Styreleder Noureddine Boukil (til venstre) jobber med IT for Telia på dagtid. Innsamlingsleder Mimoun Amara er bio-ingeniør. Om ettermiddagen og kvelden jobber de frivillig for hjelpeorganisasjonen Rahma Islamic Relief Fund. Det samme gjør mange andre fra ulike innvandrermiljøer. Foto: Ken Opprann

En ekte frivillig organisasjon

Visste du at det finnes en organisasjon i Norge, som de færreste har hørt om, som har hjelp fra omlag 1000 frivillige? Organisasjonen driver hjelpearbeid i noen av verdens mest krevende områder. Bygging av sykehus i Somalia og jenteskole i Pakistan er det siste nye.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 07.12.2020 12.26.37

Det er en tirsdag ettermiddag i november og vi sitter på «hovedkontoret» til Rahma Islamic Relief Fund i Torggata i Oslo. Utenfor har høstmørket senket seg. Det er mindre folk i bygatene enn vanlig på grunn av smittesituasjonen, men akkurat i Torggata er det travel aktivitet. Oslos rusavhengige hviler ikke.
 
Det gjør sannelig ikke Noureddine Boukili heller. For 59-åringen, som på dagtid jobber med IT for Telia, er det helt vanlig å tilbringe lange ettermiddager og kvelder i 2. etasje i Gunerius-bygget. Når tannlegen på nabokontoret skrur av boret for dagen, har kveldsøkta som regel akkurat begynt for styrelederen i Rahma Islamic Relief Fund.
 
Boukili ler og ser bort på innsamlingsleder Mimoun Amara når jeg spør hvor mye han og de andre i styret jobber frivillig i hjelpeorganisasjonen.
 
– Vel, jeg vet ikke helt. Men det er veldig mange timer. De fleste som er frivillige hos oss må regne med å bruke en god del tid på arbeidet vårt. Kvelder på ukedagene og en god del helger.

 

Startet på 90-tallet

Rahma Islamic Relief Fund ble stiftet i 2004. Men Boukili, som opprinnelig kommer fra Marokko, forteller at venner og bekjente i ulike innvandrermiljøer hadde drevet med småskala hjelpearbeid i mange år før organisasjonen ble stiftet.
 
– Det begynte på 90-tallet. Vi var venner og bekjente, som alle visste at det var mye fattigdom og nød i verden. Vi ønsket å gjøre en innsats. Vi begynte helt i det små, delte ut mat til fattige familier og slikt. Det vokste sakte, men sikkert. Og etter hvert ble arbeidet såpass omfattende at vi følte det var best å starte en formell organisasjon, forteller Boukili.
 
 
I dag samler Rahma årlig inn 7-10 millioner kroner. Organisasjonen har et stort nettverk av frivillige i Norge. I samarbeid med lokale organisasjoner, driver de prosjekter og hjelpearbeid i Pakistan, Syria, Palestina, Somalia, Palestina, Jemen, Marokko og Myanmar. De har også hatt prosjekter i andre land, blant annet Etiopia og Bangladesh. De driver både med humanitær hjelp og med langsiktige prosjekter knyttet til helse og utdanning.
 
– Hvor mange frivillige har dere egentlig?
 
– Det er litt vanskelig å gi et presist tall. Vi har all slags folk, alt fra professorer til taxi-sjåfører. Noen kommer inn og gjør en jobb på et prosjekt, for eksempel arkitekter eller ingeniører. Så har vi alle som hjelper til å samle inn penger og med praktisk arbeid. Men hvis jeg skal gi et tall så vil jeg si at vi har rundt 1000 frivillige.
 
– Og alle jobber gratis?
 
– Ja. Det har vært et prinsipp siden vi startet, og det er sånn vi vil ha det. Alle bidrar med det de kan og alle gir av sin tid. Vi har et nullkostnadsprinsipp her i Norge. Så Rahma er en ekte frivillig organisasjon.
 

Pakistan først

Den første tiden etter at Rahma ble etablert som en hjelpeorganisasjon gikk mye av pengene til nødhjelp og mer kortsiktige innsatser. I 2005 var det et stort jordskjelv i den pakistanske delen av Kashmir. Nærmere 90 000 mennesker mistet livet, de aller fleste i Pakistan.
 
Rahma, som hadde mange frivillige med pakistansk bakgrunn, samlet inn rundt 2,2 millioner kroner det året. Mye av pengene ble brukt til å hjelpe jordskjelvofre i Pakistan. Men Rahma begynte raskt jobbe i andre land også. I 2006 var de i gang med hjelpearbeid i Somalia, Bangladesh og Aserbajdsjan, i tillegg til Pakistan.
 
