REUTERS

Nobel komiteen skriver at: I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki (t.h) meislet Abiy Ahmed (t.v) på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale som kunne bringe den langvarige «no peace, no war»-tilstanden mellom de to landene til ende. Kjetil Tronvoll mener det er nå stillstand i fredsprosessen. Foto: NTB scanpix

– Fredsprisen fremmer neppe Etiopia-Eritrea-freden

Nobels fredspris er fullt ut berettiget ut fra det Etiopias statsminister Abiy Ahmed har gjort, men vil ikke nødvendigvis styrke fredsprosessen med Eritrea, mener Afrikas Horn-kjenneren Kjetil Tronvoll.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 11.10.2019 14.37.15

Professor Tronvoll har fulgt situasjonen på Hornet i en årrekke og er forfatter av flere bøker om Etiopia og Eritrea.

– Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom fredsprisens positive image og en positiv innvirkning på bakken. Det er litt naiv å juble og tro at alt skal nå bli så mye bedre, sier Tronvoll, som er professor ved Bjørknes Høgskole i Oslo.

Det siste døgnet har den norske Etiopia-eksperten fått «fredspris-meldinger», med både positiv og negativ valør, fra bekjente både i Abiy-kretsen og blant statsministerens politiske fiender i Etiopia.

 

Liten påvirkning

Tronvoll tror at tildelingen av fredsprisen til Abiy vil ha relativt liten påvirkning, om noe i det hele tatt,  på Eritrea-Etiopia-forholdet. Fredsprosessen kom i gang i fjor, men har nå stoppet opp. Grensen er igjen blitt stengt av Eritrea.

– Det er ikke statsminister Abiy som holder prosessen tilbake, men Eritreas president Isaias Afwerki. Når det er to krigende parter må begge være enige om å konsolidere fred, og ikke bare den ene, sier han.

Tronvoll mener at den eritreiske lederens motivasjon for å gå inn i fredsprosessen i fjor ikke var et ønske om åpenhet og normalisering: Isaias’ mål var å knuse sine mangeårige politiske fiender i tigray-partiet TPLF. Fram til Abiys maktovertagelse hadde TPLF vært den sterkeste delen av regjeringskoalisjonen i  Etiopia.

 – Isaias ønsker å få TPLF ut av Addis – og det ble gjort. Men TPLF har reetablert seg i hjemtraktene i Tigray-provinsen i nord og er sterkere enn noen gang på bakken, sier Tronvoll.

Abiy har sagt at han er villig til å gi det omstridte grenseområdet ved landsbyen Badme tilbake til Eritrea. Statsministeren mener det er en forutsetning for varig fred.

– Men denne omstridte delen av grensen mellom Eritrea og Etiopia befinner seg i Tigray-provinsen, på etiopisk side. Det vil gjøre det enda vanskeligere å gjennomføre prosessen. Abiy vil rett og slett få problemer med å få det til, sier Tronvoll.

 

Mer undertrykkelse i Eritrea?

Abiy-regjeringen er dominert av oromo-folket i Etiopia, mens tidligere regjeringer har vært dominert av tigrayere. Folk fra Tigray føler seg nå forfulgt og utestengt fra makten, mener Tronvoll.

Tronvoll tror fredsprisen vil kunne ha en negativ effekt for reform og liberalisering i nabolandet Eritrea.

– Isaias har ikke signalisert noe interesse eller planer for reform internt i sitt land. En fredspris til Abiy vil være en støtte til de som ønsker reformer i Eritrea. For å opprettholde sin makt må Isaias kanskje skru enda hardere til, sier Tronvoll.

Men han tror prisen vil ha større innvirkning på de pågående politiske reformene i Etiopia

– Det trenger Etiopia. Abiy trenger all den støtten han kan få til å gjennomføre reformer. Han er utfordret av mange, mener Tronvoll.

 

Trenger prisen

– Han er litt desperat – hans folk har sagt «vi trenger prisen nå». Prisen vil gi Abiy stor internasjonal legitimitet og støtte til å videreføre reformer i Etiopia. Og det er bra, sier Tronvoll.

Den norske Afrikas Horn-kjenneren påpeker samtidig at Etiopia ikke er et samlet folk. Det er også splittet.

– Det er en særdeles politisert pris, selv om den er fullt ut legitim. Flertallet av det etiopiske folket er stolte og glade, men det er et komplekst bilde.

Han mener mange vil mene prisen gir en legitimitet til Abiys politikk, til oromo-partiets politikk. Og dermed vil andre grupper oppleve dette som en fiendtlig handling.

– Det blir fest i Addis Abeba, men ikke i Mekele (hovedstaden i Tigray-regionen, red.anm.), sier Tronvoll.

Kjetil Tronvoll mener prisen er omstridt i deler av Etiopia.

Publisert: 11.10.2019 14.37.15 Sist oppdatert: 11.10.2019 14.37.15