Alle de store norske hjelpeorganisasjonene understreker den viktige rollen lokale samarbeidspartnere har spilt de siste åtte månedene. Her fra et Røde Kors-helsesenter i Jemen. Foto: NTB

Jan Egeland om pandemi-perioden:  – Har vært som å stå i en orkan

Pandemiens åtte første måneder har vært en unntakstilstand for bistandsorganisasjonene. «En orkan», kaller Flyktninghjelpens Jan Egeland det. Mange organisasjoner har hatt betydelig færre medarbeidere ute i felt enn vanlig.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 23.10.2020 10.28.24

– Det har vært som å stå i en orkan nå siden mars, men vi har klart å gjennomføre større, flere og bedre hjelpeprogrammer enn det vi fryktet, sier Jan Egeland som er generalsekretær i Flyktninghjelpen til Bistandsaktuelt.

Han viser til at Flyktninghjelpen, som i tillegg til å være Norges største humanitære organisasjon, også er en stor internasjonal organisasjon. Han mener organisasjonen preges av en sterk operasjonell kultur med handlekraft og vilje til å nå ut til målgruppene.

– Mange organisasjoner, medieorganisasjoner og deler av diplomatiet tok folk ut av utsatte land. Men hos oss sto alle 15 000 ansatte på post, og vi har økt antallet mennesker vi hjelper fra ni millioner til om lag ti millioner nå. Vi har økt vår operasjonelle kraft, men det har vært krevende, sier han.

 

Ga rett til kontraktsbrudd ved behov

Egeland forteller at Flyktninghjelpen informerte alle sine hjelpearbeidere i felt om at de hadde rett til å bryte sine kontrakter – uten straffereaksjoner – hvis det oppsto store uforutsette problemer under pandemien.

– Men alle visste jo at pandemien ikke ville gjøre det lettere for flyktninger og krigsofre, sier han.

Flyktninghjelp-sjefen sier at organisasjonen vektla trygt programarbeid under pandemien. Det vil si at medarbeidere reiste mye mindre enn vanlig, og at egne hjelpearbeidere reduserte bevegelsene inn og ut av områder der sårbare mennesker var. Og det ble satset mer på digitale hjelpemidler.

– Vi har gitt hundretusener av mennesker alt fra fri rettshjelp, til yrkesopplæring og ikke minst undervisning over nett.  Samtidig som vi har opprettholdt matforsyninger, vannforsyninger og forbedret sanitæranlegg. Og vi har satt opp karantenetelt og isolasjonsbygg for syke eller sårbare, forteller han.

 

Har hjulpet flere

– Vi har greid å skaffe hjelp til flere og har samtidig ikke sett alvorlig spredning av sykdommen til de vi skal hjelpe så langt. Vi har bare hatt noen hundre smittede ansatte verden rundt. Det har holdt seg stabilt de siste månedene, sier Egeland som er imponert over de lokalt ansatte.

– Frivillige gikk inn i leirene da disse ble forseglet av myndighetene og ble der inntil lock-downen var over.

Egeland sier at 95 prosent av Flyktninghjelpens 15.000 hjelpearbeidere er lokalt ansatte som jobber i sine egne land.

– Det var en av grunnene til at vi greide å opprettholde samme trykket på hjelpearbeidet også under pandemien. I Afghanistan for eksempel har vi 1230 hjelpearbeidere. 1200 av disse er nasjonalt ansatte.

Er kontrollen med pengene svekket etter pandemien?

– Nei. Den er like god. Alle våre rutiner er på plass. Vi har kontroll fra det første åpne og kompetitive anbud til at mottakeren faktisk har fått den hjelpen han eller hun har krav på, sier Egeland som sier at de har økt virksomheten noe i år, blant annet fordi et titalls giverland har økt innsatsen.

Men han frykter for neste år.

– Tjue prosent av våre inntekter er fra Norge. Og fordi krona står lavere i kurs får mindre ut av hver krone. I tillegg er mange land i ferd med å redusere bistandsbudsjettene sine, sier Egeland.

 

Tilbake i felt

– Pandemien har gjort at vi har hatt noen utfordringer med å få folk ut og inn av land, sier Gry Ballestad som er leder for Norsk Folkehjelps program for utvikling og humanitært samarbeid. Hun sier at i alle landprogrammene der de har internasjonalt ansatte, er folk nå stort sett tilbake. Antall utlendinger som bor i felt er nesten på samme nivå som før.

Men på enkelte konfliktfylte steder, som i Sør-Sudan, har det vært utfordringer. Der har ansatte til vanlig kunnet reise jevnlig ut av landet for å få en pause. Det har vært vanskelig under korona-perioden, fordi man må ha karantene både når man skal dit og når man kommer tilbake.