«Rahma» betyr barmhjertighet på arabisk. Å hjelpe de som har lite er viktig for mange muslimer, forklarer styreleder Boukili. Samtidig understreker han at andelen ikke-muslimer som støtter Rahma og som jobber frivillig er økende.
 
– Det er menneskerettighetene som er grunnlaget for alt vårt arbeid. Er du for menneskerettighetene, så kan du støtte eller være frivillig for Rahma. Kristne, buddhister, ateister, alle er velkomne, uavhengig av etnisitet og tro, sier han
 
– Men dere jobber likevel mest i områder med muslimer. Hvorfor det?
 
– Det handler nok en del om at det er i slike områder vi ha kontakter og ekstra gode forutsetninger for å gjøre en god jobb. Men vi jobber ikke bare med muslimer, vi har også hatt prosjekter blant kristne i Etiopia og har sendt nødhjelp til Japan.
 

Tett samarbeid med lokale

Under hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Pakistan i 2005 etablerte Rahma et samarbeid med frivillige hjelpearbeidere i landet. Det samarbeidet ble kimen til at Rahma Islamic Relief i 2009 ble etablert som egen organisasjon i Pakistan.
 
Rahma i Pakistan er i dag en stor organisasjon som jobber med helse og utdanning i 21 av landets distrikter og som får støtte fra en rekke givere. Organisasjonen har blant annet fått støtte fra USAID. Men fortsatt er samarbeidet mellom Rahma i Norge og søsterorganisasjonene Rahma i Pakistan tett.
 
I fjor var Boukili og to kollegaer fra styret i Norge æresgjester da «Rahma model school», en skole for vanskeligstilte barn, ble åpnet i Rawalpindi. Under besøket i Pakistan rakk han også å ta det første spadetaket i arbeidet med en egen skole for jenter. Begge disse skolene er i hovedsak finansiert med penger fra Norge.
 
– Samarbeid med gode lokale partnere er helt avgjørende for at hjelpen og prosjektene skal fungere. Vi er nøye når vi velger lokale partnere. Vi er også opptatt av at lokalbefolkningen blir involvert. De lokale vet hva behovene er, og det er de som må ta ansvar for at det vi har satt i gang fortsetter etter at Rahma forsvinner ut, sier han.
 
Boukili mener at fordi Rahma i Norge har frivillige med bakgrunn fra mange land, blant annet Pakistan, Somalia, Tsjetsjenia, Marokko, Sudan, så har organisasjonen gode forutsetninger for å finne gode lokale partnere og forstå utfordringene de sliter med.
 
– Det er en fordel at man snakker språket, kjennet kulturen og har lokalkunnskap, noe mange av våre frivillige har, sier han.
 

Etablerer sykehus i Somalia

Om ikke lenge, trolig tidlig neste år, åpner Rahma et sykehus i Somalia. Det et prosjekt som har tatt mye tid for de i styret og alle de andre som jobber frivillig for organisasjonen.
Det hele begynte med at norsk-somaliske frivillige for rundt fem år siden la fram et ambisiøst forslag: Rahma burde bygge et sykehus i Somalia.
 
– Vi i styret var enig i at det var store behov der. Fra før hadde vi vært med på å etablere et sykehus i Pakistan. Vi diskuterte forslaget med vår helsekomité, som består av rundt 15 leger. De mente prosjektet kunne la seg gjøre. Men vi i styret følte vi kunne for lite om Somalia og at vi manglet lokale kontakter. Så vi ba om innspill fra det somaliske miljøet i Norge, sier Boukili.
 
Etter mange og lange diskusjoner, både i Rahma og internt i det norsk-somaliske miljøet, ble det bestemt at sykehuset skulle bygges i Jowhar som ligger rundt ni mil nord for hovedstaden Mogadishu. 
Neste skritt var at to styremedlemmer fra Rahma og tre fra det norsk-somaliske miljøet dro til Jowhar. Der hadde de møter med lokalsamfunnene og med lokale myndigheter. I møtene ble en rekke sider og utfordringer ved prosjektet, som bærekraft og sikkerhet, diskutert.
 

Brukt utstyr fra Norge

Sykehuset kommer til å ha en dag-avdeling og en avdeling med 15 sengeplasser.
 
For ikke lenge siden ble en kontainer med kassert utstyr fra norske sykehus sendt nedover. Alt utstyret ble inspisert og godkjent av Rahmas team av ingeniører her i Norge før det ble sent til Somalia. I tillegg til sykehuset har Rahma også bygd leiligheter i Jowhar som legene kan bo i. Organisasjonen planlegger også, i samarbeid med lokalbefolkningen, flere andre prosjekter i samme område.
 
