AFP or licensors  Horizontal, parties, voting, vote

Valgkampen i Sri Lanka viser både personlige og politiske motsetninger.  Foto: NTB scanpix

Valg på Sri Lanka skjer fortsatt i borgerkrigens skygge

Lørdag 16. november er det valg i Sri Lanka. Det finner sted i skyggen av uløste spørsmål fra borgerkrigens dager.

Av Eva-Kristin Urestad Pedersen Sist oppdatert: 12.11.2019 10.03.28

I år er det 10 år siden borgerkrigen på Sri Lanka tok slutt. Krigen mellom singaleserne og tamiltigrene varte i 25 år og kostet trolig rundt 100 000 liv. Sårene etter den blodige krigen har fremdeles ikke grodd. Det preger også presidentvalget i landet.

– Srilankisk politikk overskygges fremdeles av borgerkrigen, sier den norske Sri Lanka-eksperten, professor i sosialantropologi Øivind Fuglerud.

Han peker spesielt på temaer som forsvinninger, folkerettsbrudd og skyldfordeling.

– Ingen av toppkandidatene har svar på Sri Lankas "nasjonale problem", forklarer han, med henvisning til forholdet mellom singaleserne og de nasjonale minoritetene.

 

Forholdet til minoritetsgruppene uløst

Han viser til at Sajith Premadasa og Gothabaya Rajapaksa er hovedmotstandere i valget på Sri Lanka.

Sistnevnte er bror av tidligere president Mahinda Rajapaksa. Gothabaya Rajapaksa representerer den nasjonalistiske kjernen av den singalesiske majoriteten. Premadasa har støtte fra Sri Lankas største minoritetsgrupper, inkludert tamiler og muslimer. 

De to kandidatene har samtidig ulike prioriteter, både når det gjelder landets økonomi, og forholdet til omverdenen.

– Premadasa fokuserer på fattigdomsbekjempelse og forbedring av kvinners rettigheter, sier Fuglerud.

– Gjennom løfter om gratis skoleuniformer og menstruasjonsbind forsøker han å selge inn sitt kandidatur, både til lokalbefolkningen, og til eventuelle utenlandske samarbeidspartnere.

 

Forholdet til Kina

Rajapaksa på sin side ønsker å sette fri offiserer som sitter fengslet for krigsforbrytelser under borgerkrigen. Han har støtte fra et relativt nytt borgerskap som tjente seg rike under krigen, og som nå utgjør en maktblokk på Sri Lanka.

Samtidig, mens Premadasa argumenterer for fortsatt sterke økonomiske bånd til Europa, ønsker Rajapaksa tettere økonomiske bånd til Kina og andre østlige land, forklarer Fuglerud.

Professoren, som til daglig arbeider ved Kulturhistorisk museum, understreker at kineserne på sin side er forsiktige med å blande seg inn i srilankisk politikk.

– Kineserne er opptatt av økonomi, og de er forsiktige med å blande seg inn fordi de ønsker å kunne samarbeide med den nye regjeringen, uansett hvem som vinner, sier han.

 

Terrorangrep – mer sikkerhet?

En av hovedsakene til Rajapaksa er behovet for å styrke sikkerheten på Sri Lanka etter det brutale terrorangrepet i Colombo i påsken i år, der 259 mennesker mistet livet. Angrepet kom svært overraskende.

Den danske historikeren og Sri Lanka-kjenneren Mikkel Wilther Kaagaard sier at hans første tanke da nyheten kom, var at det måtte finnes en tilknytning til utlandet, at srilankiske grupper ikke hadde en slik kapasitet.

– Terrorangrepet handlet ikke om fattigdom og undertrykkelse, de skyldige kom ikke fra fattige familier sier Wilther Kaagaard.

– Få muslimer på Sri Lanka støttet opp om angrepet, hevder han videre, men legger til at angrepet satt fokus på et problem Sri Lanka enda ikke har klart å løse, nemlig hva slags land det skal være, et buddhistisk land eller en sekulær stat.

 

– En konsekvens av radikalisering

Fuglerud mener at radikaliseringen av muslimene på Sri Lanka er en konsekvens av en generell radikalisering av identitetspolitikken på Sri Lanka på 2000-tallet. Samtidig kritiserer han Norges tilnærming til konflikten.

Professoren tror at den norske tilretteleggelsen av fredssamtaler mellom de stridende partene bidro til en etno-nasjonalistisk polarisering som fikk negative konsekvenser for muslimer og kristne. Han mener at Norge og andre internasjonale aktører burde forutsett hva slags effekt utenlandsk innblanding i interne forhold på Sri Lanka ville fått.

Kaagaard er ikke umiddelbart enig.

– De nasjonalistiske strømningene finnes, men de er ikke forsterket etter borgerkrigen. Det er riktig at motstanderne av fredsprosessen utnyttet den skepsisen mot utenlandsk innblanding som alltid har fantes på Sri Lanka, men det største problemet var at prosessen tok lang tid, og at man gikk for langt i å imøtekomme tamiltigernes krav, uten at tamiltigerne selv bidro til fred, sier han.

Ifølge den danske forskeren var tamiltigerne en toppstyrt organisasjon der lederne var minst like opptatt av sin egen makt som rettferdighet for tamilene.

– De utryddet mer moderate tamiler. Det fantes ledere av tamiltigerne som så på Nord-Korea som en modell for hvordan en stat bør styres, forklarer Wilther Kaagaard.

 

– Mangler et rettsoppgjør

På spørsmål om hvordan menneskerettssituasjonen på Sri Lanka er nå, sier Kaagaard at den er problematisk, men likevel langt bedre enn under krigen.

– Det kommer an på hva vi sammenligner med. Sri Lanka mangler et ordentlig rettsoppgjør etter krigen. Kaagaard har likevel liten tro på at det vil finne sted.

– Et slikt oppgjør er for eksplosivt politisk sett, det finnes liten politisk vilje til å sette i gang en slik prosess. Rettsoppgjør høres bra ut, men vi må kanskje spørre oss om de alltid er positive, gitt risikoen de innebærer? spør han.

 

Identitetspolitikk og nepotisme

Selv om både Wilther Kaagaard og Fuglerud er klare på at det forestående valget i hovedsak er et personvalg som handler om identitetspolitikk og nepotisme, er de relativt positive til hvordan den demokratiske prosessen på Sri Lanka fungerer.

 – Vi pleier å si at demokratiet på Sri Lanka halter videre, forklarer Fuglerud.

En observatørstyrke fra EU på plass i Sri Lanka for å følge valgprosessen. Norge bidrar med 2 observatører.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.11.2019 10.03.28 Sist oppdatert: 12.11.2019 10.03.28