte flyttes til årets budsjett.

Gunvor Knag Fylkesnes, leder for politikk og samfunn i Redd Barna, mener det er svært uheldig at man ikke har klart å nå målet om 1 prosent til bistand for 2018.

- Dette er ikke i tråd med det det var tverrpolitisk enighet om på Stortinget.  Vi oppfordrer utviklingsministeren til å sikre at det ikke skjer igjen – det må finnes bedre måter å sikre at Norge oppnår forpliktelsene Stortinget har satt, sier hun.

Her er noen andre viktige statistikk-nyheter: 

  • For første gang på ti år er flyktningutgifter i Norge, som tas fra bistandsbudsjettet, på under 1 milliard kroner, etter toppårene i 2015 og 2016 (6,7 milliarder i 2016).
  • Gjennom mange år har det vært en trend mot mer multilateral bistand og mindre norsk stat-til-stat-bistand. 56 prosent av norsk bistand gikk ifjor gjennom FN, Verdensbanken og andre multilaterale organisasjoner.
  • 2018 markerte en økt satsing på seksuell og reproduktiv helse, samt godt styresett og demokrati.

 

Fortsatt lavere

I politiske festtaler og i innstillinger på Stortinget snakkes det mye om at bistanden skal redusere fattigdom og gå til de utviklingslandene som trenger det mest. Likevel mottok de minst utviklede landene bare 6,3 milliarder kroner i 2018.

Dette er en svak økning fra 2017. Men andelen som går til disse landene er betydelig lavere enn den var for ti år siden, hvis statistikken skal tolkes strengt. Pengene som går via FN og multilaterale kanaler blir imidlertid ikke fordelt ned på enkeltland.  

– Jeg er glad for at vi ser en økning i støtten som går til de minst utviklede landene, men det øker ikke fort nok. Det er de sårbare landene som er lengst unna å lykkes med å nå bærekraftsmålene, og dersom vi skal klare å nå målene må vi trappe opp innsatsen i disse landene. Dette gjelder særlig landene i Afrika sør for Sahara, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en kommentar.

Bistanden til Afrika sør for Sahara har hatt en liten oppgang de siste par årene, og ligger nå på i underkant av 5,8 milliarder kroner.

 

De største mottakerlandene

De fem største mottakerlandene av norsk bistand totalt sett i 2018 var:

  • Syria – 1003 millioner kroner
  • Afghanistan – 795 mill.
  • Brasil – 686 mill.
  • Palestina – 637 mill.
  • Sør—Sudan – 616 mill.

Ser man bort fra nødhjelp er de fem største:

Brasil, Afghanistan, Palestina, Etiopia og Malawi.

De 16 norske partnerlandene, som regjeringen og Stortinget mener skal prioriteres, mottok til sammen litt over 6 milliarder kroner i bistand fra Norge i fjor.

Færre land mottok norsk bistand i 2018 enn året før: totalt 100 (ned fra 105 i 2017). 81 land mottok bistand når vi ser bort fra budsjettpostene for nødhjelp, sivilsamfunnsstøtte og fred og forsoning. Jamaica, Kasakhstan, Bolivia, eSwatini og Bhutan mottok bistand i 2017, men ikke i 2018. Jemen er det eneste landet som mottok bistand i 2018 som ikke også mottok bistand året før, ifølge Norad.

 

FN og Verdensbanken

Stadig mer av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner. Totalt 56 prosent av bistand i 2018. En stadig større del av denne bistanden er øremerket til bestemte prosjekter eller land, selv om organisasjonene selv ønsker mer i form av kjernestøtte som de selv kan disponere.

  • 10 milliarder kroner gikk gjennom FN-systemet
  • 3 milliarder gjennom Verdensbankgruppen.

Sett bort fra Verdensbankgruppen er FNs utviklingsprogram (UNDP) (2 mrd), UNICEF (1.8 mrd), GAVI (1.4 mrd.) de multilaterale organisasjonene som mest norsk bistand kanaliseres gjennom – her er det mye som er likt som i 2017.

En stadig større andel av bistanden kanaliseres gjennom multilaterale kanaler. Gir dette bedre bistand eller bare enklere saksbehandling fra norsk side?

– Gjennom ulike multilaterale organisasjoner og fond, som FN, Verdensbanken og GAVI, er vi med på et internasjonalt spleiselag som gjør at vi når enda flere. Denne formen for bistandssamarbeid gir tilgang til områder og grupper vi kanskje ikke ville nådd alene og sikrer ekspertise på mange flere områder enn det vi kan stille med selv, sier Lomøy.

Utviklingsministeren peker på at økningen i slike «internasjonale spleiselag» er en ønsket utvikling.

– Det sikrer effektiv bruk av bistandspengene. Ved å samarbeide med andre reduserer vi administrasjonskostnader og sikrer fagkompetanse, mener Ulstein.

 

FN-vinneren

FNs befolkningsfond (UNFPA), som president Trump gjennom sin gag-rule ville kvele, er den store vinneren. UNFPA mottok 800 millioner kroner i norsk bistand i fjor. Det er omtrent 200 milioner mer enn i 2017 og er nå femte største mottaker innen FN.

