Dalili-appen, som er utviklet av med støtte av Unicef, hjelper flyktinger i Libanon og Kenya til å finne den billigeste og beste maten. Appen er et godt eksempel på hvordan bistandsorganisasjoner kan støtte innovative miljøer og gründere, mener forfatterne av den nye boka Grenseløse Gründere. Foto: Dai Kurokawa/ NTP Scanpix

Ny bok: Bistand støtter innovasjon og gründere

– I Libanon er bistandsorganisasjoner blitt investorer i arbeidsplasser man tror landet skal kunne leve av i fremtiden. Det er bistandens nye ansikt, sier Nicolai Strøm-Olsen. Han og medforfatter Marie Amelie er aktuelle med boka Grenseløse Gründere.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 11.09.2019 14.21.59

Hva er det som gjør at noen land lykkes med å frigjøre potensialet som ligger i innvandrere og flyktninger mens andre land mislykkes? Det er et av spørsmålene forfatterne Nicolai Strøm-Olsen og Maria Amelie prøver å besvare i den nye boka Grenseløse Gründere.

Under arbeidet med boka besøkte forfatterne blant annet Libanon og Jordan, to land som har tatt imot et stort antall flyktninger de siste årene.

 

Skape arbeidsplasser

– Vi ville se på hvordan entreprenørskap kan fungere for å få folk inn i arbeidslivet. I Jordan så vi at bistandsorganisasjonene jobber mye med entreprenørskap. De samarbeider med grundere og oppstartsbedrifter, de prøver å lære folk å skape egne arbeidsplasser rett og slett fordi det der er den eneste måten å få folk i arbeid på, sier Strøm-Olsen.

Han forteller at på tross av betydelige interesse fra bistandsorganisasjonene og mange innovative miljøer og bedrifter i Jordan om samarbeid, er det fortsatt mange utfordringer. 

– Informasjonen flyter dårlig, gründerne og oppstartsmiljøene vet lite om bistandsorganisasjonene og motsatt. Det er på en måte to siloer med lite kjennskap til hverandre og det gjør selvfølgelig samarbeidet vanskeligere, sier Strøm-Olsen.

Men da de dro til nabolandet Libanon så de to forfatterne at samarbeidet mellom bistandsbransjen og ulike innovative miljøer var kommet lenger.

– I Libanon  samarbeider organisasjoner som Verdens matvareprogram (WFP) og Unicef godt med oppstartsbedrifter og med det de dyktigste og mest innovative miljøer – det er forbilledlig, etter min mening. Dalili-tjenesten er jo et kjent eksempel på hva de har fått til, sier Strøm-Olsen.

 

Hjelper flere

Dallil-appen ble utviklet med støtte fra WFP og var opprinnelig laget for å gjøre det enkelt for flyktninger å finne butikkene med den billigste og beste maten. Men også vanlige libanesere benytter seg av appen som foreløpige er lastet ned rundt 1,7 millioner ganger. 

– Med utviklingen av den appen har WFP bidratt til å hjelpe flyktninger, hjelpe lokale bedrifter og modernisere økonomien  i Libanon, sier Strøm-Olsen.

Han trekker også fram Nawaya-nettverket i Libanon. Det er et treningsprogram hvor unge mennesker, mange av dem flyktninger, får hjelp til å utvikle sine forretningskonsepter.

De kurses av folk som har grunder-erfaring og vet hvordan man starter bedrifter. De beste konseptene får 2000 dollar i støtte i første omgang, de får også oppfølging fra mentorer. Til nå har dette programmet, som Unicef er med på å betale for, bidratt til etableringen av rundt 300 bedrifter.

– Her kommer gründerne med ideene til bistandsorganisasjonen Unicef og ikke omvendt. Det tror jeg er en god modell, sier Strøm-Olsen.

Han mener det er viktig at bistandsorganisasjonene satser på de gode ideene i stedet for å spre seg for tynt og smått

– Det er relativt få som har det i seg å bygge egne bedrifter, men de som lykkes ansetter ofte mange mennesker. Og flyktninger ansetter flyktninger. Så derfor handler det om å avdekke talentene og å legge forholdene til rette for at de kan lykkes. Der har bistandsorganisasjonene fortsatt en god del å lære, men de finnes altså svært gode eksempler til etterfølelse i Libanon, sier Strøm-Olsen.

Publisert: 11.09.2019 14.21.59 Sist oppdatert: 11.09.2019 14.21.59