Jan Thomas Odegard ville fotograferes i parsellhagen i Telthusbakken. Foto: Margrethe Gustavsen

– De fattigste bøndene må ta det største løftet

Klimaendringene er her. Og Jan Thomas Odegard vil med Utviklingsfondet sørge for at bønder i utviklingsland står rustet til å takle et mer ugjestmildt klima.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 10.07.2019 07.59.19

Generalsekretær i Utviklingsfondet Jan Thomas Odegard, møter Bistandsaktuelt i parsellhagen i Telthusbakken.

– Jeg vil ta bilde et sted hvor det dyrkes mat.

Han har et viktig budskap, og er ikke redd for å hamre det inn.

–  Klimaendringene gjør det nødvendig med tilpasninger som krever en enorm omstilling. Og det er småbøndene i de fattige landene som må gjøre den. Selv om de har minst ansvar for klimaendringene. Det er det store, urettferdige paradokset, sier han.

Odegard er tydelig på at man ikke kan gjøre det kostbare løftet som er nødvendig uten at det internasjonale samfunnet tar et felles ansvar. Det har ikke Norge gjort hittil, mener han.

– Vi håper at regjeringen trapper opp støtten til finansiering av klimatilpasning. 60-80 prosent av befolkningen i de fleste norske samarbeidsland bor på landsbygda. Likevel får landbruket noen skarve prosent av bistandsbudsjettet nå. Og det er den sektoren som er mest utsatt for klimaendringene. Så her har vi et enormt gap som vi mener vi kan lukke, sier Odegard.

 

Nye takter i klimakampen

Nå ser det ut til at Odegard kan få det som han vil. Etter at Utviklingsfondet og andre organisasjoner har prøvd å få øynene til de som styrer opp for de farlige klimaendringene, opplever han nå at de endelig har vind i seilene.

–  Vi ser en økt bevissthet og engasjement. Det er ikke bare ungdommen som er engasjert lenger. Nå ser vi det også i næringslivet, fra myndigheter og overnasjonale organisasjoner, sier han.

En av de siste produktene av dette engasjementet er regjeringens handlingsplan for norsk utviklingshjelps bidrag til matproduksjon. Utviklingsfondet har jobbet i flere år for å få en slik plan, og er glade for at den nå har blitt regjeringens politikk.

– Det er en anerkjennelse av at matsikkerhet er en forutsetning for de andre målene Norge har satt seg på miljø, helse, utdanning og næringsutvikling. I de fleste afrikanske land er landbruket helt sentralt, og småbonden den som produserer mesteparten av maten, påpeker Odegard.

 

– Vi må utnytte engasjementet 

Han opplever også at de får drahjelp av utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

– Den nye utviklingsministeren har vært en positiv overraskelse. Han har virkelig forstått det vi jobber med. Han forstår at det er de mest sårbare gruppene som rammes hardest av klimaendringene, og at vi må ta et tak. Det er nye toner som er veldig velkomne. Jeg håper det kan være starten på et nytt fokus, sier han.

Nå tenker han at en av de viktigste oppgavene til Utviklingsfondet er å gjøre de de kan for å opprettholde engasjementet i klimasaken, og få gjort så mye som mulig ut av momentet de har nå, for å få gjort klimatilpasningene han mener verden trenger.

– Forhåpentligvis blir dette et varig engasjement. Vi har sett sånne bølger før. Nå må vi bare sørge for å surfe på den bølgen. Vi må ikke la den gli over, så vi kommer tilbake om til år og tenker «ah, det var da vi skulle gjort jobben».

 

Vil skape trygghet i en usikker situasjon

Jobben er, som Odegard ser den, å sikre oss som best vi kan, i usikre tider. Vi skal prøve å stanse klimaendringene, men vi må også tilpasse oss dem nå som de er her.

– Vi lever jo i en tid hvor mye er uforutsigbart. Vi ser det i politikken, hvor man ikke vet hvem som er allierte eller hvem som samarbeider fra én dag til en annen. Uforutsigbarhet er stikkordet som kanskje best beskriver klimaendringene også.  Det er ikke sånn at man vet at det kommer til å bli mye verre eller bedre, det er uforutsigbart overalt, og blir bare mer ekstremt, sier han.

Derfor er Odegard så opptatt av tilpasninger i landbruket i utviklingsland og mulighet til å gjøre avlingene og levebrødet mer robuste. Og han er optimistisk til resultatene av tilpasningene.

– Det er mange som blir fortvila og syns det er mye dårlige nyheter for tida, på den ene og andre fronten. Men det som er spennende med klimatilpasning er at det både skaper mer robuste lokalsamfunn mot klimaendringer, men også bedrer matproduksjonen. Vi bedrer matsikkerheten, øker inntektsgrunnlaget, og bedrer organiseringa. Da kan vi nå flere mål samtidig. Og da mener vi at dette er en satsning som kan gi håp om noe bedre, sier han.

