Juan Torres Copyright Juan Torres

Helsearbeidere drar dit de unge samles, for å lære dem om seksuell helse i Kambodsja. Foto: Juan Daniel Torres / Photoshare / WHO

Lite framgang i kampen mot kjønnsykdommer

Over en million kurerbare kjønnssykdommer overføres hver eneste dag. Det er ikke mulig å gjøre noe med, uten å få bort skammen over seksualiteten, mener Sex og Politikk.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 04.07.2019 18.07.55

Over en million kurerbare sykdommer overføres hver dag til mennesker mellom 15 og 49 år, ifølge WHO. Siden sist gang man undersøkte, i 2012, har det ikke vært merkbar nedgang i spredningen.

– Vi ser en bekymringsfull mangel på framgang i arbeidet med å stanse spredningen av seksuelt overførbare infeksjoner verden over, sa doktor Peter Salama i WHO, i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten.

Selv om de fleste av disse sykdommene er kurerbare, er det slett ikke alle som blir behandlet før det får store konsekvenser, som nevrologiske skader, infertilitet, og dødfødsel, bare for å nevne noe. Syfilis sto alene for 200 000 dødfødsler og tilfeller av krybbedød i 2016. Og de som rammes hardest er de som har minst. De fleste av sykdommene, med unntak av klamydia, forekommer oftest i fattige land, og i tillegg går flere ubehandlet.

– Vi har jo også disse sykdommene, men her har vi tilgang på beskyttelse og prevensjon. Og ikke minst helsehjelp når vi får infeksjon. Det er ikke en selvfølge overalt, sier Tor-Hugne Olsen i organisasjonen Sex og Politikk.

 

Moralisme sprer kjønnssykdommer

Manglende ressurser er ikke eneste grunnen til at spredningen av sykdom ikke avtar, mener Olsen. Det et er også et problem at myndighetene i en del land ikke ønsker det som beviselig har effekt, nemlig kunnskap og lett tilgjengelig prevensjon, også til de som ikke er gift.

– Skal man gjøre noe med de seksuelt overførbare infeksjonene må det være parallelle løp. I tillegg til kunnskap og helsehjelp på bakken er det viktig å kjempe politisk for at forskning og ikke moralisme skal råde. Man må være realistisk, folk har sex utenfor ekteskapet, og folk har sex med folk av samme kjønn. Alle land som har hatt en politikk som har hatt abstinens som hovedmål har mislykkes, sier han.

I praksis er også de sosiale kostnadene ved å bli avslørt og skammen knyttet til sex utenfor ekteskap og sex med samme kjønn, en hindring i arbeidet for å få bukt med sykdommene.

– Et annet område som er viktig er å redusere skam. Det gjelder spesielt seksuell orientering, hvor vi har et felles prosjekt med 12 av våre søsterorganisasjoner fra hele verden, men også skam rundt seksualitet generelt, spesielt utenfor ekteskapet. Skam gjør at folk ikke skaffer prevensjon, og ikke går til lege, av frykt for å bli avslørt. Og det sprer infeksjoner, sier Olsen.

 

Seksuell helse og bærekraftsmål

Norge har drevet et aktivt normativt arbeid for seksuell helse i FN i flere år. 23 september i år skal det være et høynivåmøte i FN om universelt tilgjengelig helsehjelp, og målet er at alle i verden, uavhengig av betalingsevne, skal ha tilgang på god helsehjelp. Imidlertid har det vært drakamper om seksualitet i FN tidligere. Olsen mener at det er viktig at Norge er med å presser på for at seksuell helse skal ha sin rettmessige plass.

– Det er viktig at Norge fortsetter å være på banen både i FNs befolknings- og utviklingskommisjon (CPD) og i WHO. Nå foregår det et arbeid for universell helsehjelp, som knyttes opp mot bærekraftsmålene. Når man utformer innholdet, er det viktig at seksuell helse er med.

Norge har altså allerede en rolle i det globale arbeidet med seksuell helse, men Olsen mener at man må prioritere det mer i den bilaterale bistanden også.

– Overordnet kan vi si at vi prioriterer det, men i det enkelte land, ser vi at det er få ambassader som prioriterer helse, og blant de er det enda færre som prioriterer seksuell helse. Man gjør litt, men det er jo områder der man burde gjøre mer.

Etter at USA trakk seg ut av det meste av arbeid med seksuell helse i 2017, har man merket at det mangler ressurser til prosjekter i mange av landene Norge allerede samarbeider med. Der mener Olsen vi burde ta grep.

– Vår søsterorganisasjon i Mosambik kanskje det største kuttet, der har vi gjort oppmerksom på at det stenger 20 ungdomsklinikker, og nå er nede i 8 klinikker. I Malawi hadde amerikanerne et prosjekt for sexarbeidere som ble avsluttet, hvor Norge kunne gått inn på lokalt nivå.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.07.2019 18.07.55 Sist oppdatert: 04.07.2019 18.07.55