India er det neststørste leverandør-landet og er hovedleverandør av medisiner, vaksiner og prevensjonsmidler til FN. Her leveres vaksiner til Haiti. Foto: UN photo

Rekordstore FN-innkjøp fra fattige land

FN har aldri før kjøpt inn så mye fra utviklingsland og land med svakt utviklede økonomier som i fjor: Innkjøpene fra disse landene var på hele 12,3 milliarder dollar.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 19.10.2020 13.36.14

FN-organisasjonene brukte totalt 19,9 milliarder dollar på varer og tjenester i 2019, viser en rapport publisert av FNs innkjøpsorganisasjon UNOPS på vegne av FN.

FN-innkjøpene fra fattige land beløp seg til 11,7 milliarder i 2018, tilsvarende mer enn 62 prosent av de totale FN-innkjøpene. Økningen fra året før var på  5,9 prosent.

Farmasøytiske produkter, prevensjonsmidler og vaksiner utgjorde de største innkjøpskategoriene fulgt av transport, lager og post-tjenester.

 

USA var størst, dernest India

USA var i 2019 fortsatt det største leverandør-landet og solgte for 1,7 milliarder dollar i varer og tjenester til FN-organisasjonene. 

India var det neststørste leverandør-landet og er hovedleverandør av medisiner, vaksiner og prevensjonsmidler til FN.

India, Kenya og Jemen var blant leverandørlandene som lå blant de ti øverste. Innkjøpene fra det fattige og krigsherjede Jemen besto i hovedsak av transport- og lagertjenester samt innkjøp av mat og drikke fra lokale leverandører. Største innkjøpere var Verdens matvareprogram og Unicef. 

 

– Reflekterer vekst

– For oss reflekterer dette vekst. Vår organisasjon har vokst. Men vi har også et mål om å handle så mye som mulig med landene vi opererer i, sier Nicholas O`Regan, direktør for Implementation Practices and Standards i UNOPS til Bistandsaktuelt.

UNOPS, som er FNs kontor for prosjekttjenester, er ledet av Norges tidligere utviklingsminister (fra Ap) Grete Faremo.

O`Regan sier at innkjøpsvolumet har økt sterkt.

– Når vi ser på hvilke land som hadde sterkest økning var det Jemen med en økning på 66 millioner, Peru med 50 millioner og Costa Rica med en økning på 48 millioner, forteller han.

 

Billigere?

Dere får vel mer igjen for pengene ved å handle med utviklingsland?

– Kost-nytte er et av kriteriene. Men vi sikter bredere enn hva som lønner seg økonomisk. Vi ser mye på hva som kan virke positivt på den nasjonale økonomien i landene og på hva som støtter den økonomiske utviklingen i regionen. Det øker bærekraften og gir ringvirkninger i økonomien ved for eksempel vedlikehold av produkter og levering av tjenester etter salget. Du må se på hva hele kjeden av tjenester som blir satt i gang etter salget, sier O`Regan.

Han sier at lokal handel også gir seg utslag på klimaregnskapet i verden og reduserer «karbon-fotavtrykket». Han sier dessuten at det er viktig å bygge opp en sterk privat sektor for å få en sunn økonomi.

 

Utvikle økonomien

O`Regan sier at når de handler med fattige land gir det mulighet til utvikling av økonomien i disse landene.

– Det øker graden av innovasjon, arbeid og inntekter og det går hånd i hånd med den overordnede utviklings-agendaen. Han sier at UNOPS har egne programmer for utvikling av kvinne-eide bedrifter, ungdoms-eide bedrifter og for utvikling av små og mellomstore bedrifter. Han sier at dette gir økt transparens i den lokale forsyningskjeden.

Han sier det er viktig å ikke bare fokusere på lavest pris.

– Vi må også se på vårt ansvar for det sosiale og miljømessige aspektet av en forsyningskjede. Vi må se på om de respekterer menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, tar miljøansvar og tar etiske valg. 

Han sier det er et program i UNOPS der de prøver å hjelpe lokale forhandlere til å forbedre seg på disse områdene.

 

– Dytter ut lokale?

Er det en fare for at dere dytter ut andre lokale innkjøpere?

– Vi jobber i et marked med åpen konkurranse. Det er viktig at kriteriet for utvelgelse er klart, sier O`Regan og legger til at UNOPS prøver å handle fra småbedrifter, kvinne-eide og ungdoms-eide bedrifter.

– Vi arbeider også med nasjonale institusjoner for å skape et forum for å fremme den lokale økonomien.

Han sier at handel med utviklingsland kan være til nytte for begge parter: En vinn-vinn-situasjon.

– Det gir muligheter for privat sektor i utviklingsland – og betyr at man hjelper til med innovasjon, kunnskap og kvalitet. Men det er viktig å ikke skape urettferdig konkurranse. Man må ikke kompromittere prinsippene for god handel, sier UNOPS-direktøren og peker på at stadig flere land i større grad kombinerer bistand og handel.

 

Jemen og Sierra Leone

UNOPS beskriver i sin rapport flere tiltak i mange land. I Jemen er særlig ungdom påvirket av den væpnede konflikten og arbeidsløsheten. Her er UNESCO koordinator for et prosjekt der man skal rehabilitere bygninger i fire historiske byer. Dette skal stimulere det lokale næringslivet og sørge for jobber til de unge.

I Sierra Leone skal The Rural Renewable Energy Project (RREP) bruke solenergi for å sørge for bærekraftig energi til landsby-områder. I første del av prosjektet fikk 54 lokale helsesentre solenergi. I neste del av prosjektet skal man sørge for energi til 44 lokalsamfunn.

 

Joel Sheakoski

Nicholas O`Regan er direktør for Implementation Practices and Standards ved FNs innkjøpskontor UNOPS.  Foto: UNOPS

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.10.2020 13.36.14 Sist oppdatert: 19.10.2020 13.36.14