 

Dobler avlinger og får bønder ut av fattigdom

Optimismen til Odegard er ikke basert på luftslott, han har konkrete resultater å vise til, blant annet fra et prosjekt i Malawi, der man på frivillig basis fikk bønder til å bli det Utviklingsfondet kaller modellbønder. De har fått opplæring i klimatilpasset landbruk.

– De utvikler det så på sitt landområde, og sprer dette til 20-30 andre. Det har hatt en enorm positiv effekt. Det har også hatt stor betydning på den enkelte gård.

Prosjektet har nådd så mange som 100 000 bønder på denne måten, forteller Odegard, stolt av resultatet, og bøndene som har deltatt har gitt gode tilbakemeldinger.

– Helt konkret, så sier de «jeg har dobla avlingen». Ved å ta vare på fuktigheten, ved å ta vare på jordsmonnet, ved å plante trær så man får skygge, ved å ha de riktige typene frø, og ved å beskytte jordet mot flom, så får de mye høyere produksjon. De får nok til å mette familien og de tjener penger på det de kan selge. For mange er dette forskjellen på et liv i sult og elendighet, og et liv med verdighet og muligheter.

 

Manglende tempo

Odegard snakker som en mann som har tro på framtida, og fokuserer gjerne på fremgang og seire. Det må likevel ikke forveksles med at han ikke er frustrert over at innsatsen kan bli for liten, og komme for sent.

– Dilemmaet med det er jo at tida går. Det blir dyrere og vanskeligere å gjøre noe med, jo lengre vi venter. Fortsatt er det mulig å spare enorme ressurser med å drive forebygging. Men dessverre er det mer populært med nødhjelp. Det er tross alt bare et plaster på såret, det fjerner ikke årsaken til problemet, sier Odegard. 

Sommerpraten

I «Sommerpraten» spør Bistandsaktuelt ledere i norsk bistandsbransje hva som engasjerer dem mest for tiden, hva som blir viktig for deres organisasjon til høsten – og om planene for sommerferien.

I dag:

Kari Helene Partapouli,

Generalsekretær i Plan Norge

 

Tilbake til ungdommens festival

Han skal tilbake til Roskildefestivalen i år, men endelig skal Jan Thomas Odegard få legge seg til å sove i slektas sommerhus når konsertene er over.

– I sommer skal jeg være litt her og der. Først skal jeg med en vennegjeng til Koster og campe. Det er deilig på campingplassen der. Vi er tre familier som skal dit. Så skal jeg til Roskilde på festival. Familien har en liten sommerstue en halvtime unna. I ungdomstida planla jeg også å sove der, men da hadde vi jo ikke bil, så da ble det gjørmebryting og telt istedenfor. Men nå er det orden i sysakene. Så blir det litt strandferie videre i Danmark, fluefiske i fjellet, og så er det jo obligatorisk med Norway Cup. Det er mange barn som skal følges opp.

Hva slenger du på grillen i sommer?

– Jeg er ganske glad i å grille og griller ganske ofte. Nå har jeg i lært meg noen sauser som passer til grilla fisk, så da blir det mer av det. Og jeg har laget urtehage hjemme, så jeg skal bruke litt av urtene der til fisken.  Vi bor i et av disse høyhusene der borte uten hage, men med noen selvvannende kasser til å ha på verandaen, som de lager i Halden fengsel, faktisk. Nå er det tomatplanter i dem som er høyere enn meg selv, og masse urter.

– Har du noen kulturtips til Bistandsaktuelts lesere?

– Min aller største anbefaling er at man får tak i noen kaffebønner fra kaffens hjemland Etiopia, og hvis man ikke er der helt ennå, tar skrittet og skaffer seg en liten kvern. Kverner kaffen og brygger den selv.

– I Etiopia har de kafferitualer der de rister bønnene og kverner dem sammen med gjestene som en sosial sammenkomst. For meg har det vært en kulturopplevelse å få være med på det, og oppleve kaffen sånn den har vært, og fortsatt er, der.

– Nå drikker vi denne kaffen på kontoret. Vi kan ikke være bekjent av å ha noe annet enn den beste kaffen blant norske organisasjoner, når vi jobber for å bevare skogen der den siste villkaffen gror. De er forsikringa for at vi fortsatt kan drikke kaffe i framtida. De driver hele tiden å krysser inn gener av de ville plantene for å gjøre de vi dyrker mer robuste. Mister vi dem, mister vi kaffen.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.07.2019 07.59.19 Sist oppdatert: 10.07.2019 07.59.19