AFP or licensors  waste, TOPSHOTS, environment-pollution, Horizontal

Økende forbruk fører til at mer plast kastes. Bildet viser søppel på stranden Costa del Este ved Panama City. Foto: AFP/ NTB scanpix 

Folkelig press for en global avtale mot plast i havet

Strender som fylles opp med gammelt tauverk, flasker og emballasje. Hval og fugler som sluker søppel. Dette er hendelser de nordiske landene vil ha en endelig slutt på. – Det er en topp-prioritet å sikre en global avtale mot havforsøpling, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 24.10.2019 07.36.35

De nordiske landene gjør felles sak med asiatiske land, øystater i Stillehavet og flere karibiske land for å få en global avtale for å stanse plast i havet.

Politikerne kan støtte seg til at over 1,5 million mennesker i 126 land har hittil signert Verdens naturfond WWFs underskriftskampanje for å stanse plastforsøpling og kreve en globale avtale mot plast i havet.

Mot seg har de mektige land med USA i spissen, som vil unngå internasjonale forpliktelser og beskytte nasjonale plastprodusenter.

– Plastsøppel er et stort og voksende problem over hele verden. Vi håper at Norge som vertskap for Our Ocean-konferansen vil ta på seg en leder- og pådriverrolle for å få til en internasjonal avtale mot plast i havet, sier Eirik Lindebjerg i WWF-Norge. Han leder organisasjonens arbeid for global politikk mot plast i havet.

 

Topp-prioritet for Norge

– Det er en topp-prioritet å sikre en global avtale mot havforsøpling. Saken kommer ikke til å forsvinne, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Bistandsaktuelt.

– Når 8 millioner tonn plast havner i verdenshavet hvert år, er det noe som ikke kommer til å forsvinne. Fisk spiser plast, og vi spiser fisk. Det er enkel matematikk. Vi vet at et av de viktigste tiltakene for å redusere plast i havet er å ha god avfallshåndtering på land. Dersom du kan gi avfallsplast en verdi så blir det noe som kan hindres fra å havne i havet, sier Eriksen Søreide.

Statsminister Erna Solberg mener at regjeringer rundt om i verden må handle nå. Og understreker også at Norge «arbeider aktivt for å fremme en internasjonal avtale mot havforurensning».

På pressekonferansen i forbindelse med åpningen av Our Ocean-konferansen fikk statsminister Erna Solberg spørsmål fra en kinesisk journalist om hvordan Norge kan samarbeide med Kina om det som kalles «Blå-veien». Først trakk Solberg fram behovet for mer miljøvennlig skipsbygging, men så sa hun:

– Kina må også ta tak i plastforurensning. Det er en stor sak. De store elvene i Asia og Afrika kan ikke fortsette å skylle plast ut i havet. Vi må være ærlig på at dette er et stort problem i Asia, fordi der er befolkningen størst, sa Solberg.

 

Håper på forhandlinger

WWF påpeker at i dag det ingen land som stilles til ansvar for den plasten de forurenser havet med, og det ikke er noen internasjonale krav om at de skal redusere forsøplingen.

I april i år vedtok de nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) en plasterklæring der de tok til orde for en ny global avtale mot plast i havet. I juli sluttet 15 karibiske land seg til tanken, og fikk følge av lederne av stillehavslandene i august.

Lindebjerg mener det er få prosesser for å få til en internasjonal avtale som har hatt så stor framgang på så kort tid.

– For to år siden var det ingen land som nevnte dette. Nå er det 40 land. Framdriften har gått fort. Det er lett å skape engasjement, sier han.

Han mener det er et reelt håp at FNs miljøforsamling eller FNs generalforsamling i 2021 vil kunne komme fram til et forhandlingsmandat.

 

Innholdet i en avtale

WWF mener et rettslig bindende rammeverk kan skape den nødvendige retningen på arbeidet gjennom et globalt mål om nullutslipp:

  • Alle verdens land må bli rettslig forpliktet til å stanse utslippene av plast til havet.
  • Det må være tiltak som både sørger for bedre avfallshåndtering, etablering av standarder for plastprodukter og resirkulering
  • Forbud mot enkelte produkter som ikke lar seg samle inn og håndtere på en forsvarlig måte.
  • Det må etableres et vitenskapspanel og et overvåkningsregime for utslipp av plast til havet.
  • Finansieringsmekanismer må på plass for å bistå utviklingsland med å bedre avfallshåndtering

 

Historisk mulighet

– Norske myndigheter tar et kjempeviktig globalt ansvar ved å ta ledelsen for denne prosessen. En ny avtale vil være en gigantisk seier for livet i havet og for internasjonalt miljøarbeid generelt. Arbeidet videre vil kreve en stor, felles utenrikspolitisk innsats. For at vi skal lykkes, må Erna Solberg aktivt mobilisere andre lands statsledere, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Søppel fra havet samlet på en utstilling i forbindelse med Our Ocean-konferansen i Oslo.

Om plast i havet

  • 8 millioner tonn plastsøppel havner i havet hvert eneste år.
  • Siden 1970 har nesten 40 prosent av dyrelivet i havet blitt borte.
  • Alle dyr og leveområder i havet blir påvirket av plastsøppel. For stadig flere dyr er plast en direkte dødsårsak.
  • 80 prosent av søppelet som havner i havet kommer fra ulike aktiviteter på land.
  • Aktiviteter på selve havet – som fiskerier, petroleumsindustri og shipping – utgjør altså kun 20 prosent av søppelet.
  • Problemer med manglende eller dårlig avfallshåndtering er spesielt store i flere utviklingsland og fremvoksende økonomier i Asia og Afrika.

Kilde: WWF

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.10.2019 07.02.52 Sist oppdatert: 24.10.2019 07.36.35