©Dado Galdieri

Har norsk milliardbistand til Brasil vært forgjeves?

Nysgjerrige Kayapó-barn i det en båt med fremmede nærmer seg landsbyen A'Ukre. Skogvoktere i hele Amazonas er nå under press etter at Brasils nye president har lovet å innskrenke deres landområder. Foto: Dado Galdieri / Hilaea Media

Norge har brukt mer enn åtte milliarder bistandskroner på å redde Brasils regnskog, men landets nye president er ikke interessert i skogvern. Jair Bolsonaro åpner nå Amazonas for «ukontrollert avskoging». Hva skal norske myndigheter gjøre da?

Av Espen Røst Sist oppdatert: 01.07.2019 08.38.13

Økende avskoging, press mot urfolksområder og en miljøforvaltning i ferd med å «raseres». Seks måneder inn i Jair Bolsonaros presidentperiode er det klart at høyrepopulistens valgløfter blir til reell politikk.

Adriana Ramos husker valgdagen for snart ni måneder siden i detalj. Selv hadde hun stemt i hovedstaden. Og hele den kvelden satt miljøverneren klistret til tv-en mens resultatene tikket inn. Så måtte Ramos, som jobber i organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA), innse at det hun fryktet aller mest var i ferd med å bli en realitet:

En tidligere kaptein i Brasils reservehær var godt posisjonert for å bli landets neste president.

Det var – ironisk nok, dagen før FNs klimapanel la frem sin dystre 1,5-graders-rapport og – starten på det Ramos omtaler som en krise. For Brasil, og for et av verdens rikeste økosystemer. I løpet av 25 år som skogverner hadde hun opplevd at avskogingen i Amazonas sank kraftig, men denne oktoberkvelden skulle bli et vendepunkt.

– Hvor gikk det galt?

 

En formidabel reduksjon

Hun virker oppgitt. Bildet av et nytt Brasil er klarere, og gjennom Ramos´ briller ser det visst ikke pent ut.

– Vi lever i en tid der Brasil kunne ledet verden mot å ta grønne valg. Nå har vi i stedet fått en president som ikke tror på klimaendringene, sier Adriana Ramos til Bistandsaktuelt på telefon.

Hun sitter i Brasilia, den ikoniske hovedstaden bygget før militæret kuppet makten i 1964, og tenker på Brasils brokede historie: Militærregimets «økonomiske mirakel» fra 1970-tallet, som raknet i 1980-årene. Overgangen til sivilt styre, og den enorme statsgjelden som førte landet til randen av økonomisk kollaps i 1990-årene. Så lovnadene om jordreformer, og satsing på helse og skole da arbeiderklassegutten Luiz Inácio Lula da Silva ble president på 2000-tallet. Brasils nyere historie er spekket med politiske og økonomiske opp- og nedturer, men det er ett kapittel Ramos er spesielt opptatt av:

Redusert avskoging i Amazonas.

Under militærregimet ble Amazonas åpnet opp for massiv utvikling, og i toppåret 1987 ble 37 000 kvadratkilometer regnskog rasert. I dag er 20 prosent av tredekket borte, på grunn av infrastrukturprosjekter, industrielt landbruk og gruvevirksomhet.

Samtidig har Brasil, med noe bistand fra Norge og Tyskland, klart å bremse avskogingen. I 2004 ble nesten 28 000 kvadratkilometer regnskog ødelagt. I fjor var tallet 7900 kvadratkilometer, en formidabel reduksjon.

Men nå er Brasil i ferd med å bevege seg tilbake i tid, mener Adriana Ramos.

For seks måneder siden, 1. januar i år, inntok nemlig Jair Bolsonaro presidentkontoret i Brasilia. Siden har arbeidet med å bevare regnskog stagnert, og det brasilianske romforskningsinstituttet INPE kan nå rapportere om økt avskoging i deler av Amazonas. Eksempelvis ble et skogområde på 110 kvadratkilometer rasert i Xingú-bassenget bare i mars og april måned.

