Forsker Johan Rockström (til v.), leder Gunhild Stordalen og utviklingsminister Nikolai Astrup presenterte hovedfunnene i den nye EAT-rapporten hos Bama i Oslo sist uke. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utviklingsprofessor om EAT-rapporten: For svak på politikk og økonomi

Hvordan skal verden skaffe nok mat til alle i 2050? Et nytt kosthold med mye mindre forbruk av kjøtt, svarte EAT-rapporten sist uke. Professor ved Universitetet på Ås Ruth Haug mener rapporten er for svak på politiske, økonomiske og sosiale perspektiver.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 21.01.2019 17.24.00

Rapporten gir en for svak beskrivelse og forklaring på dagens tilstand, mener professoren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun påpeker at 820 millioner mennesker i verden sulter allerede i dag, i en verden hvor det er mer enn nok mat til alle.

– Hva er årsaken til det? Dette gir ikke rapporten noe godt svar på, sier hun.

Utviklingsprofessoren viser til at det er relativt stor enighet i fagmiljøene om at svaret på spørsmålet inkluderer fattigdom, konflikt, økte ulikheter og kvinnediskriminering.

– Et miljømessig bærekraftig og mer plantebasert kosthold gir ikke egentlig noe svar på hvordan man skal redusere sulten i verden. I dag handler ikke sult om global matmangel, sier hun.

Haug tar likevel et forbehold om situasjonen kan se annerledes ut i 2050.

 

Stor oppmerksomhet

Den globale matrapporten fikk stor internasjonal oppmerksomhet da den ble presentert sist uke. Eat-stiftelsen, som ble grunnlagt av den norske legen Gunhild Stordalen, har i samarbeid med det medisinske tidsskriftet Lancet gitt et oppdrag til 37 internasjonale eksperter. Ekspertene representerer en rekke fagfelt, og skulle svare på hva som må til for å fø jordas antatte befolkning på ti milliarder i 2050.

Ekspertene mener det må store endringer til. I  rapporten kommer det fram at det globale forbruket av mat som rødt kjøtt og sukker må reduseres med om lag 50 prosent, mens forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter må dobles, skriver NTB.

Målet er at kostholdet totalt skal ha et kaloriinntak på omtrent 35 prosent fullkost og rotgrønnsaker, proteinkilder hovedsakelig fra planter, i tillegg til omtrent 14 gram rødt kjøtt og 500 gram grønnsaker per dag.


Lokale og regionale forskjeller

Rapporten presiserer at målene må tilpasses til lokale og regionale forhold. For eksempel spises det i Nord-Amerika nesten 6,4 ganger mer enn den anbefalte mengden kjøtt, mens folk i Sør-Asia i gjennomsnitt kun spiser halvparten av den anbefalte mengden.

Alle verdens land spiser mer stivelsesholdige grønnsaker, som for eksempel potet, enn anbefalt, ifølge rapporten. Størst er overforbruket i Afrika sør for Sahara hvor det er 7,5 ganger mer enn anbefalt.

– Dette er ingenting mindre enn en ny, global jordbruksrevolusjon. Det finnes ingen mirakelkur for å bekjempe skadelig matproduksjonspraksis, men ved å definere og kvantifisere trygge operasjonelle rammer for matsystemer kan vi identifisere kosthold som vil ivareta menneskers helse og støtte opp under miljø og bærekraft, sier den andre hovedforfatteren, Johan Rockström.

 

– Kan bidra til politisk handling

Professor i utviklingsstudier ved NMBU på Ås, Ruth Haug, er blant Norges fremste eksperter på sammenhengene mellom landbrukspolitikk, -økonomi, matsikkerhet og ernæring. Hun er positiv til flere sider ved rapporten, og vektlegger at initiativer som fremmer sunnere kosthold, bedre helse og miljø i seg selv er veldig positivt.  

– Rapporten har konkretisert begrepet bærekraftig kosthold ved å angi hva en gjennomsnittsperson bør innta per dag av de forskjellige matgruppene. Det kan bidra til handling på individnivå ved at forbrukere følger opp kostholdsrådene, og det kan også bidra til handling på nasjonalt nivå ved at regjeringer gjennomfører politikk som fremmer akkurat dette kostholdsrådet, sier Haug.  

Det politiske, økonomiske og sosiale perspektivet er derimot ikke godt nok til stede i rapporten, mener NMBU-professoren.

 

Hvorfor er 2 mrd. overvektige?

– Rapporten går heller ikke i særlig grad inn på hvorfor over to milliarder mennesker i verden er overvektige – til tross for årevis med fokus på sunnere kosthold og helse. Hva er det som gjør at folks atferd ofte ikke går i retning av å spise mer frukt og grønt og mindre sukker og kjøtt? Og hvilken rolle spiller matindustrien når det gjelder sunnere kostholdsvaner eller mangel på sådanne? spør hun.

Hun viser til at rapporten anbefaler fem strategier, hvor en går ut på at landbrukssektoren skal produsere sunnere mat og en annen går ut på at maten skal produseres på en mer miljømessig bærekraftig måte.

– Dette kan være gode anbefalinger, men overraskende mye er rettet mot landbruket og primærproduksjonen. I nasjonale og globale matsystemer er det mye som skjer i matproduksjonen på veien fra det enkelte gårdsbruk til maten havner på forbrukernes bord. I industrialiserte matsystemer er det ganske interessant både i et miljø og helseperspektiv å ta for seg de midterste leddene i verdikjeden.

Hun understreker viktigheten av å se nærmere på politiske og økonomiske faktorer som makt, markedsandeler og profitt.

 

Mindre relevans for fattige land

Professoren mener kostholdsrådene i EAT-rapporten har mest relevans i mellominntektsland og rike land med behov for mer miljømessig bærekraftige matsystemer, og mer plantebasert kosthold som kan føre til bedre folkehelse.

– Et sunnere kosthold er selvfølgelig veldig viktig også i de fleste lavinntektsland, men da trengs en tilnærming som også tar for seg fattigdom, konflikt, ulikheter og kvinnediskriminering, sier hun.

 

Les mer: Global Nutrition report: Færre barn sulter, unntatt i Afrika

Sult handler ikke om global matmangel.

ledelse, mennesker, rektorat

Ruth Haug, professor i utviklingsstudier ved Universitetet på Ås.

Foto: Håkon Sparre

EAT-rapporten

EAT-Lancet-kommisjonen har samlet 37 eksperter fra 16 land med kompetanse innen helse, ernæring, bærekraftig miljø, matsystemer, økonomi og politisk styring.

Årets ekspertrapport er den første. Et hovedfokus har vært å se på hvordan verden skal fø en global  befolkning på ti milliarder i 2050.

Et sunt kosthold må ha et tilpasset kaloriinntak og bestå av varierte, plantebaserte råvarer, små mengder animalsk basert mat, umettet fett fremfor mettet, og lite raffinert korn, prosessert mat og tilsatt sukker, mener ekspertene.

EAT-Lancet-kommisjonen er et tre-årig prosjekt. 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.01.2019 17.24.00 Sist oppdatert: 21.01.2019 17.24.00