Nour (11) sliter med mareritt. Her er hun sammen med moren Ghaliah Um Muhammad i familiens hjem nord på Gazastripen. Foto: Ahmed Mashharawi / NRC

Nour (11) tegnet bombeangrepet mot Gaza

2 av 3 skolebarn sliter med traumer, viser studie. Har klare indikasjoner på psykososialt stress.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 16.04.2019 09.03.39

– Jeg var redd, sier Nour (11) etter de siste flyangrepene mot Gaza.

Hun er en av de 300 skolebarna Flyktninghjelpen har intervjuet i forbindelse med en studie som fastslår at barn rammes hardt av situasjonen i den lukkede enklaven. Mange av barna hjelpeorganisasjonen har snakket med forteller at de har blitt vitner til vold eller kjenner noen som er såret eller drept.

Flyktninghjelpen har formidlet Bistandsaktuelts spørsmål til 11-åringen og hennes mor, Ghaliah Um Muhammad. Moren forteller at datteren viser klare tegn på stress. Selv sier Nour at hun fryktet at bombene skulle treffe familiens hus.

– Både hun og jeg var redde for å miste flere familiemedlemmer etter at min sønn ble drept under en demonstrasjon ved grensegjerdet i fjor, sier Nours mor Ghaliah Um Muhammad til Bistandsaktuelt.

Hun mener den konstante frykten for nye luftangrep er svært krevende for barn som vokser opp på Gaza-stripen.

– Hva sa du til Nour for å roe henne da luftangrepene pågikk?

– Jeg sa at det bare var fyrverkeri. Men hun trodde ikke på meg, hun gråt og var vettskremt for at bombene skulle skade eller drepe henne selv eller noen hun er glad i. Det var hjerteskjærende, hun er jo bare et barn, sier Ghaliah.

 

Ser israelske soldater i søvne

54 prosent av barna i Flyktninghjelpens undersøkelse forteller at de ikke har noe håp for fremtiden. Studien viste også at 81 prosent av barna sliter på skolen. Undersøkelsen er gjort blant 300 skolebarn i alderen 10 – 16 år, fra 30 skoler som i hovedsak ligger i områder nær grensegjerdet til Israel.

Ifølge mer omfattende undersøkelser, utført av FNs barnefond (UNICEF), har minst 25 000 barn i Gaza behov for psykososial støtte. Ifølge FN-organisasjonen drepte israelske styrker 34 barn under demonstrasjonene ved grensegjerdene mot Israel i fjor. I tillegg ble 1642 barn skadet av ammunisjon, splinter eller gummikuler.

At Nours 16 år gamle storebror ble drept under en demonstrasjon ved grensen i fjor, har bidratt til å ta nattesøvnen fra den lille jenta, forteller moren.

– Jeg begynte å få mareritt etter at Muhammad ble drept. Jeg våknet av at hjertet slo veldig raskt, sier Nour og forteller at hun «ser israelske soldater» når hun sover.

– De har på seg svarte klær og har tildekkede ansikter. En gang slo de oss og rettet våpnene sine mot hodene våre. Jeg hadde slike mareritt hver natt. Da jeg våknet skalv jeg, og gikk inn til mamma for å sove ved siden av henne. Jeg skulle ønske Muhammad kunne komme tilbake, så vi kunne bli én familie igjen, sier Nour.

Til Flyktninghjelpen forteller 11-åringen at hun – allerede fem år gammel – måtte flykte fra hjemmet under den israelske militæroffensiven sommeren 2014.

– Under krigen måtte hele familien flykte til onkels hus i Al-Nasser-nabolaget. Huset vårt ble bombet og alle vinduene ble knust.

Nour har siden fått psykologhjelp for bedre å kunne håndtere traumene.

 

11 år, har opplevd tre kriger

Bistandsaktuelt spør Nours mor hva hun tenker om datterens fremtid, dersom Israels blokade fortsetter.

– Nour er psykisk skadet, og frykten for å miste sine kjære påvirker henne hver eneste dag. Som alle i sin generasjon har hun opplevd tre store kriger, og hun kjenner ingen virkelighet uten en blokade – den har vært der hele hennes liv. Hvem vet hva fremtiden vil bringe, men jeg tror alt bare vil bli verre for henne om blokaden fortsetter, sier Ghaliah.

Flyktninghjelpens studie er utført i forbindelse med ett-årsmarkeringene av Great March of Return-demonstrasjonene. Men omtrent samtidig som studien ble publisert eskalerte volden i Gaza igjen. De siste ukene har det vært en rekke rakettangrep mot Israel, og det israelske militæret har svart på disse med voldsomme bombeangrep mot det den israelske hæren omtaler som Hamas-mål.

– Volden disse barna opplever daglig, tap av nære og kjære, i tillegg til Israels blokade som forverrer den humanitære krisen, har etterlatt en hel generasjon emosjonelt såret. Det kan ta flere år med terapi før de kan bearbeide traumene, sier Flyktninghjelpens landdirektør for de palestinske områdene Kate O’Rourke.

 

– Trodde jeg skulle dø

Mens de israelske bombene falt over Gaza igjen, har Bistandsaktuelt også vært i dialog med Abier al-Masri som bistår Human Rights Watch’ med forskning på Gazastripen. Hun har selv vokst opp i Gaza, og kjenner seg igjen i Flyktninghjelpens funn av psykososialt stress blant barn.

– Jeg var barn under den første intifadaen som startet 1987. Da kom det ofte israelske soldater inn i hjemmet vårt på jakt etter gutter som hadde kastet stein. Jeg husker at jeg gråt, at jeg følte en lammelse i føttene og at jeg ikke klarte å rømme. Jeg husker også hvordan de ofte skjøt tåregass inn i klasserommet vårt, sier Abier al-Masri til Bistandsaktuelt.

Hun mener den nå tolv årige israelske blokaden preger alt liv i Gaza.

– Den omgir oss både fysisk og psykisk. Grensen fratar oss vår rett til å bevege oss fritt, men også mange andre rettigheter. Utenfor grensegjerdene bruker folk strøm til pyntebelysning, her inne sliter jeg med å få strøm til å lade mobilen.

Al-Masri forteller at 2014-krigen preget henne spesielt hardt, og at hun fortsatt kjenner på de voldsomme hendelsene fra den sommeren.

– Spesielt når jeg skal legge meg. Da kan jeg fortsatt «høre» lyden av F16-fly inni mitt eget hode. Da krigen pågikk, trodde jeg at jeg skulle dø når som helst. De nettene jeg forsøkte å sove var jeg overbevist om at jeg ikke ville våkne opp igjen.  

Nour forklarer at hun har tegnet et israelsk helikopter som slipper bomber over familiens hjem i Gaza, og at det er en trist sommerfugl i midten. De tre ansiktene nederst er Nour og hennes to brødre, som gråter på grunn av bombenedslagene. Helt øverst gråter også solen.

I slutten av mars angrep israelske kamphelikoptre og fly igjen det Israel kaller «Hamas-mål» på Gazastripen. Angrepene skjedde timer etter at en Hamas-rakett traff et bolighus nord for Tel Aviv. Foto: Mahmud Hams / AFP / NTB scanpix

Kate O’Rourke, Flyktninghjelpens landdirektør for de palestinske områdene.

Type stress-faktorer barna i undersøkelsen har vært utsatt for – i prosent av de spurte barna. Kilde: Flyktninghjelpen

Abier al-Masri, Human Rights Watch research-assistant i Gaza.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.04.2019 09.03.39 Sist oppdatert: 16.04.2019 09.03.39