Aktivisten George Bonono (med megafon)  leder en demonstrasjon i Durban, i spissen for de jordløses organisasjon, Abahlali baseMjondolo. Foto: Jan Speed

Slik klarte de å styrte en korrupt president

Sørafrikanske gravejournalister, modige varslere, domstoler og anti-korrupsjonsaktivister.  Demokratiets støttespillere viste styrke i kampen mot president Jacob Zumas korrupte styre. 

Av Jan Speed, i Sør-Afrika Sist oppdatert: 17.04.2019 17.30.24

For to år siden så det mørkt ut i Sør-Afrika. Daværende president Jacob Zuma hadde stokket om på regjeringen.

Enda flere lojale medspillere ble satt inn i viktige poster. De styrte skatteetaten, riksadvokatembetet, flere statseide selskaper, politiet og sikkerhetstjenesten. Alle «visste», men få kunne bevise de økonomiske båndene mellom Zuma, hans politikervenner og de rike indiske brødrene og forretningsmennene Atul, Rajesh («Tony») og Ajay Gupta.

Aktivister sa dengang: «det er en kamp mot klokka for å kunne bekjempe korrupsjon og urettferdighet».

 

– Presset til å handle

Knapt ett år senere var Zuma avsatt som Sør-Afrikas president. Han ble erstattet av ANCs tidligere generalsekretær, medforfatter av landets grunnlov, Cyril Ramaphosa.

– Hvis det ikke hadde vært for domstolene, mediene og sivilsamfunnet, hadde ikke Zuma blitt stanset. Noen ANC-lojalister påstår at de stoppet han, men de ble presset til å handle, sier lederen for Corruption Watch, David Lewis.

Organisasjonen er alliert med Transparency International.

– Å kvitte oss med Zuma hadde lenge vært vårt mål. Vi tror ikke stor-korrupsjon tok slutt da han forsvant, men vi kunne ikke starte på nytt før det skjedde, sier Lewis som har bakgrunn fra anti-apartheidkampen og fagbevegelsen.

 

Ville ha statens pengesekk

Han mener Zuma-kretsen forsøkte overta hele staten for egen vinning skyld, men sjørøverskipet begynte å havarere da det siktet seg inn på å kapre styringen av statens egen pengesekk.

– Forsøket på å ta over finansdepartementet utløste sterke reaksjoner. Ikke bare blant sivilsamfunnet, hjelpeorganisasjoner, og i deler av regjeringspartiet, men også i markedet og næringslivet, påpeker Lewis.

Det var noen gateprotester mot Zuma, men for det meste drev sivilsamfunnet et møysommelig arbeid for å avsløre det som foregikk. De tok ut sivile søksmål mot personer mistenkt for korrupsjon eller brudd på forvaltningslovene. Organisasjoner vant saker som ble fremmet for grunnlovsdomstolen. Blant annet fastslo domstolen at presidenten var nødt til å etterkomme krav fra den offentlige ombudskvinnen. Et av kravene var at statlige penger som var blitt brukt til å ruste opp hans private landsted, måtte tilbakebetales.

 

Gravejournalister

For mediene skjedde det store gjennombruddet i midten av 2017. Redaktøren for nettstedet Daily Maverick fikk overlevert en usb-pinne med tusenvis av emailer fra et av selskapene til de indiske Gupta-brødrene, som hadde tette bånd til flere politikere. Redaktøren koblet inn gravejournalistene fra kollektivet amaBhungane – som har slagordet «graver i skitt, gjødsler demokrati».

To ulike varslere stod bak avsløringen. AmaBhunganes redaksjon ble satt i beredskap.

– I det stille kjøpte vi nye datamaskiner som sikkerhetstjenesten ikke kunne hacke, forteller Craig McCune i amaBhungane til Bistandsaktuelt.

Hemmelige «sikre hus» ble leid for familiene til varslerne. Det tok sin tid å arbeide seg gjennom tusenvis av dokumenter.

 

Fryktet for kildenes sikkerhet

– Vi følte oss mest utsatt da vi satt på informasjon som ennå ikke var publisert. Vi var redd for sikkerheten til våre kilder, sier McCune.

Da sakene etter hvert ble klare kom nye avsløringer på løpende bånd. Tidligere mistanker om pengemisbruk ble bekreftet. Det viste råten langt inn i flere statlige selskaper, politi-, sikkerhets- og skatteetaten. Det viste Gupta-brødrenes direkte forsøk på å påvirke regjeringen. Ulovlige pengeoverføringer til kontoer i utlandet kom for dagen.

Presidenten, en rekke statsråder og provinsguvernører viste seg å ha tvilsomme bånd til Gupta-brødrenes mange stråselskaper.