Det tilsvarer 13 millioner trær. I løpet av bare noen uker, i en relativt liten del av Amazonas.

«Verden må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til», lød det fra FNs klimapanel en oktoberdag i fjor. Det var dagen etter valget som skulle bringe Bolsonaro til makten. For en miljøverner, som har fulgt Bolsonaro tett siden tidlig nittitall, var det et skremmende sammentreff.  

– Jeg har fulgt Bolsonaro tett siden jeg begynte å jobbe med miljøspørsmål. I 1993 kom han for eksempel med et forslag om å revidere, det vil si innskrenke, Yanomamienes territorium. Det fikk han ikke til, men for ham har Brasils urfolk blitt noe personlig. Under valgkampen i fjor uttalte han klart å tydelig at han vil kjempe mot urfolks rettigheter.

AFP or licensors  Horizontal, vote, ELECTION GENERALE

Jair Bolsonaro avlegger sin stemme i den første valgrunden ved en skole i Vila Militar utenfor Rio de Janeiro 7. oktober i fjor. Dagen etter la FNs klimapanel frem sin svært dystre 1,5-gradersrapport i Incheon i Sør-Korea. Begge foto: NTB scanpix

Siden Bolsonaro ble innsatt som president er enda en dyster rapport om klodens tilstand servert. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) mener tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene. Rapporten beskriver relasjonen mellom menneskelig aktivitet og naturen de siste femti årene, og viser at jordas befolkning går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke endrer forbruksmønster.

Men verken rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) eller den fra Det internasjonale naturpanelet (IPBES) virker å ha gjort nevneverdig inntrykk på Brasils president. I løpet av årets seks første måneder har Bolsonaro og hans kollegium rukket å svekke institusjonene som beskytter regnskogen. En rekke miljørganisasjoner hevder statsapparatet nå omorganiseres, blant annet for å fremme den mektige landbrukslobbyens interesser. ISA og Adriana Ramos er blant de som hevder Bolsonaro nå åpner skogen for ukontrollert avskoging:

  • Miljødepartementet er svekket ved at viktige ansvarsområder er overført til underavdelinger i departementene for landbruk, økonomi, vitenskap og teknologi. Departementets avdeling for avskogingsbekjempelse er avviklet, og 20 topp-byråkrater er erstattet med tidligere militæroffiserer.
  • Bolsonaro-regjeringen foreslo å flytte Urfolksdirektoratet FUNAI fra justisdepartementet til landbruksdepartementet. Forslaget ble nedstemt av parlamentet i mai, men FUNAI, som hadde stor ekspertise på arbeid med urfolksrettigheter, er fratatt retten til å fastsette grensene for urfolksområder. Ansvaret er overført til landbruksdepartementet.

– Vi ser jo at frykten var begrunnet. For Bolsonaro har restrukturering av forvaltningen vært en førsteprioritet, sier Ramos.

©Dado Galdieri  South America, Brazil, Acre, Environment, Amazon, Rainforest, Aerials, South America, Brazil, Acre, Environment, Amazon, Rainforest, Ae

ISAs Adriana Ramos mener Bolsonaro-regjeringens politikk er myntet på å bedre landbruksindustriens kår. Her beiter kuer i et tidliger regnskogområde i delstaten Acre helt vest i brasiliansk Amazonas. Foto: Dado Galdieri / Hilaea Media

Bistandsaktuelt spør hva hun tenker om IBPES-rapporten der forskerne konkluderer med at aktiviteter som hogst og gruvedrift forandrer jordklodens biomangfold i en hastighet «uten sidestykke i menneskehetens historie». Ramos ler hånlig fra den andre siden av Atlanteren og forteller at ingen fra Bolsonaro-regjeringen har brukt tid på Naturpanelets rapport.

