AFP or licensors  Horizontal, vote

Et utbrent markedsområde i byen Buea. Konflikten i Kameruns to engelspråklige provinser har sendt hundretusener på flukt. Foto: Marco Longari / AFP / NTB scanpix

Koloni-spøkelse: Alarmklokker for Kamerun

Nedbrente landsbyer, brutale drap og hundretusener på flukt gjør de engelskspråklige delene av Kamerun til «verdens mest neglisjerte fluktkrise» – foran land som Venezuela og DR Kongo.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 05.06.2019 07.41.04

Flyktninghjelpen beskriver situasjonen i de engelskspråklige delene av Kamerun som prekær, og har satt landet øverst på sin liste over de mest neglisjerte fluktkrisene i verden nå.

Selv om humanitær hjelp skal gis basert på behov, får noen kriser mer oppmerksomhet og støtte enn andre, påpeker organisasjonen og spør hvorfor en persons lidelse får internasjonal prioritet – som resulterer i konferanser, mekling og donasjoner – mens en annen persons lidelse forbigås i stillhet.

Ifølge Flyktninghjelpen er situasjonen i Kamerun så oversett av verdens beslutningstagere, at landet havner over DR Kongo og Den sentralafrikanske republikk på lista der organisasjonen har analysert situasjonen i 36 land. 

– Nødhjelp skal ikke være et resultat av et politisk spill. Likevel ser vi at millioner av mennesker på flukt blir neglisjert fordi de har blitt rammet av «feil» krise, sier generalsekretær Jan Egeland i en pressemelding.

 

«Deprimerende liste»

De fleste av landene på lista (se høyremargen) befinner seg på det afrikanske kontinentet. Flyktninghjelpen ber nå om økt oppmerksomhet rettet mot disse krisene, slik at man kan forhindre millioner av menneskers lidelser.

– Denne deprimerende lista må være en oppvekker. Bare ved å skape oppmerksomhet rundt disse krisene, lære om dem og sette dem på den politiske dagsordenen kan vi skape de nødvendige endringene, sier Egeland.

Kamerun omtales ofte som et «Afrika i miniatyr» på grunn av sin beliggenhet med sine varierte geografiske soner og klimatiske forhold, sine mange språk og ulike folkegrupper. Ifølge Flyktninghjelpen har krisen røtter i Kameruns kolonihistorie.

Etter første verdenskrig ble den tyske kolonien delt mellom Frankrike og Storbritannia, og da den franske delen ble uavhengig i 1960, fikk innbyggerne i Britisk Kameruns to deler i nord og sør valget om de ville slå seg sammen med Nigeria eller fransktalende Kamerun. Den sørlige delen valgte det siste.

Internt fordrevet: Minette (38), ektemannen Achu (55) og datteren Fevour (2) måtte flykte fra landsbyen Manyu etter at hjemmet deres ble brent ned. Med hjelp fra Flyktninghjelpen har de bygget seg et midlertidig hjem i utkanten av byen Buea. Foto: Tiril Skarstein / NRC

Administrativt er landet i dag delt inn i ti regioner, alle styrt av en guvernør utnevnt av presidenten. Kamerun er derfor i stor grad sentralstyrt med forholdsvis liten lokal styringsrett. Dette er en arv fra den franske kolonitiden, da landet var styrt direkte av franske tjenestemenn, til forskjell fra indirekte styre via lokale råd, slik det var vanlig i engelske kolonier i Vest-Afrika.

Som i andre tidligere franske kolonier ble det derfor lagt stor vekt på assimilering av befolkningen til fransk språk og kultur. Dette har medført mye irritasjon og opprør i den engelsktalende delen av landet der mange innbyggere, ifølge Flyktninghjelpen, føler seg marginalisert.

 

«Ingen alarmklokker»

Krisen startet med fredelige protester sent i 2016, og har siden eskalert til konflikt mellom militæret og ikke-statlige, væpnede grupper. Når slike brutale kamper sender hundretusener av sivile på flukt, pleier de internasjonale alarmklokkene ifølge Flyktninghjelpen å ringe – men det har ikke skjedd med Kamerun.

Ifølge organisasjonen har det ikke vært noen vellykket mekling, ingen store nødhjelpsprogrammer, ingen medieinteresse eller noe press på partene for å stoppe angrepene på sivile. Den manglende oppmerksomheten gjenspeiles også i mangelen på penger til hjelpearbeid. Av de fire millionene som er rammet av krisen trenger 1,3 millioner mennesker hjelp, ifølge organisasjonen som påpeker at «mange av dem fortsatt venter» på hjelp.