– Det har ikke vært lett. Somalia er et land med mange utfordringer og Jowhar er attpåtil et ekstra krevende område i Somalia. Men nå er vi altså nesten ferdig. Det er lagt ned utrolig mye frivillig arbeid, både her og i Somalia. Og det norsk-somaliske miljøet i Norge har spilt en sentral rolle i prosjektet.
 
– Hva er de økonomiske rammene for dette prosjektet?
 
– Rundt fire millioner kroner. Men da er jo ikke verdien av alt det frivillge arbeidet inkludert. Vi planlegger å drifte sykehuset i tre år. Etter det skal lokale myndigheter og lokalsamfunnet overta ansvaret. Så vil vi også bidra til kompetanseheving og gi opplæring lokalt. 
Rahma har siden 2014 samlet inn nesten 50 millioner kroner, i all hovedsak fra private givere. Veldig mange av giverne har innvandrerbakgrunn. Boukili tror at grunnen til at de har så mange støttespillere er at folk har tillit til organisasjonen.
 
– Det hjelper at vi har støtte fra mange ulike miljøer. Vi har bygd tillit over tid, og folk vet at hver krone de gir til oss går til et godt formål. Vi føler et stort ansvar.
 

Rahma Islamic Relief Fund har støtte fra mange ulike innvandrergrupper. På årsmøtet i Oslo i fjor var over 20 nasjonaliteter representert. Foto: Rahma

Nye krefter

Korona-situasjonen har selvsagt påvirket Rahma også, både arbeidet de gjør og muligheten til å drive innsamling. Vanligvis kjører de blant annet innsamlingsaksjoner hvor frivillige samler inn penger på stands og i forskjellige moskeer.
 
Men til tross for en del begrensinger sier Boukili at innsamlingsarbeidet har gått ganske bra. Internett har lenge vært en viktig innsamlingskanal for dem og er blitt enda viktigere nå.
 
– Korona-situasjonen har selvfølgelig skapt en del utfordringer for vårt innsamlingsarbeid. Samtidig ser vi at mange gjerne vil hjelpe til nettopp fordi de vet at situasjonen er vanskelig i mange land, sier han.
 
–  Hvordan ser framtida ut for Rahma?
 
– Den ser bra ut. Vi har mange unge og engasjerte frivillige. Jeg har vært styreleder i seks år og begynner å bli sliten. Så nå jobber vi med å få inn litt yngre krefter i ledelsen.
Men arbeidet vårt kommer til å fortsette.

- Skulle ønske Norad var mer fleksible

Rahma Islamic Relief Fund, som i dag kun lever av innsamlede midler, har i en tidligere fase også mottatt norsk statsstøtte til sitt arbeid. Men nå har organisasjonens styre foreløpig gitt opp. Det blir for tidkrevende og tungvint.
 
Utenriksdepartementet kanaliserte rundt 12 millioner kroner til humanitær hjelp i Pakistan via organisasjonen i 2008 -2010.
 
Rahma var også en av organisasjonene som fikk støtte som et ledd i norske bistandsmyndigheters «diasporasatsning» (se egen sak). Organisasjonen fikk fra 2011 til 2014 rundt 5,5 millioner kroner i støtte til prosjekter i Pakistan.
 
Norads saksbehandlere skrev dengang at de var imponert over mye av arbeidet organisasjonen gjorde, men langt mindre imponert over Rahmas administrative kapasitet. I 2016 og 2017 avslo Norad Rahmas søknader om støtte. I avslaget viser direktoratet blant annet til manglende administrativ kapasitet.
 
– Norad er dyktige, de har gode regler og systemer. Men vi synes det var liten forståelse for at vi jobber frivillig. Vi har ikke masse ansatte som kan skrive rapporter og gå på møter i arbeidstida. Våre partnere jobber i veldig vanskelig områder, de kan ofte ikke Excel og slik. Da kan det noen ganger være vanskelig å holde frister. Vi skulle gjerne sett at Norad var litt mer fleksible, sier styreleder Noureddine Boukili.
 
Da organisasjonen fikk penger av Norad måtte de sette tre av sine flinkeste folk til å bare jobbe med rapportering til Norad, forteller han.
 
– Det ble tungvint og lite effektivt. Derfor må vi prøve å klare oss uten offentlig støtte.
Publisert: 07.12.2020 12.26.37 Sist oppdatert: 07.12.2020 12.26.37