– At de ikke en gang har kommentert rapporten viser at situasjonen er ute av kontroll.

 

Bolsonaro vil forlate Parisavtalen

At Bolsonaros administrasjon nylig kansellerte en FN-workshop om klimaendringer bekrefter presidentens manglende interesse for internasjonale klimatiltak. Høyrepopulisten har også utnevnt en utenriksminister som er klimafornekter og en miljøminister som har omtalt klimaendringene som et «sekundært problem».

– Sammen med miljøminister Ricardo Salles og utenriksminister Ernesto Araujo ønsker Bolsonaro at Brasil skal forlate Parisavtalen. Det r relativt tydelig at Bolsonaro ønsker å ødelegge alt som er bygget opp på klima- og miljøfronten, sier Ramos.

– Kan du være vår satellitt over Amazonas nå: Hva ser du?

– Jeg ser at volden mot urfolk og miljøaktivister øker, at krefter som presser seg inn får stadig mer plass. Det er den første effekten av Bolsonaros politikk. Vi har ikke endelige tall for hvor mye skog som er borte enda, men vi har klare indikasjoner – for eksempel i Xingú-reservatet – og frykten er at mye skog allerede har gått tapt. Om Bolsonaro gjennomfører alt det han har lovet, går Amazonas og folkene som bor der en mørk fremtid i møte, sier Ramos.

©Dado Galdieri

Urfolksgruppen Kayapó har erfart økt press mot sine områder etter at Jair Bolsonaro kom til makten. Xingu-bassenget er blant områdene det brasilianske rominstituttet har registrert økt avskoging. Foto: Dado Galdieri / Hilaea Media

Hun peker på at «det nye» miljødepartementet allerede har satt sitt preg på det norskstøttede Amazonasfondet.

– Miljøminister Salles vil nå endre fondets retningslinjer. Han har virkelig satt på bremsene.

Ramos eksemplifiserer med Amazonasfondet, men sier hun egentlig mener hele det brasilianske klima- og miljø-byråkratiet:

– Det er jo ikke uvanlig at man opplever stopp i prosesser ved et valg som fører til maktskifte, men i Brasilia sitter nå «alle» byråkratene og venter på nye direktiver fra den regjeringen. Problemet er at de ikke kommer.

Adriana Ramos er tydelig på at de norske regnskogmilliardene har bidratt positivt til å redusere avskogingen og ikke minst til «å fremme en tydeligere miljøagenda som var gryende i Brasil da samarbeidet startet» i 2008.

– Det er ikke alt ved det norsk-brasilianske samarbeidet som har vært perfekt, men det har bidratt til å rette fokus mot urfolksrettigheter – og til en bredere oppfatning om at det er viktig å la skogen stå. Nittitallet representerer et paradigmeskifte for skogbevaring i Brasil. Det siste tiåret har Norge vært en viktig bidragsyter i arbeidet som startet den gang. Samarbeidet blir ikke mindre viktig når Bolsonaro nå er i ferd med å ta oss tilbake til åttitallet.

– Betyr alt dette at den norske bistanden har vært forgjeves?

– Det betyr i hvert fall at Bolsonaro nå bringer oss tilbake til en tid da man tenkte at avskoging var synonymt med utvikling.

– Men hvordan skal Norske myndigheter samhandle med et brasiliansk lederskap som ikke er opptatt av å la skogen bestå?

– Jeg tror det er viktig å fortsette samarbeidet. Forslag fra miljøministeren kan tyde på at de ønsker å endre innrettingen av Amazonasfondet på en måte som ikke handler om skogbevaring. Om det skjer, må selvfølgelig Norge revurdere støtten revurderes, sier Ramos.