I tillegg til de to engelskpråklige provinsene på grensa mot Nigeria, er Kamerun også rammet av to andre fluktkriser. Nord i landet er mange på flukt som følge av Boko Harams vold, og i øst har et stort antall flyktninger fra Den sentralafrikanske republikk søkt tilflukt. Flyktninghjelpens generalsekretær mener det internasjonale samfunnet sover i timen, og sier «handlingslammelsen» må ta slutt.

– Brutale drap, nedbrente landsbyer og massive fordrivelser er blitt møtt med øredøvende stillhet. For hver dag krisen får fortsette, bygger bitterheten seg opp og regionen beveger seg stadig nærmere en full krig, sier Egeland.

Dette er årets «fluktkrise»-liste:

Hvert år presenterer Flyktninghjelpen en liste over det som omtales som de ti mest neglisjerte fluktkrisene. Organisasjonen har analysert situasjonen i en rekke land og utarbeidet lista ut fra 
mangel på politisk vilje, medieoppmerksomhet og økonomisk støtte:

1. Kamerun
 (se hovedsak)

2. DR Kongo:
 Hundretusener ble tvunget på flukt til Uganda i 2018 da etniske grupper i nordøst gjenopptok kampene. Samtidig ble rundt en million mennesker internt fordrevet. Kamper mellom væpnede grupper, ødeleggelse av hjem og skoler, samt angrep på sivile har skapt et stort behov for humanitær hjelp. Situasjonen kompliseres av ebolautbruddet fra august 2018.

3. Den sentralafrikanske republikk: En fjerdedel av befolkningen er på flukt, enten i landet eller i et av nabolandene. 2,9 millioner av landets 4,6 millioner innbyggere har et akutt behov for humanitær hjelp. Situasjonen er en av verdens verste kriser utfra andelen av befolkningen som er rammet.

4. Burundi: Da president Pierre Nkurunziza erklærte at han ville stille til valg for en tredje periode i 2015 utviklet gateprotester seg til voldelige sammenstøt. Politiet slo brutalt ned på den politiske uroen og nær 500 000 burundiere flyktet til naboland for å finne sikkerhet.

5. Ukraina:
 Etter seks år fortsetter den væpnede konflikten i Ukraina uten noen reell løsning i sikte for de over 5,2 millioner menneskene som er rammet. Rundt 800 000 mennesker er internt fordrevet.

6. Venezuela: Akutt sosioøkonomisk krise og mangel på politiske løsninger førte til at forholdene i Venezuela ble forverret i 2018. FN estimerer at syv millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Mat har blitt dyrere og vanskeligere å få tak i og mange er avhengige av subsidierte matleveranser. FN-organisasjonen FAO estimerer at rundt 3,7 millioner mennesker led av underernæring i fjor.

7. Mali: Samtidig som store militære ressurser har blitt satt inn for å stabilisere regionene sentralt og nord i Mali har lokale konflikter og spenninger mellom grupper økt, noe som har forverret den humanitære krisen i landet. Antallet mennesker på flukt ble mer enn tredoblet i 2018, fra 35 000 til 126 000. Dette er det høyeste antallet siden en fredsavtale ble signert i 2015.

8. Libya:
 Etter at Muammar al-Gaddafi ble styrtet i 2011 har lov og orden brutt sammen og skapt et sikkerhetsvakuum. 221 000 mennesker var fortsatt på flukt ved utgangen av 2018. Samtidig så man en positiv utvikling i løpet av året, da færre nye mennesker ble drevet på flukt enn tidligere.

9. Etiopia: Til tross for en positiv politisk utvikling i Etiopia, har volden og konfliktene mellom lokale etniske grupper forverret seg siden 2016, og spesielt i 2018. Dette førte til at mer enn 2,9 millioner mennesker flyktet internt i Etiopia, noe som er det høyeste antallet nye internt fordrevne i verden.

10. Palestina: Vedvarende vold og overveldende humanitære behov vitner om at det internasjonale samfunnet har mislyktes i å finne en politisk løsning for palestinske flyktninger: «Palestina er ikke den typiske kandidaten til en liste over neglisjerte kriser. Bruddene på internasjonal lov og deres humanitære konsekvenser omtales jevnlig av verdens medier, og jakten på en politisk løsning er fortsatt høyt på agendaen. Ikke desto mindre ser en politisk løsning ut til å være lengre unna enn noen gang».

Publisert: 05.06.2019 07.41.04 Sist oppdatert: 05.06.2019 07.41.04