– #GuptaLeaks-lekkasjene bidro til presidentens fall og skadet mange mektige mennesker, sier Craig McCune.

En Gupta-finansiert frontorganisasjon «Svarte først, eiendom først» (BLF) holdt truende demonstrasjoner utenfor husene og kontorene til kritiske journalister. Et britisk pr-firma ble hyrt inn for å angripe kritikere av Gupta-familiene og Zuma. Det skjedde via falske kontoer på sosiale medier. Kritikere ble anklaget for å ville «beskyttes de hvites monopol på kapital».

 

Gjenoppbygge tillit?

«Sørafrikansk demokrati har overraskende god helse,» skriver mangeårig politisk kommentator Steven Friedman i en fersk bok, «Power in Action».

«Dette ble tydelig illustrert i Jacob Zuma-tiden. De mulige skadene på samfunnet ble betydelig redusert fordi demokratiske institusjoner – frie valg, uavhengige domstoler, ytrings- og organisasjonsfrihet – sikret at forsøkene på å gjøre staten om til en eiendel av noen få ble konstant hindret. Demokrati sørget for at presidenten ble fjernet fra makten…»

Men han påpeker at den delen av samfunnet som holder makthavere ansvarlig utgjør en liten gruppe i et land med over 50 millioner innbyggere. Det var bare noen tusener som i sin tid demonstrerte mot Zuma.

Corruption Watch-leder David Lewis er ikke helt enig.

– Man kan si at domstolene, mediene og sivilsamfunnet er produkter av vårt demokrati, men de andre delene av demokratiet – parlamentet, provinsforsamlingene og påtalemakten – sviktet oss, sier Lewis.

Utfordringene for sivilsamfunnet framover er å styrke institusjoner som parlamentet og skatteetaten SARS. Dette er en strategisk utfordring.

– Vi må være årvåkne, kritiske og uavhengige, samtidig som vi må bidra til å gjenoppbygge tillit til staten og institusjoner. Idag er tilliten på et bunnivå. Folk stoler ikke på myndighetene, og ethvert utspill tolkes i verste mening, sier Lewis.

 

Protesttiden

Valgkamper i Sør-Afrika preges av demonstrasjoner og protester. Fagforeninger, partier og organisasjoner vil ut på gata. Under FNs menneskerettighetsdag opplever vi at Durbans største handlegate blir stengt av 2000 demonstranter.

Foran i demonstrasjonstoget løper mennene fra de store hospitsene som ligger i de fattige forstedene. Her bor ofte fattige menn og kvinner fra landsbygda som forsøker å finne seg jobb i storbyen. De sosiale forholdene er elendige og kriminaliteten stor. 

På vei nedover byens største handlegate stopper de opp fra tid til annen for å rope ut slagord og vise tradisjonell krigsdans.

Litt lenger bak småløper representanter for «jordløse» lokalsamfunn. De er folk som har okkupert boligblokker eller leier noen kvadratmeter i en høyblokk, og som driver gatesalg. Deres kampsanger og slagord med opphav i kampen mot apartheid runger mellom høyhusene. 

– Fattige har ikke rettigheter når de ikke får boliger. Våre aktivister blir drept, og de skyldige blir ikke straffet. Det er noen som har rettigheter i dette landet, men ikke alle, sier George Bonono, i de jordløses organisasjon, Abahlali baseMjondolo. De støttes av blant andre Norsk Folkehjelp.

De fattiges organisasjoner har ingen tillit til noen av de politiske partiene. De ville ikke ha noen av partiene representert i protesttoget i Durban.

 

«Unfreedom day»

– For å være med i de politiske partiene må du være villig til å fare med løgn. Jeg vet ikke om de klarer å reformere seg selv. Det er viktig at sivilsamfunnsorganisasjoner stiller politikerne til ansvar. Vi vil ha slutt på korrupsjonen, sier Ben Madokwe i organisasjonen Active Citizens Movement. Han var tidligere studentleder med tilknytning til ANC.

I slutten av april markerer Sør-Afrika 25 år siden svarte fikk stemmerett og Nelson Mandela ble landets første demokratisk valgte president. Men de fattige kaller det likevel «Unfreedom day».

– Vi ser ingen grunn til å feire frihet, når det fortsatt er millioner som lever uten rettigheter og menneskeverd, sier S’bu Zikode, en av Abahlali-lederne. I fjor ble han forsøkt drept av politiske motstandere og er flere ganger blitt arrestert under arbeidet for å tale de fattiges sak. 

David Lewis, leder for den sørafrikanske organisasjonen Corruption Watch. Foto: Jan Speed

Publisert: 17.04.2019 17.30.24 Sist oppdatert: 17.04.2019 17.30.24