Kvinneaktivisten Deepti Gurung har i mange år kjempet for at menn og kvinner skal ha like rettigheter. Hun mener lovforslaget om statsborgerskap er et alvorlig tilbakeslag for kvinners rettigheter. Foto: Mallika Aryal 

Kamp mot omstridt lovforslag i Nepal: Er vi ikke å regne som fullverdige borgere?

I Nepal har kvinnediskriminerende regler om statsborgerskap store konsekvenser. Uten papirer på statsborgerskap er det ikke mulig å åpne bankkonto, ta en eksamen eller å skaffe seg et sim-kort til en mobil. Et nytt lovforslag skaper sterke reaksjoner.  

Av Mallika Aryal, i Nepal Sist oppdatert: 16.07.2019 14.24.32

Det er tidlig morgen i Katmandu. Kvinneaktivisten Deepti Gurung og hennes ektemann Diwakar Chettri står tålmodig og venter ved inngangen til distriktsadministrasjonen i Lalitpur.

Gurung har med seg en ryggsekk full av papirer og mapper, som beviser Chettris tilknytning til moren, og til den avdøde faren. Spørsmålet er likevel om det er nok til å bevise ektemannens nepalske herkomst. 

Selv om han ble født i Nepal av nepalske foreldre, blir Chettri nemlig ikke regnet som nepalsk. Det skyldes at hans nå avdøde far manglet papirer på sitt statsborgerskap, og Nepal nekter å basere statsborgerskapet på den nepalske moren hans, som fremdeles er i live.

 

deeptidiwakar.jpgNepals særegne regler for å godkjenne statsborgerskap får konsekvenser i flere generasjoner, og for begge kjønn. Diwakar Chettris problemer består i at faren er død. At moren fortsatt er i live hjelper ham ikke. Her er han og kona ved distriktsadministrasjonen i Lalitpur. Foto: Mallika Aryal

 

Historisk har Nepal kun utstedt automatisk statsborgerskap til alle med nepalsk far.

 

Det er far som teller, ikke mor

Da den ti år lange borgerkrigen tok slutt i 2006, garanterte en midlertidig grunnlov statsborgerskap til barn født til enten nepalsk far eller nepalsk mor. Denne bestemmelsen ble beholdt i den nye grunnloven av 2015, men det viser seg at dette ikke er endelig.

I et endringsforslag til loven om statsborgerskap som nå er under behandling i den nepalske nasjonalforsamlingen, etableres en praksis som klart forskjellsbehandler menn og kvinner.

Hovedtanken i forslaget er at herkomst skal anerkjennes gjennom far, ikke gjennom mor.

Dette rammer både mor og barn. Hvis forslaget vedtas, vil en kvinne måtte bevise at ektemannen hennes er nepalsk for at barna hennes automatisk kan arve hennes statsborgerskap. Et alternativ, for automatisk statsborgerskap, er at moren erklærer fars identitet som «ukjent».

 

Må søke om rettigheter

Barn født av nepalske kvinner gift med utenlandske statsborgere, kan kun gis statsborgerskap etter søknad, når visse kriterier er oppfylt. Barn født av ektepar der far er nepalsk og mor utenlandsk, vil derimot automatisk bli nepalske statsborgere. 

Kvinneaktivister reagerer på det de oppfatter som kvinnediskriminerende sider ved det nye forslaget.

– Dette lovforslaget er urettferdig, det står i motsetning til grunntankene bak Nepals grunnlov og er et brudd på kvinners rett til å leve et likestilt, verdig liv, sier aktivist Rita Sah.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av FNs høykommisær for flyktninger fra 2018, er Nepal et av 25 land som nekter kvinner uavhengig å føre statsborgerskap videre til sine barn.

 

Store konsekvenser for folks liv

Problemene med å få godkjent statsborgerskap har store konsekvenser for de som rammes, i deres dagligliv. Uten å vise papirer på statsborgerskap er det ikke mulig å åpne bankkontoer, søke om førerkort, ta eksamen, få et pass, eie jord eller selv skaffe seg et simkort til en mobil.

– Det er svært ødeleggende å ikke inneha slike papirer, for alt knyttes til dem, forklarer Chettri.

Gurung og Chettri husker ikke lenger hvor mange ganger de har vært hos administrasjonen med sin sak.

– De driver stadig og oppdager nye feil i dokumentene våre, og ber oss vente, sier Gurung og legger til: – Vi ble først bedt om å vente til etter lokalvalget. Men nå er det snart to år siden valgene, og vi løper fortsatt rundt og trygler om at noen skal høre vår sak.

 

Byråkrater tviholder på makt

For første gang på tjue år gikk Nepal i 2017 til urnene for å velge lokale ledere. De nasjonale lokalvalgene var en integrert del av Nepals overgang fra enhetsstat til føderalstat.

