723 regjeringssoldater er blitt drept de siste to årene i kamper mot opprørsgrupper. Soldatene får ofte ikke betalt, har dårlig medisinsk oppfølging og familiene lever under elendige forhold, skriver rapporten.

Foto: UN Photo/Clara Padovan

Ny rapport: Feil å koble mineraler og vold i DR Kongo

Aktivistorganisasjoner, og fredsprisvinneren Denis Mukwege, har lenge hevdet at det er en direkte kobling mellom volden i DR Kongo og utvinning av gull og ulike mineraler brukt i mobiltelefoner. Dette er feil, viser en ny inngående rapport om voldstallene i det østlige DR Kongo.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 15.08.2019 08.28.39

Tallene viser at det «er ingen systematisk sammenheng mellom vold og gruveområder», skriver Kivu Security Tracker (KST) som nå lanserer sin første rapport, "Congo, Forgotten". Det er et samarbeid mellom Human Rights Watch og Congo Research Group som er tilknytning til New York University.

Mellom juni 2017 og juni 2019 har KST systematisk kartlagt mer enn 3000 voldshendelser utført av mer enn 130 væpnede grupper i provinsene Nord- og Sør-Kivu, helt øst i DR Kongo.

 

Mye vold i områder uten gruver

De skriver at «bare 20 prosent av alle voldshendelser skjedde innen 20 kilometer av en gruve, mens bare 3 prosent skjedde innen 2 kilometer av en gruve».  Men de påpeker at i noen områder har det vært kamper om gruver og at skattelegging av gruvearbeidere gir penger i lommene til noen væpnede grupper og til flere kommandanter i regjeringshæren. Likevel er det slik at i flere av områdene med mest vold er det ingen gruver. De nevner byen Beni, Rutshuru-området og Ruzizi-sletta.

Mens noen væpnede grupper kan knyttes til  gruveområder er det mange som herjer i områder uten gruver. De skaffer inntekter ved å kreve betaling for alle typer varer, transport, trekullbrenning, ulovlig jakt og kidnapping. Rapporten påpeker siden 1996 har det vært 3- 4 store opptrappinger av konfliktene i området, og ingen av disse var direkte utløst av strid om mineraler.

 

Omfattende vold

Denne delen av Kongo er nå blant de meste voldelige i verden, statistisk verre en Jemen og de verste områdene av det nordlige Nigeria.

Rapporten, som bygger på det fortløpende arbeidet til 15 kongolesiske forskere som jobber i distriktene, tegner et dystert bilde:

  • 1900 sivile er drept i Kivu-provinsene de siste to årene
  • 130 væpnede grupper opererer i Nord- og Sør-Kivu. I 2015 var det 70 grupper. Konflikten blir dermed mer kompleks
  • 24 tilfeller av massevoldtekt med 100 ofre
  • Byene er blitt farligere. Ni prosent av drapene skjedde i byene Goma, Butembo og Bukavu.
  • Hovedveiene Route nationale #2 og #5 fra Beni i nord til Baraka i sør er blitt så farlige og ødelagt at mange unngår store strekninger.

 

Behov for reformer

Voldsstatistikken viser at det er behov for dyptgripende reformer innen staten, mener KST. De påpeker at staten gjennom politiet og hæren FARDC er blant de største overgriperne mot sivile og at statens selv støtter opp om noen væpnede grupper.

Da landets nye president Felix Tshisekedi besøkte området i april lovet han at de som støtter væpnede grupper skal stilles til ansvar. Men hittil er det ingen klar strategi hverken fra regjeringen, utenlandske givere eller fra FNs fredsstyrke for å stabilisere området. Rapporten påpeker for eksempel at det er ikke er noe fungerende demobiliseringsprogram for å avvæpne og reintegrere grupper som vil legge ned sine våpen – det dreier seg om 2000 til 3000 væpnede personer som har overgitt seg eller sagt seg villig til å legge ned sine våpen. FN har ofte blitt hindret av regjeringen fra å legge til rette for fredssamtaler mellom væpnede grupper og myndighetene.