 

Omtalte urfolk som «dyrepark-dyr»

I tillegg til de konkrete grepene Bolsonaro har tatt for å svekke et årelangt klima- og miljøarbeid, har den ferske presidenten også omtalt urfolk som «dyrepark-dyr», og lovet at Brasils mange urfolkssamfunn Ikke vil få «en centimeter mer land». Urfolk er av de aller fleste miljøorganisasjoner sett på som en garantist for skogbevaring, og i en uttalelse signert åtte tidligere brasilianske miljøministre advares det nå om «en reell risiko for ukontrollert avskoging i Amazonas».

Ramos er enig:

– Vår største bekymring er at alt det vi har oppnådd skal bli utradert, at vi må begynne forfra når vi får en ny regjering igjen om noen år. Det viktigste vi kan gjøre nå er å få alle bevaringsmekanismene vi har bygd opp til å bestå gjennom denne presidentperioden. Da jeg nylig møtte Yanomamienes leder – han som var vert for den norske kongen da han var på Amazonas-besøk – så han på og spurt om jeg var bekymret. Det er jeg jo, og da sa han:

– «Dette vil gå over Adriana. Vi må jobbe hardt og være sterke, men dette vil gå over», sa han. Det var viktig for meg å høre.

ISAs Adriana Ramos og urfolksleder Davi Kopenawa Yanomami deler bekymringer for utviklingen i Brasil. Foto: Privat

Det norske klima- og skoginitiativet (KoS) er engasjert i en rekke land, som Indonesia og DR Kongo, men det er samarbeidet med Brasil som har vært mest omfattende. Med over 10 milliarder kroner, topper landet statistikken over land som har fått flest norske bistandskroner de siste ti årene.

Brorparten av pengene har gått gjennom regnskogsatsingen.

Lars Haltbrekken er ofte omtalt som en av – de to – arkitektene bak den norske satsingen. Også han er svært bekymret, men er tydelig på Norges engasjement er av «avgjørende betydning» og må fortsette.

– Det er ingen tvil om at Bolsonaro har skadet klima- og miljøkampen i Brasil – og at hans plass i presidentstolen er et alvorlig tilbakeslag for bevaring av Amazonas. Men regnskoginnsatsen er ikke blitt mindre viktig nå, enn dengang vi startet opp. Snarere tvert i mot, sier Lars Haltbrekken.

 

– Må forvente økt avskoging

SVs klimapolitiske talsperson sitter på et tog mellom Amsterdam og Hamburg når han snakker med Bistandsaktuelt på telefon. Han har egentlig tatt sommerferie, men siden man har god tid når man sitter på et tog tar han seg tid til å snakke om en av sine virkelige hjertesasker. Når Haltbrekken sier «den gang», henviser han til da han – som leder i Naturvernforbundet – og daværende leder i Regnskogfondet Lars Løvold, sammen bestemte seg for å skrive et brev til Jens Stoltenberg. Begge hadde de lest professor Nicholas Sterns rapport om de økonomiske kostnadene ved klimatiske endringer.

– Lord Sterns rapport konkluderte, for første gang, med at det var mye dyrere å ikke gjøre noe med klimaproblemet enn å ta tak i det. Han hadde også regnet ut hva det ville koste å redde klodens regnskoger, sier Haltbrekken.

Han forteller at de to fikk hjelp fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) til å sette opp et overslag over hva det ville koste de ti rikeste landene å redde regnskogen, dersom disse delte på regninga – og at kalkylen fra SSB anslo at Norge måtte bidra med seks milliarder kroner i dette spleiselaget.

– Så da spurte vi statsministeren om det, forteller Haltbrekken.

Verken han eller Løvold hadde noen tro på at det var mulig å få kloa i så mye penger, men så gikk Jens Stoltenberg på talerstolen under klimatoppmøtet på Bali. Der annonserte han at Norge skulle bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å redde regnskog de neste fem årene. Klima- og skoginitiativet (KoS) som satsingen formelt ble hetende, tok utgangspunkt i forslaget fra de to miljøorganisasjonene – og har overlevd skiftet fra rød til blå-blå regjering.