– Det vi ikke har fått til noe særlig er monitorerings-reiser, der vi følger opp programmene og gir støtte og kontroll. Det er langt færre slike reiser nå. Men vi har satt opp digitale kontrollsystemer som nå testes ut. Vi finner nye måter å jobbe på og gjør mye programoppfølging digitalt som vi ikke gjorde før, sier Gry Ballestad.

Hun sier at fordelen med jevnlige besøk er at det er lettere å fange opp ting tidligere hvis det er utfordringer.

– Nå er det mulig å dra til de fleste land, men vi må vurdere nøye risiko og smittesituasjonen i landet. At man må i karantene både når man kommer dit og når man skal hjem, gjør at et besøk som før ville ta en uke, vil bety en måned nå.

– Dessuten må vi tenke på hvem vi sender, at de er unge og friske og at vi ikke setter dem i fare.

 

Miner og eksplosiver

Per Håkon Breivik er leder for mineavdelingen i Norsk Folkehjelp. Han forteller at de har 1850 ansatte ute i felt. 1800 av dem er nasjonalt ansatte. I alt har de tjue operative programmer fra Palau og Vietnam i øst til Peru i vest.

– I starten påvirket pandemien den operasjonelle driften vår i stor grad. I all hovedsak fordi det var nasjonale restriksjoner på bevegelser. Det gjorde at vi fikk redusert driften betydelig. Men nå har det tatt seg opp og vi har ganske normal drift på rydding av miner og eksplosiver.

Han forteller at de globale reiserestriksjonene har gjort at evnen til å reise fra hovedkontoret i Oslo til landprogrammene har vært begrenset. Men fordi arbeidet er desentralisert kunne de 1800 lokalt ansatte jobbe som normalt igjen når de nasjonale restriksjonene ble opphevet.

Pandemien og logistikkproblemene det har skapt har vanskeliggjort arbeidet med andre kriser eller utviklingsprosjekter. I Sør-Sudan har det både vært flom og tusener på flukt etter væpnede sammenstøt. Foto: NTB

Partnersamarbeidet er blitt viktigere

– Vi jobber med lokale partnere i alle land vi opererer i, sier Arne Næss-Holm som er utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp til Bistandsaktuelt.

– Pandemien har gjort at partnersamarbeidet er blitt enda viktigere og har synliggjort hvor viktig det er å ha lokal forankring. Vi har hatt utfordringer med å få tilgang til lokalsamfunnene som trenger hjelpen mest. Det henger sammen med at det har vært få internasjonale flyvninger slik at det var vanskelig å få ned folk. Internasjonalt ansatte har vært strandet i sine hjemland. Men nå er alle våre internasjonalt ansatte på plass og i sving på landkontorene våre, sier Næss-Holm. Han opplyser at på globalt nivå er majoriteten av Kirkens Nødhjelps folk lokalt ansatte.

Han sier at lokale smitteverntiltak har vært strenge i en del land. Enkelte steder har det vært fullstendig lock-down og ikke vært mulig å reise mellom regioner.

– Det har gjort det vanskelig for våre lokalt ansatte å bevege seg internt i land. Likevel valgte vi å øke innsatsen – særlig gjelder dette arbeidet knyttet til vann, sanitærforhold og hygiene. Tilgang på rent vann og såpe har vært viktig for å motvirke smitte, sier Næss-Holm.

Han opplyser at Kirkens Nødhjelp i tillegg til sitt regulære arbeid har nådd ut til to og en halv million mennesker med spesifikke covid-19 tiltak.

– Pandemien har gjort at landkontorene våre får færre besøk fra hovedkontoret i Oslo. Vanligvis har vi reist ut for å drive faglig støtte, oppfølging og opplæring. Nå vurderer vi hver reise mer kritisk. Fordi det ofte er karantene både når folk reiser inn i et land og etter at de har kommet hjem.  

 

Færre flyreiser

Næss-Holm sier Kirkens Nødhjelp har hatt 64 prosent færre flyreiser i 2020 sammenlignet med samme tid i fjor. Allerede fra 2018 til 2019 gikk antallet flyreiser ned med tjue prosent. Dette har vært en bevisst politikk for å få ned klimagassutslippene i organisasjonen.

Hvordan sikrer dere god kontroll med pengebruken under pandemien?

