Statsminister Erna Solberg har fått fornyet tillit i arbeidet med å lede FNs arbeid med de 17 bærekraftmålene. António Guterres offentliggjorde dette torsdag. Foto:UN Photo

Foto: UN Photo/Loey Felipe

Solberg får fornyet FN-tillit i toppverv

FN-sjefen ber statsminister Erna Solberg (H) fortsette å lede FNs arbeid mot fattigdom, klimaendringer og ulikhet.

Av Kristian Skårdalsmo/ NTB Sist oppdatert: 10.05.2019 07.19.03

FNs generalsekretær António Guterres kunngjorde torsdag kveld at Solberg skal lede arbeidet med å oppfylle FNs 17 bærekraftmål også fremover.

Den norske regjeringssjefen har allerede hatt toppvervet siden januar 2016 og skal fra nå av lede arbeidet sammen med Ghanas president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo.

– Jeg er takknemlig for fornyet tillit fra FNs generalsekretær til å fortsette arbeidet med å skape oppmerksomhet og engasjement om bærekraftmålene, sier Solberg.

– Vi vet at arbeidet med å nå bærekraftmålene er avhengig av alle lands innsats både nasjonalt og internasjonalt. Bærekraftig utvikling fordrer at alle sektorer i samfunnet er involvert. Myndigheter, næringsliv, sivilt samfunn, akademia og hver enkelt av oss er partnere i bærekraftskampanjen, sier statsministeren.

 

Nye toppnavn

Selv om toppnavn som den argentinske fotballhelten Lionel Messi, popstjernen Shakira, fredsprisvinner Leymah Gbowee og svenske kronprinsesse Victoria forsvinner ut av pådrivergruppen, vil det heller ikke fremover mangle kjente navn.

Kinas mest kjente gründer Jack Ma fra selskapet Alibaba kommer inn, sammen med den brasilianske fotballspilleren Marta Vieira da Silva, dronning Mathilde av Belgia og skuespiller Forest Whitaker fra USA.

– Jeg er glad for å ha med meg et godt lag som vil bidra til fornyet styrke i arbeidet for å nå bærekraftmålene, sier Solberg.

 

Utrydde fattigdom

Bærekraftmålene beskrives som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Målene ble vedtatt av 193 statsledere i FNs hovedforsamling høsten 2015. Prosessen følger opp tusenårsmålene, som var rettesnoren for FNs arbeid etter år 2000.

Flere av bærekraftmålene handler om å utrydde fattigdom og sult og å sørge for god helse og utdanning, rent vann og gode sanitærforhold.

En annen gruppe mål handler om redusert ulikhet og bedre likestilling. Samtidig er ren energi, bærekraftige byer, livet i havet og kamp mot klimaendringer kommet inn som mål på natur og miljø-området.

 

Fikk kritikk 

Mens de ti tusenårsmålene ble hyllet for å være lettfattelige, konkrete og enkle å kommunisere, har flere vært kritiske til dagens 17 hovedmål og 169 delmål. Norge ønsket ikke så mange og diffuse mål – kritikerne fryktet det ville gjøre det enkelt å sile ut de målene man ikke liker.

Daværende utenriksminister Børge Brende (H) og helseminister Bent Høie (H) gikk høsten 2014 hardt ut mot de nye bærekraftmålene.

– Hittil er det foreslått 17 mål og 169 undermål. For politikere er dette altfor mange mål, skrev de to i et innlegg i tidsskriftet The Lancet.

De pekte videre på at verden trenger mål som er ambisiøse, enkle å forstå og realistiske. Det må også være mulig å måle fremgang mot målene.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.05.2019 07.19.03 Sist oppdatert: 10.05.2019 07.19.03