Norsk støtte til seksuell og reproduktiv helse var på 1,5 milliarder kroner i fjor, basert på en beregning der vi inkluderer multilateral bistand. Dette er en økning fra de to foregående årene, og forklares i stor grad av økt støtte gjennom UNFPA i 2018.

Ifølge UNFPA vil trolig Norge være den største bidragsyteren av kjernestøtte til UNFPA som i år fyller 50 år.  Det markeres med Nairobi Summit den 12.-14. november i år.

 

Norske organisasjoner

7,5 milliarder kroner går gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. Andelen er lik, men det har vært en svak økning i kroner. De største partnerne er:

  • Flyktninghjelpen - 1 009 millioner
  • Norges Røde Kors – 884 millioner
  • Kirkens Nødhjelp – 545 millioner
  • Norsk Folkehjelp – 435 millioner
  • Redd Barna Norge – 359 millioner

Røde Kors og  Flyktninghjelpen er de største partnerne innen nødhjelp, mens Kirkens Nødhjelp og  Norsk Folkehjelp kommer høyest på lista når vi ser på annen bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.

 

Satsingsområder

De store satsningsområdene er fortsatt helse og utdanning, men det er også markant økning på støtten til godt styresett og skattebistand:

Helse

Den bilaterale bistanden til helse og sosial sektor holder seg relativt stabil sammenlignet med 2017, med en liten nedgang fra 2,8 milliarder i 2017 til 2,7 milliarder i 2018. Fortsatt på et høyere nivå enn den har vært de foregående årene. Når vi legger til en beregnet helseandel av det vi gir i kjernestøtte til multilaterale organisasjoner kommer vi opp i totalt om lag 5 milliarder kroner til helse i 2018 – dette er på samme høye nivå som i 2017, skriver Norad.

Utdanning

Om lag 3,5 milliarder i øremerket støtte til utdanning om vi inkluderer bistand til utdanning i humanitære situasjoner. I tillegg kommer multilateral bistand. Mye av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom globale fond (GPE og UNICEFs tematiske utdanningsfond). 

Av den regionfordelte utdanningsbistanden er det Afrika som mottar mest. Største mottakerland av øremerket utdanningsbistand i 2018 var Malawi (157 mill.), Etiopia (147) Nepal (134) og Sør-Sudan (128) – alle fire med økt beløp fra 2017.

Nødhjelp

En liten reduksjon i nødhjelp i 2018, men en økning til Asia utenfor Midtøsten (Afghanistan) og Amerika. Venezuela mottok i 2018 humanitær bistand fra Norge - for først gang på 15 år.

De siste årene har Midtøsten vært mottaker av over halvparten av den norske humanitære bistanden – så også i 2018. Største mottakerland av humanitær bistand er Syria, Libanon, Sør-Sudan, Yemen, og Jordan.

Godt styresett

Vi ser en økning i bilateral bistand til godt styresett og demokrati - opp 500 millioner til 3 milliarder kroner. Det er også økning på ca 300 millioner til konfliktforebygging, fred og sikkerhet (1,6 milliarder i 2018). Største mottakerland av denne støtten i 2018 var Colombia, Somalia og Irak, hvor alle tre hadde en økning i slike midler fra året før. For både Colombia og Somalia var det en økning til flergiver-fondene gjennom UNDP.

Skatt for utvikling

I 2018 var det en markant økning i bistand til å forbedre skatte- og avgiftssystemer og til å forhindre ulovlig kapitalflukt. Viktigst var økt støtte til Det internasjonale pengefondet IMF og myndighetene i Tanzania og Mosambik.

53 prosent av denne bistanden går til Afrika, mens 42 prosent er ikke geografisk fordelt. Største mottakerland i 2018 var Mosambik 38 millioner og Tanzania 32 millioner. Støtten til disse landene er i all hovedsak direkte til myndighetene.

Utviklingsministeren påpeker at mesteparten av pengene som skal til for å nå bærekraftsmålene må komme fra utviklingsland selv.

– Derfor er det viktig å bidra til at land får gode, forutsigbare og rettferdige skattesystemer på plass. Vi har forpliktet oss til å doble skattebistanden fra 2015 til 2020. Tallene for 2018, som viser en markant økning på 124 millioner til dette formålet fra 2017, viser at vi er godt i gang, sier Ulstein.

Sett fra Norads side hvor er det behov for større løft framover?

– Jeg er glad for den økningen vi ser på godt styresett og skattebistand. De minst utviklede landene må rustes til å bære et større ansvar for egen utvikling, også finansieringen av den. Skattebistand har vist seg å være veldig effektivt, med anslag om at en krone i bistand gir 100 kroner i gevinst. Dette er viktige satsinger vi må bygge videre på, sier Lomøy. 

– Fra Norads side er vi opptatt av innsats rettet mot de fattigste landene som er lengst unna å nå bærekraftsmålene. Her handler det om å bidra til løft på en rekke områder, fra vaksiner og skolebygg til landbruksprosjekter som reduserer sårbarhet i møtet med klimaendringer. 

 

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.04.2019 07.00.27 Sist oppdatert: 03.04.2019 07.00.27