Copyright 2019 The Associated Press. All rights reserved.

Uroen i Santiago i Chile startet med en prisøkning i kollektivtransporten på litt under 40 øre. Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB scanpix

Forsker: Protestbølgen i verden er ung, lederløs og folkelig

Verden over pågår store, regjeringskritiske demonstrasjoner samtidig. Det som forener dem, er blant annet at unge og kvinner spiller en viktig rolle.

Av NTB Sist oppdatert: 24.11.2019 11.07.20

Gnistene som startet protestbevegelsene i verden, er ulike, men det er likevel noen fellestrekk mellom dem, sier professor Isak Svensson ved institutt for freds- og konfliktforskning ved Uppsala universitet.

– Bevegelsene synes å være drevet av unge mennesker som føler en mistro mot hele det politiske systemet. Derfor tar man til metoder utenfor de etablerte metodene for å påvirke beslutningstakere, sier Svensson til nyhetsbyrået TT.

 

Små krav blir store

De første studentene som tok til gatene i Chiles hovedstad Santiago, demonstrerte mot én ting: økte kostnader i kollektivtransporten. Etter å ha møtt kraftige reaksjoner fra militæret, økte oppslutningen, og kravene utviklet seg til å handle om brede reformer mot den økende sosiale ulikheten.

Flere steder i Iran ble rasjoneringen og sjokkhevingen av prisen på drivstoff startskuddet for det som skulle utvikle seg til å bli massive demonstrasjoner mot det autoritære regimet i landet.

– Det er en fellesnevner. Bevegelsen begynner med spesifikke krav av mer begrenset natur. De har så vokst og blitt mer generelle og maksimalistiske, sier Svensson.

 

Hovedsakelig fredelig

I flere av landene, som Libanon, går bevegelsene på tvers av det som tidligere var viktige etniske og religiøse skiller. De drives kollektivt fram og mangler politiske lederskikkelser. Kvinner har ofte en fremtredende rolle, ifølge Svensson.

Han ser også tegn til at flesteparten av demonstrantene har holdt seg til et ikkevoldsprinsipp, altså at de benytter fredelige metoder som å okkupere torg, stenge veier eller sittestreike.

– I hovedsak er det sivile som demonstrerer. Noen steder forekommer det vold, men demonstrantene har som regel ikke organisert seg militært, eller bevæpnet seg, sier professoren.

 

Global spredning

Svensson mener at årsaken til at det nå er så mange demonstrasjoner rundt om i landet, er at folkelig motstand smitter. Historisk har denne smitteeffekten primært vært regional, og den globale smitten er en ny trend.

Svensson trekker for eksempel fram de såkalte «fargerevolusjonene» i tidligere sovjetiske land på starten av 2000-tallet.

– Det finnes ofte felles strukturelle problemer i land som ligger i nærheten av hverandre. Under den arabiske våren fantes lignende brister i demokrati og utvikling i landene, og det var store ungdomskull som ikke følte de kunne nå sine mål i livet, sier Svensson.

– Det som virker annerledes denne gangen, er at det er mer globalt enn tidligere. Flere regioner reiser seg samtidig, avslutter han.

 

Proteststedene:

Hongkong

Protester siden 9. juni. Utløst av et lovforslag om å muliggjøre utlevering av borgere til straffeforfølgelse i Fastlands-Kina. Bevegelsen krever demokrati og regimeskifte. To personer har omkommet i forbindelse med demonstrasjonene.

Iran

Protester siden 15. november. Utløst av en avgjørelse fra regjeringen om å rasjonere og fjerne subsidier på drivstoff, noe som førte til en prisøkning på 300 prosent. Flere har omkommet.

Bolivia

Protester siden 21. oktober. Utløst av et omdiskutert resultat i presidentvalget 20. oktober som sikret sittende president Evo Morales en fjerde periode. Morales' motstandere hevder han jukset i valget. Morales har gått av og flyktet til Mexico. Rundt 20 har omkommet.

Libanon

Protester siden 17. oktober. Utløst av et forslag om å skattlegge meldingstjenester. Utviklet seg til massedemonstrasjoner mot korrupsjon og etniske motsetninger. Statsminister Saad al-Hariri har gått av. Én person har omkommet.

Irak

Protester siden 1. oktober. Utløst av oppfordringer i sosiale medier om å demonstrere mot korrupsjon, arbeidsledighet og dårlig styring av offentlig sektor. Regjeringen har lovet reformer, men folket krever regimeskifte. Minst 320 personer har omkommet og 15.000 er skadd.

Guinea

Protester siden 7. oktober. Utløst av en foreslått grunnlovsendring som ville tillatt sittende president Alpha Condé å bli gjenvalgt til sin tredje presidentperiode. Minst 17 personer har omkommet.

Chile

Protester siden 18. oktober. Utløst av en prisøkning på billetter til kollektivtransporten. Utviklet seg til misnøye med styre og sosioøkonomiske skiller i landet. Regjeringen har lovet å foreslå en ny grunnlov. Minst 20 har omkommet.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.11.2019 11.07.20 Sist oppdatert: 24.11.2019 11.07.20