Den libyske kystvakta, som støttes av Norge gjennom et EU-fond, anklages for å samarbeide med menneskesmuglere. Her fra den libyske byen Khoms, der "reddede" migranter har satt seg ned ved siden av et skip fra kystvakta. Foto:  Hazem Ahmed / AP Photo / NTB scanpix

Amnesty: Norge kan være medskyldig i overgrep

Den libyske kystvakten anklages for korrupsjon og for å returnere flyktninger til umenneskelige forhold. Norge støtter kystvakten gjennom et EU-fond. Det åpner for å diskutere om norske myndigheter er medskyldige i overgrep, mener Amnesty.

Av Nils-Inge Kruhaug, NTB Sist oppdatert: 10.02.2020 11.54.20

Norge har siden 2016 bidratt med rundt 200 millioner kroner til EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF), opplyser Utenriksdepartementet.

Fondet har blant annet bidratt med 430 millioner kroner til Libyas kystvakt, gjennom et prosjekt som ledes av Italia.

Amnesty International er sterkt kritisk til den libyske kystvakten, som ifølge dem er gjennomkorrupt og har en rekke militsfolk i sine rekker.

 

Kystvakten samarbeider med menneskesmuglere

– Det er positivt at norske myndigheter bidrar til å ivareta behovene til mennesker på flukt, men det faktum at deler av EUs fond går til å finansiere virksomheten til den libyske kystvakten, er noe vi er svært kritiske til, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty til NTB.

– Den libyske kystvakten bidrar til svært alvorlige brudd på menneskerettighetene. Ved å hindre mennesker fra å ta seg fra Libya til Europa, fratar man dem også retten til å søke asyl, sier hun.

Les mer:

EU-støtte bidrar til omfattende overgrep i Libya

Kystvakten samarbeider tett med menneskesmuglere og lukker øynene for dem som betaler. Hvordan dette samarbeidet foregår dokumenteres i Amnestys rapport «Libya's dark web of collusion – Abuses against Europe-bound refugees and migrants».

 

Eskorterer smuglerbåter

FNs ekspertpanel for Libya har dokumentert det samme. Panelet viser til at hundrevis av båter med flyktninger og migranter årlig legger ut fra Zawiya, der også den libyske kystvakten har sin base.

– Kystvakten eskorterer noen av båtene et stykke på vei mot Italia. Dette samarbeidet tilbys menneskesmuglere som betaler for tjenesten, heter det i en av rapportene fra ekspertpanelet.

Ifølge Tarik Lamloum, som leder den libyske menneskerettighetsorganisasjonen Beladi, betaler menneskesmuglerne nærmere 90 000 kroner per båt. På den måten får fem-seks båter om gangen seile videre når værforholdene er gunstige.

 

Krever at tvangsreturen stanses

Human Rights Watch er også svært kritisk til støtten til kystvakten og viser til at de som stanses til havs blir returnert til umenneskelige forhold.

– De blir slått og utsatt for seksuell vold, utpressing og tvangsarbeid. De får ikke skikkelig medisinsk tilsyn eller tilstrekkelig mat og drikke, slår de fast i sin siste årsrapport.

FNs ekspertgruppe advarer mot det samme og konstaterer at mennesker som sendes tilbake til Libya, blir «utsatt for grove brudd på menneskerettighetene, inkludert tortur og mishandling».

Flyktninghjelpen har gjentatte ganger krevd stans i tvangsreturen av flyktninger og migranter til Libya og mener at det strider mot grunnleggende menneskerettigheter.

Det samme har Leger Uten Grenser, som konstaterer at de som returneres, blir «fanget i en endeløs syklus av vold og utnyttelse».

 

Amnesty: Norge kan være medskyldig

Norske diplomater i regionen har også uttrykt dyp bekymring. De har sendt et notat til UD der de konstaterer at europeiske lands samarbeid med Libyas kystvakt har ført til «økt oppsamling» i interneringsleirene i Libya og «et enda større marked for utpressing, kidnapping og menneskehandel».

– De utsettes for bestialske menneskerettsbrudd som tortur og seksuelle overgrep i disse leirene. Dette er grundig dokumentert, både av oss og andre. Ingen norsk eller europeisk politiker kan si at de ikke er kjent med dette, men likevel bidrar de til at det skjer, sier Amnestys Ekeløve-Slydal.

– Det kan faktisk diskuteres i hvilken grad norske myndigheter via sitt bidrag til dette fondet kan ansees som medskyldig i de overgrep disse menneskene utsettes for, sier hun.

EU har støttet driften av leirene. En gransking nyhetsbyrået AP har gjennomført viser imidlertid at deler av bistanden som var øremerket mat og annen hjelp til dem som satt der, i stedet har havnet i lommene på mektige militsledere.

Norge bidrar ikke til drift av de omstridte interneringsleirene, understreker Utenriksdepartementet.

– Norge bidrar ikke til å finansiere interneringssentre i Libya for flyktninger og migranter, opplyser kommunikasjonsrådgiver Wera Helstrøm til NTB.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.02.2020 11.54.20 Sist oppdatert: 10.02.2020 11.54.20