– Vi visste at det ville komme både opp- og nedturer for en så ambisiøs satsing. Det har for eksempel vært krevende at vi ikke har klart å få med oss mange land. At Bolsonaro vant valget i Brasil er nok likevel den største nedturen vi har hatt i arbeidet med bevaring av klodens lunger.

Det brasilianske romforskningsinstituttet INPE har registrert økt avskoging etter at Jair Bolsonaros regjering tok over. Bildet er fra en Ibama-operasjon for å bekjempe ulovlig avskoging i delstaten Apui i 2017. Foto: Bruno Kelly / reuters / NTB scanpix

Verdens skoger og jordsmonnet under den lagrer, ifølge Regnskogfondet, rundt 650 milliarder tonn karbon. Når skogen vokser, enten ved ny skog eller ved at den gamle blir tettere, tar den opp CO2 og omdanner dette til karbon, men dersom skogen brennes eller ødelegges omdannes karbonet til CO2.

Utslippene som skyldes avskoging er nå i overkant av tre milliarder tonn CO2 årlig. De nyeste beregningene, blant annet fra FNs klimapanel (IPCC), tilsier at avskoging og degradering av skog nå står for 10-15 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp. Haltbrekken sier det er krevende å tenke på at mannen som skulle bli president i verdens viktigste skogland, vant første valgrunde dagen før 1,5-graders-rapporten ble lagt frem av FNs klimapanel.

– Men Bolsonaro er jo ikke den første klimafornekteren som har blitt president, for to år tidligere skjedde det samme i USA. Det er klart det har negative konsekvenser når mennesker med en slik tilnærming til klimakrisen får så stor makt, men presidenter kommer og går, og regnskogen skal bestå, sier Haltbrekken.

Han mener norske myndigheter nå må bevise at Norge er en forutsigbar samarbeidspartner

– For vi kan ikke drive bistand med utgangspunkt i hvem som sitter med makta til enhver tid, sier Haltbrekken.

SV-politikeren mener politisk ledelse i KLD og ledelsen i Klima- og skoginitiativet i enda større grad en tidligere bør søke samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner, urfolksgrupper og brasilianske forskningsinstitusjoner.

– Det foreligger enda ikke verifiserte skogtall fra Bolsonaros regjeringstid, men jeg tror vi må være forberedt på økt avskoging. Det er viktig at Norge nå inngår nye partnerskap. For regnskogbevaring er helt essensielt om vi skal takle klimakrisen, sier Haltbrekken.

POL, SOC

Tidligere leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken og NIBR-forsker Einar Braathen er enige om skogvernarbeidet er mer krevende etter Bolsonaros valgseier. De er derimot ikke enige om norsk bistand til Brasil har vært viktig for redusert avskoging. Foto: NTB scanpix og OsloMet

 

– Har hatt et for stort selvbilde

Einar Braathen er ikke, som Lars Haltbrekken, overbevist om at den norske regnskogsatsingen har hatt «avgjørende betydning» for Brasils regnskoger.

Han er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet, og har jobbet med ulik Brasil-tematikk gjennom en årrekke. Braathen trekker litt på det – sier «det har jo vært noen evalueringer» – når Bistandsaktuelt spør hva norske bistandskroner egentlig har bidratt til for redusert avskoging i Brasil.

Så kommer analysen:

– Den reduserte avskogingen er ikke er et resultat av samarbeidet med Norge på den måten det blir fremstilt av norske myndigheter. Vår regjering burde i større grad anerkjenne at brasiliansk miljøbevegelse har spilt en ekstremt viktig rolle og at en del sterke krefter i brasiliansk forvaltning har bidratt positivt. Selv om støtten er en relativt stor del av den norske bistanden, er det tross alt snakk om begrensede summer i den store sammenhengen, sier Braathen og peker på den enorme omsetningen til jordbruks- og gruveindustrien i Brasil.