– Vi har lang erfaring i å jobbe i krevende og konfliktfylte områder. Pandemien har fått opp fokus på hvorfor denne erfaringen er viktig. Gjennom vår erfaring fra arbeid i slike områder har vi utviklet gode prosedyrer for å sikre god kontroll. Dette er både for å avdekke saker hvis det er mistanke om mislighold og for å håndtere sakene på en måte som er i henhold til krav fra givere. Covid-19 gjør oppfølgingen mer krevende. I hvert land vi jobber har vi lokal økonomikompetanse med folk som er trent til å følge opp partnernes prosjekter. Både partnerne og vi blir revidert årlig av eksterne revisorer. I tillegg har vi en varslingskanal som er tilgjengelig for alle.

- Men det viktigste er at vi er blitt mer proaktive i kontrollarbeidet. Vi sitter ikke bare og venter på at det skal dukke opp saker. Vi går inn i enkeltland før vi har mistanke om problemer med pengebruk for å avdekke eventuelle svakheter eller mislighold, sier Kirkens Nødhjelps utenlandssjef.

 

Ble vanskeligere

– Allerede fra mars så vi at det begynte å skje noe ute i våre prosjektland, sier Solveig Busk Halvorsen som er leder for utenlandspersonell i Leger uten grenser.

–  Det har påvirket oss i forhold til utreisemuligheter, da det har vært vanskeligere å få transport. Dessuten har det vært utfordringer med tanke på å skaffe visum til de som skal ut. Det har også vært utfordrende med tanke på evakuering av medisinsk personell som har vært ute, sier Halvorsen som sier de har måttet tilrettelegge for at personell fra risikogruppene skulle komme hjem.

Hun sier at hyppige endringer i de enkelte landene har det medført økt uforutsigbarhet. Oppdrag er blitt kansellert på grunn av at det ikke har vært plass på fly og grenser har vært stengt. Og ofte har personell måttet være ute lenger enn planlagt, noe som har ført til ekstra press på dem. Og lokalt ansatte har måttet jobbe mer da de ikke har fått avlastning utenfra.

Solveig Busk Halvorsen forteller at antall personer de har sendt ut fram til 1. oktober nesten er halvert sammenliknet med i fjor. Dette fordi det har vært vanskeligere å få sendt folk ut i felt.

Hun sier at kontrollen med prosjektmidlene ikke er påvirket av pandemien. Men at kostnadene med å sende folk ut har økt. Blant annet fordi flyprisene har skutt i været. I tillegg har det vært en utfordring at de fleste landene krever at folk tar en covid-19 test før de reiser ut. Mange land krever også at de tester seg når de kommer fram.

 

Flere er ute nå

Tørris Jæger er utenlandssjef Norges Røde Kors

– Vi har flere ute nå enn før covid-19-krisen. Det er to årsaker til det: Det ene er at vi jobber desentralisert. Vi tilbød alle våre internasjonalt ansatte ved våre regions- og landkontorer å reise hjem under begynnelsen av utbruddet. Men de aller fleste var så dedikerte at de ble. Og de som dro hjem har nå vendt tilbake til sine arbeidsplasser, sier Jæger som forteller at de fleste av Røde Kors sine ansatte ikke er fra Norge.

– Den andre årsaken er at vi sendte ut et covid-19 behandlingssenter til Aden i Jemen i tillegg til vårt vanlige oppsett. Derfor har vi flere ute nå enn vi hadde i februar og mars.

– Vårt humanitære arbeid er spisset inn på helse. Vi trengte ikke å gjøre noe annet enn det vi hadde gjort før, men vi måtte innrette hjelpen på en annen måte. Vi samarbeider med Røde Halvmåne og Røde Kors-foreninger i de landene vi jobber. Vi hadde fokus på hvordan våre partnere kunne fortsette arbeidet på en trygg måte. Vi brukte derfor en god del midler fra vår egen nødhjelpsreserve til innkjøp av beskyttelsesutstyr.

 

Kontroll-apparat

Jæger sier det har variert hvor vanskelig det har vært å drive kontroll med arbeidet der de har hatt prosjekter. 

– Før covid-19-krisen hadde vi en partner i Madagaskar Røde Kors som viste seg å være korrupt. Etter det skjerpet vi våre rutiner blant annet på økonomi og fikk flere ansatte som jobber spesifikt med resultat- og økonomi-oppfølging. Dermed hadde vi et apparat på plass allerede før pandemien kom som i stor grad gjorde det mulig å ha god kontroll på økonomisiden, sier Jæger.

Han vektlegger at KNs arbeid alltid foregår via nasjonale partnere.

– For oss har det vært et avgjørende element for å være relevant og fortsette med arbeidet. For da har vi en aktør som er etablert og som gjør arbeid på egne vegne.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland har hatt alle sine 15 000 ansatte på jobb, de aller fleste ute i felt.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.10.2020 10.28.24 Sist oppdatert: 23.10.2020 10.28.24