Frode Hansen  pol

Norges utenriksminister hadde onsdag et møte med Taliban-topp mulla Baradar. Møtet var en del av den pågående afghanske fredsprosessen hvor Norge har en støtterolle. Hun hadde også møter med representanter for den afghanske regjeringen. Foto: NTB

Afghanistan-samtaler: Eriksen Søreide i møte med Taliban-topp

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide hadde onsdag et møte med Taliban-topp mulla Baradar. Han er en av topplederne i opprørsbevegelsen og grunnla Taliban sammen med mulla Omar. Eriksen Søreide hadde også et separat møte med den afghanske regjeringen.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 18.09.2020 14.03.41

– Det kommer til å bli en krevende prosess videre, og jeg understreket at det hviler et stort ansvar på partenes skuldre. Det er en milepæl for afghanerne at forhandlingene nå er i gang, sier Eriksen Søreide i en kommentar til Bistandsaktuelt.

De digitale møtene var en del av den afghanske fredsprosessen som startet i Qatar forrige lørdag. Forhandlingene er historiske. Det er første gang afghanske myndigheter og representanter fra Taliban møtes ansikt til ansikt i offisielle fredsforhandlinger.

Partene skal blant annet forsøke å bli enige om en fredsavtale, herunder en styringsform som inkluderer Taliban og muligens endringer i grunnloven.

 

Militær leder

Taliban-representanten som Eriksen Søreide snakket med onsdag, er ingen hvem som helst. Mulla Baradar Akhund, også kalt Abdul Ghani Baradar, er en av grunnleggerne av motstandsbevegelsen Taliban. 52-åringen, som i likhet med mange i Taliban er pashtuner, var lenge mulla Omars høyre hånd.

Baradar har i mange år vært Talibans øverste militære leder. Han har flere ganger blitt rapportert drept. I 2010 ble han tatt til fange i Pakistan. Nå er han altså i Qatar, som nestleder i Taliban-delegasjonen.

 

Vektla kvinners rettigheter

I samtalene med partene la Eriksen Søreide vekt på at det er viktig å ha en bred og inkluderende fredsprosess hvor «ofre, kvinner, minoriteter og lokalsamfunn» får delta, ifølge en UD-tweet. Eriksen la også vekt på at menneskerettigheter må stå sentralt i prosessen.

– Jeg la også vekt på betydningen av å få en slutt på volden, at fredsprosessen er inkluderende og at en politisk fremforhandlet avtale ivaretar alle afghaneres rettigheter, inkludert kvinner, unge og minoriteter. Det må bygges videre på det som er oppnådd av økonomiske, sosiale og politiske resultater siden 2001. Norge anerkjenner at prosessen må ha afghansk eierskap og ledelse, sier utenriksministeren.

Dette var temaer Eriksen Søreide trakk fram også da hun på lørdag talte under den formelle åpningen av den intra-afghanske fredsprosessen. Norges utenriksminister hadde taletid rett etter USAs utenriksminister Mike Pompeo, noe som tydelig viser at Norge er ansett  som en viktig støttespiller for fredsprosessen.

– Hvilke temaer vektla Talibans delegasjon?

– De vektla betydningen av Doha-avtalen mellom USA og Taliban, og at forhandlingene må bygge på den. Taliban understreket at de ønsker en fremforhandlet løsning. 

Eriksen Søreide forteller at begge parter ga uttrykk for et sterkt ønske om å komme frem til en fredsløsning under samtalene.

– Det gir grunn til en forsiktig og nøktern optimisme, samtidig som man må erkjenne at det gjenstår mange svært krevende spørsmål, sier hun. 

 

Norge med viktig rolle

Sammen med Tyskland, Indonesia, Usbekistan og FN utgjør Norge en uformell støttegruppe for Qatar i deres vertskapsrolle. Utenriksdepartementet har de siste ukene hatt en delegasjon tilstede i Doha som har støttet Qatar i forberedelsene til oppstarten av forhandlinger.

– Er det noen konkrete planer for norsk bidrag fremover?