– Jeg mener nok at vi har hatt et for stort selvbilde og lagt for stor vekt på hva norske bistandskroner har bidratt til i Amazonas.

Som forsker har Braathen blant gjennomgått norske sivilsamfunnsprogrammer i Brasil på oppdrag for UD og seinere evaluert Regnskogfondets Xingú-program. Når Bistandsaktuelt forteller Braathen at nettopp Xingú er blant områdene der Brasils romforskningsinstitutt har registrert økt avskoging de siste månedene, sier han at det er foruroliggende.

– Xingú burde være den sterkeste skansen i kampen for å bevare regnskogen. Når landets første nasjonalpark bosatt av urfolk er utsatt for økt press, er det et klart varsel om at situasjonen, for Xingú-parken har vært veldig godt organisert. Samtidig ligger området tett på store soyaproduksjonsområder og har den omstridte vannkraftutbyggingen i Belo Monte i nord. Det er kraftindustrien, jordbruksindustrien, gruveindustrien som står for det største presset mot Amazonas. Når det blir befolkningsvekst oppå dette, blir det rett og slett for mye for regnskogen, sier Braathen.

– Og nå har Brasil fått en president som ikke ønsker å bevare regnskogen, men åpne den for næringsvirksomhet?

– Ja, og med en miljøminister som mener klimaendringene er tøv: Verden har vel ikke sett så mange miljøministre med et slikt perspektiv før. Det er eksepsjonelt, sier Braathen.

©Dado Galdieri  South America, Brazil, Acre, Environment, Amazon, Rainforest, Aerials, South America, Brazil, Acre, Environment, Amazon, Rainforest, Ae

Motorveien BR 364 gjennom delstaten Acre har åpnet tidligere regnskogområder for utvikling. Nå frykter en rekke miljøorganisasjoner at Bolsonaro-regjeringens ønske om nye utviklingsprosjekter skal rasere mer regnskog. Foto: Dado Galdieri / Hilaea Media

NIBR-forskeren forklarer at Brasil – siden grunnloven kom på plass etter militærdiktaturet i 1988 – har hatt et regjerings- og domsapparatet som har måttet ta urfolksrettigheter og regnskogbevaring på alvor. Han peker spesielt på grunnlovesfestede Terra Indígenas – reservater, der urfolk har eksklusiv rett til å bo og virke innenfor en streng miljøregulering.

– Når dette nå er i endring, er det foruroliggende. Om man ser hvilke folk Bolsonaro har satt inn for å lede urfolksdirektoratet FUNAI er det tydelig at han ønsker å ta tilbake urfolks landområder. Bakteppet er selvfølgelig jordbruksindustriens interesser.

Braathen legger også vekt på tidligere militærtoppers innmarsj i regjeringen.

– Generaler utgjør nå en tredel av Bolsonaros team. De har jo også en høyere rang enn Kaptein Bolsonaro, så hvem som egentlig bestemmer kan man jo stille spørsmål ved.

– Men hvilken agenda har generalene i forhold til regnskogen?

– Militæret var opptatt av å bygge ut Amazonas da de styrte Brasil. De ønsket å åpne regnskogen med store infrastrukturprosjekter. Bygging av motorveien Transamazônica ble av militæret betegnet som et viktig grep for nasjonal sikkerhet, og urfolk er i alle år sett som et hinder for militærets kontroll. Det er ikke godt å vite hvor drivende generalene er i dag, men de ser nok positivt på å svekke urfolks og miljøverneres posisjon, sier Braathen.

Han fremholder at retorikken fra store deler av Bolsonaros regjeringskolleger er at «miljøvern handler om imperialistiske interesser fra det rike globale nord».

– I et slikt verdensbilde kan de nok mene at de norske regnskogpengene og brasilianske sivilsamfunnsorganisasjoner representerer en sammensvergelse mot brasiliansk suverenitet.