Juridiske eksperter mener at kjernen i debatten om statsborgerskap handler om at byråkratiene, slike som distriktsadministrasjonen, nekter å gi fra seg makt.

– Hvorfor skal en distriktsmyndighet, som er en del av byråkratiet, ha domsrett og myndighet i statsborgerskapsspørsmål? spør Subin Mulmi, jurist i Forum for Women Law and Development, en nepalsk organisasjon som jobber med saker knyttet til statsløshet og statsborgerskap.

Han mener at det foreslåtte lovverket er dypt diskriminerende overfor kvinner og gjør dem i praksis til annenrangs statsborgere.

Mulmi mener at holdningene som kommer til uttrykk delvis ligger begravet i landets dype patriarkalske tradisjoner.

– Det stammer fra en tid da kvinner ble fremstilt som godtroende mennesker som var uten innflytelse og burde kontrolleres – dette skaper systematiske hindre for likestillingen, sier Mulmi.

 

Nepal scorer lavt

Nepal ligger dårlig an og er nummer 105 av 149 stater på Verdens økonomiske forums oversikt over kjønnsforskjeller fra 2018.

I 2016 var andelen lese- og skriveføre kvinner 58 prosent, mens den var 72 prosent blant menn. Landet er også blant dem med høyest lønnsforskjeller mellom kjønnene, der menn i gjennomsnitt tjener drøyt 40 prosent mer enn kvinner.

Menns vold mot nepalske kvinner er også omfattende. 22 prosent av kvinner i Nepal (i alderen 15-49) har opplevd vold, viste Nepals demografiske helseundersøkelse fra 2016. Men de fleste voldshandlinger blir aldri anmeldt. Ofrene frykter konsekvensene.

 

Er årsaken fremmedfrykt? 

Aktivisten Sah mener imidlertid at mye av problemene i statsborgerskapsdebatten kan knyttes til at pahade-folkets ledere frykter sør-nepalere; madhesi-folket. Pahadene i "hilly areas" er folkegruppen som tradisjonelt har dominert landets politiske maktbastioner, og flere ledere er skeptiske til å gi "fremmede" fra lavlandet innflytelse.

– Pahade-folket ser på madhesi-folket som fremmede, og sprer en retorikk om at «ikke-nepalske madhesier» forsøker å invadere Nepal og ødelegge den nepalske identiteten, sier hun.

NepaliWomen.jpgNepalske kvinner har langt igjen før de er likestilte med menn. I 2016 var andelen lese- og skriveføre kvinner 58 prosent, mens den var 72 prosent blant menn. Foto: Mallika Aryal

 

Nepal deler en åpen grense med India, hvor de kulturelle og tradisjonelle båndene er sterke og folk inngår ekteskap på tvers av grensen. – Kampen for statsborgerskap handler om identitet, og ikke om nasjonalisme, påpeker Sah.

 

– Si nei til hat-retorikk

Eksperter mener at kampen for likeverdig statsborgerskap må begynne med kampen mot en splittende nasjonalistisk retorikk. – Vi må endre måten vi snakker på – og presse lovgiverne til å tenke lengre enn sine egne egoistiske synspunkter, overbevise dem om at identitet er en grunnleggende menneskerettighet for hver eneste nepaler, mener Sah.

Juristen Mulmi er enig. – Kampen for likeverdig statsborgerskap er et maraton, ikke en sprint – vi må bekjempe den patriarkalske, konservative og populistiske tankegangen. Det vil bli en lang kamp og den har bare nettopp startet, sier han.

 

 

– Et kontroversielt tema

Den norske ambassaden i Nepal er kjent med problemene relatert til statsborgerskap og kvinners rettigheter, og karakteriserer det som et kontroversielt tema i Nepal.

Juridisk rådgiving er en del av «bistandspakken» som Norge tilbyr overfor landet, men uten at man støtter arbeider som går direkte på statsborgerskap.

– Gjennom våre partnere på justissektoren støtter vi mer enn 60 advokater som gir befolkningen ulike former for rettshjelp, blant annet fødsels- og ekteskapsregistrering. Prosjektene omfatter tolv distrikter i tre av sju provinser, forteller ambassadesekretær Vivian Hilde Opsvik.

Norge har også prosjekter som har som mål å styrke parlamentet og nyopprettede provinsforsamlinger. Hun opplyser at det er State Affairs Committee i parlamentet som er ansvarlig for å håndtere den nye lovgivningen rundt statsborgerskap. 

– I Nepal er dette et kontroversielt tema, og komiteen har foreløpig ikke ønsket noen ekstern støtte i arbeidet med dette spørsmålet, sier Opsvik.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.07.2019 14.24.32 Sist oppdatert: 16.07.2019 14.24.32