– Vi har uttrykt klart at prosessen må ha afghansk ledelse og eierskap. Gitt den forutsetningen er vi beredt til å bidra til prosessen hvis partene måtte ønske det og på den måte de måtte ønske. Det er et tilbud begge parter har gitt uttrykk for at de setter pris på, sier Eriksen Søreide.

Det er ikke nytt at Norge og norsk diplomater forsøker å bidra til å få slutt på den blodige krigen i Afghanistan, samtidig som Norge har soldater i landet. 

I 2013 hadde Norge for eksempel det daværende utenriksminister Espen Barth Eide kalte en «avansert tilretteleggerrolle» i en prosess man håpet skulle utvikle seg til fredssamtaler mellom afghanske myndigheter og Taliban. Den gang kom det blant annet fram at representanter for Taliban i all hemmelighet hadde vært i Norge flere ganger.

Høsten 2019, mens USA og Taliban var i ferd med å få på plass en avtale seg imellom, så det ut til at Norge skulle bli vertskap for intra-afghanske forhandlinger. Beredskapen i UD var høy, blant annet holdt departementet av et betydelig antall rom på et hotell i Oslo i tilfelle ting plutselig skulle utvikle seg.

 

– Gode norske diplomater

Arne Strand, som er Afghanistan-ekspert og forskningsdirektør for CMI, mener det er flere grunner til at Norge er såpass involvert i den pågående fredsprosessen.

– Norge har lang erfaring som tilrettelegger for fredsforhandlinger, og fra norsk side har man vist at man tenker langsiktig og ikke gir seg selv om ting går trått. Viktig er også det gode arbeidet som flere svært dyktige norske diplomater har gjort gjennom en årrekke, noe som blant annet har gitt Norge gode kontakter i den afghanske regjeringen og i Taliban. Norge oppfattes nok også som relativt nøytralt selv om norske soldater er og har vært i Afghanistan, sier Strand.

– Hvilken rolle tror du Norge kommer til å spille fremover?

– Norge er jo med i denne kontaktgruppa sammen med fire andre land. Jeg tror blant annet at Norge, i tillegg til å hjelpe til med å legge til rette for forhandlinger, også muligens kan bidra på flere tematiske områder, for eksempel kvinners rettigheter og involvering av sivilsamfunnet, sier Strand.

 

– Et spill

Taliban har foreløpig ikke vist vilje til å trappe ned sine angrep i Afghanistan. I går ble rundt 20 regjeringssoldater og et ukjent antall tall talibanere drept da Taliban angrep tre kontrollposter i den østlige Nangarhar-provinsen. Men selv om volden fortsetter i Afghanistan mener Strand det er svært positivt at partene nå møtes offisielt rundt forhandlingsbordet i Qatar.

– Det foregår et spill nå, både i Qatar og militært i Afghanistan. Partene er allerede uenige: myndighetene vil at Taliban skal starte en våpenhvile som en del av forhandlingene, mens Taliban sier at man skal begynne å forhandle - og så kan våpenhvilen komme etter hvert. Nå i den første fasen bruker man tid på å prøve å bli enige om premissene for selve forhandlingene, det er en veldig viktig del av det innledende arbeidet.

– Hvordan tror du tilliten er mellom de to partene, som har kriget i årtier?

– Offisielt er den veldig dårlig og det er ikke tvil om at den er tynnslitt.  Men samtidig, uoffisielt, er det mange som kjenner hverandre og har snakket med hverandre i årevis. En del tilhører det samme nettverket, har felles slekt og så videre. Det kan gjøre samtalene lettere.

– Hvor lenge tror du forhandlingene kommer til å vare?

– Det er selvfølgelig vanskelig å si. Det er et svært vanskelig spørsmål de skal forhandle om. Den afghanske regjeringen ønsker å utsette store avgjørelser til valget i USA er avgjort. USAs sjefforhandler Zalmay Khalilzad er svært sentral i den pågående prosessen, og det knytter seg mye usikkerhet til hva som skjer hvis han må byttes ut etter valget, sier Strand.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.09.2020 14.03.41 Sist oppdatert: 18.09.2020 14.03.41