En karikatur av Joe Biden med Donald Trump som en svart flekk på det amerikanske flagget på forsiden av den sørafrikanske avisen Mail and Guardian fredag etter presidentvalget. Foto: Nardus Engelbrecht / AP / NTB

Etter fire magre år med Trump håper Afrika på bedre tider med Biden

USAs forhold til Afrika har nærmest ligget dødt mens Donald Trump har vært president. Nå er det håp om bedre tider under Joe Biden, men ikke alle tror på det.

Av NTB /AFP Sist oppdatert: 16.11.2020 07.12.34

 

Nelson Mandela Foundation er blant de få som har uttrykt håp om at forholdet vil bli bedre etter Trumps nederlag.

– Vi feirer det faktum at vi ikke behøver å se på at han undergraver demokratiske institusjoner. Nå begynner den kjempestore oppgaven det er å snu Trump-administrasjonens politikk med rasisme, fremmedfrykt og afrofobi, uttaler stiftelsen.

 

Nedsettende retorikk

Trump har ikke gjort noe godt inntrykk på afrikanere i løpet av sine fire år ved makten.

Mindre enn et år etter at han flyttet inn i Det hvite hus, hyllet han helsevesenet i Namibia fra FNs talerstol. Problemet var at han kalte landet «Nambia» i stedet for Namibia, noe som ikke gikk upåaktet hen.

Få måneder senere omtalte han Haiti og afrikanske land for drittland (shithole countries) under et lukket møte i Det hvite hus, noe som vakte sterke reaksjoner verden over.

Og i boka til Trumps tidligere advokat, Michael Cohen, hevdes det at Trump ved enn anledning sa: «Fuck Mandela. Han var ingen leder».

Mange spurte seg også om det var tilfeldig at Rex Tillerson fikk sparken som utenriksminister akkurat mens han var på en rundreise i Afrika i 2018. Selv satte Trump aldri sine føtter i Afrika.

 

Lav interesse for USA

Mange har vært misfornøyd både med Trumps manglende respekt og hans innstramminger i innvandringspolitikken, sier analytikeren Ousmane Sene, leder for West African Research Centre i Senegal.

– Det er åpenbart når man ser på hvor lite interesse afrikanske medier har vist for USA i denne perioden, sier han.

Påtroppende president Joe Biden har lovet å reversere mye av Trumps politikk når det gjelder asyl- og innvandringspolitikk. I tillegg er han langt mer opptatt av å være en moralsk vokter når det blir begått menneskerettighetsbrudd i andre deler av verden.

Da nigerianske sikkerhetsstyrker nylig skjøt mot demonstranter i landets største by Lagos, og ifølge Amnesty drepte tolv personer, var Biden tidligere ute med å fordømme hendelsen enn utenriksdepartementet.

– Dette viser hvordan Washington har mistet kontakten og er blitt passiv i sin tilnærming til Nigeria, sier analytikeren Matthew Page til AFP.

 

Terrorkamp med franskmennene

Under Trump har USA stort sett konsentrert seg om å bekjempe terrorisme samt amerikanske bistandsprosjekter. Politikk, diplomati og økonomiske reformer er blitt satt på sidelinjen.

– Fire tapte år, sier den senegalesiske analytikeren Rene Lake og peker på at de internasjonale relasjonene i perioden først og fremst har vært preget av handel med Kina.

USA har på sin side sørget for å avslutte tidligere sikkerhetsavtaler med Ghana, Niger og Senegal.

Amerikanske soldater har samtidig gitt franske styrker det som blir omtalt som «vesentlig støtte» i kampen mot jihadist-opprørere i Sahel-regionen, påpeker professor Pape Malick Ba ved universitetet Cheikh Anta Diop i Senegal.

Han mener at Trump aldri fikk på plass noen særskilt strategi i forholdet til Afrika, noe som har gjort ham mindre populær enn forgjengerne Barack Obama og George W. Bush.

 

Skuffet over Obama

Men selv om en Biden-administrasjon er ventet å legge mer press på blant annet Nigerias regjeringen for å få den til å respektere menneskerettighetene, blir det neppe store endringer, mener Nigerias tidligere ambassadør til USA, George Obiozor.

I et intervju med den nigerianske nyhetskanalen Arise peker han på at forholdet mellom USA og Afrika heller ikke ble særlig bedre under Obama, selv om han var USAs første svarte president og faren hans var fra Kenya.

– Forventningene om et bedre forhold mellom Afrika og USA etter Joe Bidens seier vil ende i desillusjon og skuffelse, spår Obiozor.

Samtidig er det ventet at Biden vil forøke å dempe den diplomatiske spenningen som er skapt rundt omkring i verden mens Trump har vært president, ikke minst når det gjelder det internasjonale klima- og helsesamarbeidet.

 

Ny bananrepublikk?

Så langt har imidlertid Trump nektet å erkjenne nederlag i valget, og det råder fortsatt usikkerhet om hva som vil skje fram til Biden skal flytte inn i Det hvite hus 20. januar.

Enkelte kommentatorer har sarkastisk påpekt at Trump ikke fungerer som det beste eksempelet for Afrikas unge demokratier, og at det nå er USA som har fått status som «bananrepublikk» – en betegnelse som er blitt brukt av Trumps egen sønn.

Samtidig er det fare for at Trumps oppførsel kan oppmuntre afrikanske ledere som helst ikke vil følge demokratiske spilleregler, sier menneskerettsaktivisten Jean Bosco Manga fra Tsjad.

– Som Nelson Mandela ofte pleide å si, en god leder vet når det er på tide å gi seg, sier han.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.11.2020 07.12.34 Sist oppdatert: 16.11.2020 07.12.34