Emon «står i fare for å bli slått, misbrukt eller bortført». Redd Barna filmet ham, forlot ham på gata og laget TV-reklame.

– Hadde aldri skjedd om barnet het Jens og var fra Volda, sier FAFO-forsker Anne Kielland.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 06.11.2019 09.55.39

I vår sendte Redd Barna en TV-reklame med gategutten Emon fra Bangladesh. «Han skal sove her alene i natt», får vi høre mens gutten bretter ut noen aviser under en benk.

Opptaket ble gjort sent på kvelden på en togstasjon i hovedstaden Dhaka, hvor mange av byens gatebarn vanker. I samarbeid med en lokal organisasjon driver Redd Barna et senter ved stasjonen. Her får gatebarna tilbud om mat og overnatting.  

«For å få et trygt sted å sove, trenger [Emon] din hjelp», blir vi fortalt.

Dette stemmer ikke.

Emon brukte aldri overnattingstilbudet til Redd Barna. Han var sporadisk innom utendørsskolen som senteret drev, men han benyttet aldri tilbudet om medisinsk hjelp, hjelp til å starte på skole eller håndverkskurset som Redd Barna arrangerte. 

– De få dagene han vanket [ved senteret], prøvde de ansatte å motivere ham til å ta imot tilbudet om overnatting, men han takket nei og sa at han skulle dra tilbake til landsbyen sin, utdyper markedsdirektør Ingrid Svendsen i Redd Barna.

Kvelden han ble filmet, fikk gutten mat og tilbud om en seng, men han sa nei.

Etter at filmingen var over, forlot filmfolkene Emon alene på stasjonen, hvor han – ifølge deres egen kampanje – «står i fare for å bli slått, misbrukt eller bortført».

For mange barn er en trygg seng å sove i ingen selvfølge. Du kan hjelpe barn som Emon ved å sende en SMS med GATEBARN til 2230. Da gir du et fast bidrag til barn som trenger helse, trygghet og utdanning aller mest.

Posted by Redd Barna on Friday, November 3, 2017

 

Traumatisert barn

– Noe av det verste med denne kampanjen er at et alvorlig traumatisert barn filmes og kringkastes på en måte som eksponerer all hans sårbarhet. Dette er i tillegg et barn som aldri fant trygghet nok til å bli med i prosjektet til Redd Barna, sier FAFO-forsker Anne Kielland.

Kielland har selv jobbet med gatebarn og erfart at mange er skeptiske til å få hjelp. Mange av barna stoler ikke på voksne, og hjelperne må derfor bygge tillit gjennom oppsøkende arbeid over tid.

Dette er Kielland sikker på at Redd Barna gjør. Samtidig mener hun det er høyst problematisk at organisasjonen «nærfilmer et barn med traumer» for å samle inn penger. 

I forskning og i pressen finnes det retningslinjer for bildebruk av barn. Også Redd Barna legger vekt på at personer de tar bilde av, skal vite hva de sier ja til. I sine etiske retningslinjer presiserer organisasjonen at informert samtykke fra barnet og barnets foresatte, er «en rettighet».

Redd Barna vet ikke nøyaktig hvor gammel Emon var da de møtte ham, han visste ikke selv. Men de anslår alderen til rundt ti år. Gutten ga muntlig tillatelse til å bli filmet, via en lokalt ansatt som hjalp til med kommunikasjonen. 

Anne Kielland spør seg om kravet til informert samtykke på noen som helst troverdig måte kunne ha blitt respektert i denne guttens tilfelle.

– Emon har ingen forutsetning for å vite hva han er med på; at han, dersom han klarer seg, for alltid vil kunne assosieres med dette dypt fortvilte øyeblikket som nå finnes på nettet. Vi kunne aldri spredt slike nærbilder av et tilsvarende sårbart barn om gutten het Jens og var fra Volda, sier hun.

På Twitter kom lignende reaksjoner. 

 

Hadde aldri skjedd i Norge

Generalsekretær i Redd Barna Norge, Birgitte Lange, forteller at filmteamet og den ansvarlige ved senterets vurderte at tiåringen forsto hva han var med på. Samtidig innrømmer hun at filmen ville vært laget på en annen måte om dette var et norsk barn.

– En sammenliknbar situasjon med sårbare barn i Norge ville kanskje være et barn som har vært utsatt for overgrep, og da har vi tidligere valgt å bruke skuespillere for å formidle de historiene, sier Lange.