Braathen inkluderer også «den religiøse høyrefløyen» i det politiske landskapet som sørget for at Bolsonaro vant valget.

– Den økende etniske og religiøse intoleransen i Brasil er bekymringsverdig. Ekstremt reaksjonære protestanter, evangélicos, representerer en ideologisk heiagjeng i TV og sosiale medier. De mobiliserte kraftig før valget. Sammen med nyliberalistene – som vil fremme næringsinteresser og avskaffe all offentlig regulering – og de som støtter den militære sikkerhetsideologien, danner disse grunnlaget for bolsonarismen.

Selv om NIBR-forskeren skisserer et politisk landskap som svekker arbeidet for regnskogbevaring, ser han også tegn på en opposisjon som mobiliserer – og som på sikt kan bidra til å svekke Bolsonaros makt:

– Det har vært overraskende mange gatedemonstrasjoner, blant annet tre store nasjonale aksjonsdager mot kutt i utdanningsbudsjettene, og en generalstreik mot den varslede pensjonsreformen.

 

Positive nyheter

Braathen mener å se tegn til at Bolsonaro må gå tilbake på saker som har møtt stor motstand i opinionen.

– Til tross for hans autoritære stil, er nok Bolsonaro en svak president. Samarbeidet går trått både innad i regjeringen og overfor partnere i parlamentet, så det er mulig han ikke vil klare å gjennomføre store deler av den ekstreme politikken han har flagget. Samarbeidsproblemene er positive nyheter for folk som er opptatt av skogbevaring, sier Braathen.

– Men foreløpig sitter han der, og Klima- og skoginitiativet er, som all bistand, myntet på et samarbeid. Hva bør norske myndigheter gjøre når samarbeidspartneren i Brasil ikke deler oppfatningen av at det er viktig å redde regnskog?

– Man skal i hvert fall ikke sitte stille i båten å håpe at skuta holder. Det er mulig det foregår et stille diplomati, men inntrykket så langt er at norske myndigheter ikke har foretatt seg noe særlig, sier Braathen.

Rett før Bolsonaro ble tatt i ed som Brasils 38. president var Elvestuens hovedbudskap at han ville vente og se hvordan situasjonen utviklet seg: «Vi har en avtale, og den skal vi følge opp», sa statsråden.

– Dét er en helt håpløs tilnærming. Han må be om politiske samtaler og utrykke bekymring. Det kan gjøres med Tyskland – som er en sterkere stemme – slik at man sammen kan forsøke å hindre at Amazonas går av hengslene.

NIBR-forskeren mener «man for eksempel kunne sett for seg at det ble flagget en trussel mot import av brasilianske jordbruksvarer, idet disse kan stemples som skadelige for miljø og klima». Braathen påpeker at Brasil har blitt en av verdens største eksportør av landbruksprodukter, og at en slik tilnærming ville blitt tatt på alvor.

– Norge er en stor importør av soya fra Brasil. Regjeringen burde koble klima- og handelspolitikken mye tettere sammen.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på vei inn til et internt møte om den norske regnskogsatsingen i Norad. Foto: Espen Røst / Bistandsaktuelt

Bistandsaktuelt hadde en intervjuavtale med Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i forbindelse med denne saken, men intervjuet ble avlyst. Beskjeden fra departementets kommunikasjonsavdeling var at statsråden «ikke hadde tid», men at han ønsket å svare på spørsmål skriftlig. Her er statsråden på vei inn til et internt møte om Klima- og skoginitiativets (KoS) arbeid i Norad sist fredag. Møtet var ikke åpent for presse. Les Ola Elvestuens skriftlige svar til Bistandsaktuelt her:

 

Kilder: Instituto Socioambiental (ISA), Mongabay, FNs klimapanel, Store norske leksikon, Rights & Recources Institute

Publisert: 01.07.2019 08.38.13 Sist oppdatert: 01.07.2019 08.38.13