AFP or licensors  Horizontal, conflicts, aid, MENA. AMER ALMOHIBANY

En syrisk gutt får hjelp fra Verdens matvareprogram (WFP) utenfor Damaskus. 4,6 millioner syrere er avhengig av nødhjelp. Foto: Amer Almohibany / NTB scanpix

Millioner får nødhjelp via Beirut havn. Nå er den delvis sprengt vekk.

Eksplosjonen i Beirut rammer nødhjelpen til flyktninger i og utenfor Libanon.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 13.08.2020 11.40.38

Forrige uke ble deler Beirut lagt i grus da 2750 tonn kjemikalier gikk i lufta i et havnelager. Nesten to hundre mennesker er døde eller savnet, hundretusener har mistet sine hjem og byen må bygges opp igjen for 150 milliarder kroner.

Katastrofen rammet ikke bare Libanons egen befolkning, men også de 1,5 millioner flyktningene som befinner seg i landet. 34 flyktninger mistet livet i eksplosjonen, ifølge FN, og mange flyktninger går nå en svært vanskelig tid i møte. 

Eksplosjonen i Beirut kom på toppen av korona-pandemien og den verste økonomiske krisen på flere tiår. Flyktninger i Libanon har allerede begrensede muligheter til å få jobb og tilgang på offentlige tjenester. 

– I slike kriser er det de som allerede har det vanskeligst, som rammes hardest, sier Karl Schembri, pressetalsmann for Flyktninghjelpen i Midtøsten.

NTB scanpix / NTB

Slik så Beirut havn ut etter eksplosjonen. Foto: NTB scanpix

Reservehavn i Tripoli

Schembri frykter at nødhjelpsforsyningen til Libanons flyktninger vil svekkes etter eksplosjonen, siden byens havn ble delvis ødelagt.

Libanon importerer 85 prosent av maten sin. Maten, som har blitt dyrere under den økonomiske krisen, vil bli enda dyrere når den må fraktes til Beirut via havna i Tripoli, Libanons nest største by. 

– Dette betyr at transportutgiftene øker og at prisen på mat og andre importvarer vil stige ytterligere, sier Schembri.

Verdens matvareprogram (WFP) jobber for fullt med å finne alternative måter å frakte mat inn til Libanon. 800.000 mennesker, de fleste av dem flyktninger, er allerede avhengig av hjelp fra WFP.

– Heldigvis kan Beirut havn fortsatt ta imot noen skip, og vi jobber med å sette opp kraner og anlegg til oppbevaring av mat, sier pressetalskvinne Abeer Etefa i WFP til Bistandsaktuelt.

Etefa frykter at Libanons «trippelkrise» – eksplosjon, pandemi og økonomisk nedtur – også vil gjøre svært mange libanesere avhengig av bistand fra WFP, i tillegg til flyktningene som allerede får hjelp.

 

Livline til Syria

Eksplosjonen i Libanon har også ringvirkninger utover landets grenser, forteller Etefa. I nabolandet Syria er 4,5 millioner mennesker avhengig av mat fra WFP. En tredel av denne maten fraktes inn via havna i Beirut, som ligger drøye 11 mil unna hovedstaden Damaskus.  

– Vi jobber med å finne alternative måter å frakte inn nødhjelpen på, men foreløpig er det ingen krise. Vi er forsiktige optimister, sier WFPs Abeer Etefa.

Det er fortsatt mulig å skipe varer til den syriske havnebyen Tartus, som ligger like nord for Libanon. WFP har dessuten mat for flere måneder lagret i Syria. 

Likevel er det svært viktig å reparere havna i Beirut for å «spre risikoen» og holde flere forsyningslinjer åpne, påpeker hun.  

Dette ble bistandsbransjen minnet på tidligere i juni, da Kina og Russland i Sikkerhetsrådet nedla veto mot å holde to grenseoverganger i Nord-Syria åpne for nødhjelp. Én var nok, mente Russland. Resten kunne kanaliseres gjennom regimet i Damaskus, som er Russlands allierte.

 

Reformer i det blå

Onsdag ble deler av havna åpnet igjen. 12 av 16 kraner fungerer fortsatt, ifølge al-Jazeera, men det er usikkert når havna er tilbake i normal drift. Det er blant annet et spørsmål om penger. 

Under en giverkonferanse på søndag lovet Norge og andre land totalt 2,75 milliarder kroner i nødhjelp til Libanon. Men giverlandene forlanger omfattende reformer om landet ønsker mer støtte.

Også Det internasjonale pengefondet (IMF) krever endring dersom Libanon skal få tilgang til friske midler. IMF-sjef Kristalina Georgieva bemerket at makthaverne i Beirut har vært fullstendig uinteresserte i å sette meningsfulle reformer ut i livet.

Det samme har mange libanesere også uttrykt i store demonstrasjoner det siste året. At hele regjeringen gikk av dagen etter giverkonferansen, betyr at Beiruts kriserammede innbyggere fortsatt må se langt etter reformer – og den hjelpen som reformene skal utløse. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.08.2020 11.40.38 Sist oppdatert: 13.08.2020 11.40.38