I Colombia har drapene på aktivistledere og tidligere FARC-soldater fortsatt også etter at korona-pandemien brøt ut. Her begraves den tidligere FARC-soldaten Astrid Conde. Hun ble drept i hovedstaden Bogota i mars i år. Foto: Ivan Valencia / AP Photo / NTB scanpix

Colombianske ledere og FARC-soldater drepes under pandemien

Flere hundre aktivistledere og tidligere FARC-soldater har blitt drept i Colombia siden fredsavtalen i 2016. Drapene fortsetter under koronapandemien, og nå krever både institusjoner og organisasjoner at myndighetene tar ansvar for deres sikkerhet.

Av Kristian Aaser, NTB Sist oppdatert: 29.05.2020 11.57.19

– Det vi nå ser i Colombia, er at våre kollegaer blir drept hver dag, flere blir internt fordrevne og truslene fortsetter å komme. Men ingenting skjer, sier aktivistlederen Amparo Tolosa til NTB fra Colombias hovedstad Bogota.

I 2016 undertegnet regjeringen i Colombia og geriljagruppen FARC en historisk fredsavtale, der Norge bidro som tilrettelegger. Likevel sliter landet fortsatt med å få slutt på volden.

I årene etter fredsavtalen har drap på aktivistledere og tidligere FARC-soldater bare fortsatt og fortsatt.

Nedstengningene som ble innført i mars for å hindre spredning av koronaviruset, har ikke ført til noe nedgang i drapene. Det framgår i en rapport publisert denne uken av tenketanken Fundación Ideas Para la Paz (FIP).

 

Drepes til tross for portforbud

Drapsraten generelt i Colombia har gått ned med 13 prosent etter at president Ivan Duque i mars stengte ned landet og innførte portforbud.

Men drapene på aktivistledere har fortsatt som før. I perioden januar til april i år har 49 ledere blitt drept, ifølge FIP.

– Det er som om regjeringen foretrekker covid-19, slik at de kan skjule sannheten om hva som skjer med drapene på sosiale ledere. Det er komplisert, for på mindre enn 72 timer har nå fem sosiale ledere blir drept i Colombia, sier Tolosa.

«Sosiale ledere» er en vanlig samlebetegnelse i Colombia. Begrepet omfatter ledere for alt fra grupper som driver miljøkamp og kjemper for menneskerettigheter og landrettigheter til urfolk og lokalsamfunn.

 

Organisasjoner krever beskyttelse

Under pandemien har flere institusjoner og organisasjoner slått seg sammen om et opprop der de krever at regjeringen og lokale myndigheter tar ansvar for sikkerheten deres.

Det er knyttet usikkerhet til hvor mange sosiale ledere som har blitt drept. Ifølge FN har 285 blitt bekreftet drept mellom 2016 og 2019, mens en opptelling basert på informasjon innhentet av en rekke organisasjoner, anslår at tallet er 578 fra 2016 og til i dag.

– Blir en leder drept her, skjer ingenting. Dreper man en menneskerettighetsforkjemper, skjer ingenting. Det er ikke av regjeringens interesse, sier Tolosa.

Blant drapene på aktivistledere som har skjedd hittil i år, har overvekten rammet grupper som jobber med landrettigheter og urfolksrettigheter.

– Det er veldig risikabelt arbeid. Det koster oss livet å arbeide mot miljøgifter i vannet, ulovlig gruvedrift, og å kjempe mot utnytting av skogene, sier Tolosa.

De som står bak drapene, er blant annet paramilitære grupperinger knyttet til kriminelle som driver med ulovlig skoghogst, gruvedrift eller narkotrafikk.

 

Dreper tidligere FARC-medlemmer

Under koronapandemien har også drapene på tidligere medlemmer av FARC-geriljaen fortsatt. Etter inngåelsen av fredsavtalen i 2016 lovet FARC å legge ned våpnene og betale for oppreisning til ofre. Samtidig ble geriljagruppen omgjort til et politisk parti og garantert ti seter i landets nasjonalforsamling.

Siden da har 194 tidligere FARC-soldater blitt drept, ifølge avisen El Espectador. Hittil i år er 21 drept, ti av drapene skjedde etter at koronapandemien nådde landet.

Jesus Albino Aragones var gjennom 20 år blant annet kommandant i FARC-geriljaen. Han bor nå i en av reintegreringsleirene som ble satt opp for tidligere FARC-soldater i forbindelse med fredsavtalen.

– Regjeringen bryr seg ikke i det hele tatt, sier han til NTB fra leiren, som ligger i utkanten av byen Icononzo i distriktet Tolima.

 

– Bruker fred som propaganda

Albino sier regjeringen ikke har gitt garantier for ytringsfrihet, politisk deltakelse eller en sikker oppløsning av paramilitære grupperinger.

– Regjeringen har motsatt seg fredsprosessen og setter opp hindringer. De bruker fred som propaganda for å styrke krigsmaskineriet. Penger som blir donert fra andre land, blir brukt til andre ting, som militært utstyr, sier Albino.

De fleste drapene skjer ikke i Tolima der Albino bor, men i mer konfliktfylte distrikter som Cauca, Antioquia, Nariño, Putumayo og Chocó.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.05.2020 11.57.19 Sist oppdatert: 29.05.2020 11.57.19