- Det er behov for en altomfattende tilnærming, med en styrket demobiliseringsprogram og dyptpløyende reformer på alle nivåer i staen for å motvirke straffefrihet, sier Jason Stearns, direktøren for Congo Research Group og forfatter av mange rapporter og en bok om DR Kongo.

© MONUSCO/Sylvain Liechti

Både regjeringshæren FARDC og FN-styrkene sliter med å beskytte sivile, og betraktes noen ganger som en del av problemet.

Foto: UN Photo/Sylvain Liechti

Opprørerne krevde løsepenger

En av de nye inntektskildene for flere opprørsgrupper er kidnapping. 35 prosent av bortføringene skjer i området rundt byen Rutshuru nær grensen til Rwanda og der hovedveien går gjennom den store Virunga nasjonalpark. Tidligere har Bistandsaktuelt intervjuet en prest som ble kidnappet på denne veistrekningen:

I ei uke fryktet pastor Kambale at han skulle død. Opprørsgruppen i DR Kongo som tok ham til fange var beryktet.

Til Bistandsaktuelt forteller pastor Kambale at han var på bussen på vei til hjembyen lenger nord. Det var tidlig på formiddagen. De hadde krysset elva og var nettopp kommet inn i Virunga nasjonalpark da to væpnede menn stod midt i grusveien. Alle passasjerene ble kommandert ut. En tredje mann med AK47-gevær kom bakfra.

– Gi oss alt dere har av penger og mobiltelefoner, ellers blir dere drept, kommanderte de.

De vettskremte passasjerene tømte vesker og lommer. Det var ikke nok for bandittene. De pekte på pastoren og to andre menn.

– Dere blir med oss inn i skogen.

Pastoren skjønte fort at de tre tilhørte opprørsgruppen Demokratiske styrker for Rwandas frigjøring (FDLR). De hadde ikke gått langt inn i skogen før han kollapset av utmattelse og stress. Kommandanten slo ham og sa at dersom han ikke kom seg på beina, ville han bli drept.

– Bare gjør det. Bare skyt meg. Jeg er en gammel mann, jeg klarer ikke gå så fort. Jeg er en pastor, sa Kambale.

Kommandanten gikk med på å redusere tempoet. Seint på ettermiddagen kom de fram til en leir i skogen. Da de nærmet seg, så de likrester ved siden av stien. Regnskogen var tett og mørk.  Med en gang de kom fram begynte soldatene å slå og piske de to andre mennene. Da de skulle gyve løs på pastoren, sa han:

– Selv da jeg var et barn ble jeg aldri slått på den måten. Det er bedre at dere bare skyter meg.

Etter mye fram og tilbake ble han spart.

Kommandanten som tok pastor Kambale til fange hadde vært med i FDLR fra han var ni år. Nå var han tidlig i 30-årene. De andre to var nye rekrutter. Alle tre var fra Kongo.

Soldatene krevde at de tre fangene måtte skaffe 5000 dollar hver fra slekt og venner for at de skulle bli løslatt. De fikk en mobiltelefon til å ringe rundt. Et avansert system for avlevering av løsepengene til en FDLR-kontakt i den nærmeste byen ble avtalt over telefonen. Pastoren klarte å skrape sammen hele beløpet. En av de andre klarte 2000 dollar, mens den tredje mannen hadde ingen som ville låne ham penger.

Mannen uten penger ble bundet til et tre og pisket til han mistet bevissthet.

Pastoren gikk ned på kne og ba kommandanten vise nåde på alle de ulike kongolesiske språkene han kunne. Til slutt ble alle tre sluppet fri. Pastoren måtte bære den forslåtte mannen til nærmeste landsby langs hovedveien.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.08.2019 08.28.39 Sist oppdatert: 15.08.2019 08.28.39