Hun presiserer at det er de samme Redd Barna-retningslinjene for samtykke som gjelder i Norge som i Bangladesh. 

– Men i Norge har vi i tillegg godt innarbeidet lovverk og offentlig praksis som ivaretar barns personvern og sikkerhet. Så i Norge gjør vi nok andre vurderinger av publisering av bilder av barn, sier Lange.  

SOC

Generalsektretær i Redd Barna, Birgitte Lange. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Bistandsaktuelt kontaktet Barneombudet om Redd Barnas kampanje. Seniorrådgiver Mathias Lia Nordmoen vil ikke uttale seg om Emon-filmen, men viser på generelt grunnlag til Barnekonvensjonen og barnas rett til beskyttelse og privatliv.

– Når organisasjoner i utlandet bruker barn i kampanjer eller nyhetsoppslag, må de alltid ta hensyn til hva som til barnets beste, sier han.

 

Forstår kritikken

– Hadde dere betenkeligheter ved å filme en gutt som «står i fare for å bli slått, misbrukt eller bortført», og deretter etterlate ham alene og ubeskyttet, generalsekretær Birgitte Lange?

– Emon var ikke en tilfeldig gutt som bare ble intervjuet og filmet den kvelden. De dagene han var på senteret jobbet de ansatte med å motivere ham til å ta imot tilbudet om overnatting, han fikk tilbud om hjelp, men etter noen dager forsvant han fra området, sier hun.

– Men jeg forstår mye av kritikken og tar lærdom av den. Fremover vil vi særlig tett følge opp forhold rundt samtykke og hvilket hjelpetilbud barna har fått da filmene ble laget og i ettertid.

– Emon har ikke brukt overnattingstilbudet til Redd Barna, likevel hevder dere at «for å få et trygt sted å sove, trenger han din hjelp». Dette er vel villedende?

– Emon fikk tilbud om et trygt sted å sove, og det er det hjelpetilbudet vi trenger penger for å gi. Vi samler ikke inn penger til enkeltpersoner. Emons historie er et eksempel og den er representativ for svært mange barn. Så jeg mener ikke at det er villedende, svarer Lange.

 

Vet ikke om Emon lever

Før sommeren fikk Redd Barna kritikk for en annen kampanje-film. I den er det toåringen Kayembe som trenger hjelp. Det vil si; Kayembe trengte hjelp, da filmen ble laget for fem år siden.

Om Kayembe fortsatt er i akutt nød, slik filmen hevdet, vet ikke Redd Barna. Organisasjonen aner ikke hvor Kayembe er, om han i det hele tatt er i live (ordlyden i filmen ble endret etter saken i Bistandsaktuelt).

Kayembe på nettsiden til Redd Barna. (Foto: skjermdump)

Det samme gjelder Emon. Emon ble filmet for snart fire år siden, i februar 2016. Filmen gikk på norsk TV fram til mars i år, og gutten fronter i skrivende stund en gatebarnkampanje på Redd Barnas nettsider. Organisasjonen vet ikke om han lever. 

– Er det da riktig å bruke denne gutten til pengeinnsamling, generalsekretær Birgitte Lange

– Vår vurdering har vært ja. Men hva slags oppfølging barn som vises i våre innsamlingsfilmer får etterkant av en slik film, er forhold vi vil legge større vekt på i tiden fremover. 

 

Effektiv innsamling

– I saken om Kayembe ble Redd Barna kritisert for skape «medlidenhetstretthet», som igjen kan svekke giverviljen. Samtidig bringer kampanjefilmene inn mye penger til arbeidet for barn i nød. Er det noe kritikerne glemmer?

– Denne formen for pengeinnsamling er mye mer effektiv enn alle andre innsamlingsformer. Det har også vist seg at faddere som rekrutteres gjennom TV har en langt sterkere lojalitet til Redd Barna, og dermed bidrar disse fadderne i større forutsigbarhet i vårt programarbeid, sier hun.

Filmen om Emon er laget av britiske Redd Barna, og brukt av søsterorganisasjoner i en rekke land. Redd Barna Norge fikk 7000 nye faddere som følge av Emon-kampanjen, internasjonalt er tallet langt høyere. FAFO-forsker Anne Kielland etterlyser likevel noen prinsipielle regler for hva som er greit i «pengeinnsamlingens navn».

– Med dagens utvikling bør vernet om sårbare barns verdighet prioriteres mye høyere enn å maksimere midler, sier hun.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.11.2019 09.55.39 Sist oppdatert: 06.11.2019 09.55.39