Mekele har lenge vært en av Etiopias fredeligste byer. Nå er det her slaget vil stå. Det fryktes blodige kamper mellom regjeringsstyrker støttet av amhariske regionstyrker på den ene siden og tigrayiske styrker på den andre. Bildet er tatt under det omstridte regionalvalget i september - med TPLFs flagg i bakgrunnen. Foto: Eduardo Soteras / AFP / NTB

Etiopia: Nå er det her slaget vil stå – befolkningen i Mekele bes holde seg inne

Etiopias statsminister, fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali, sier han har gitt hæren ordre om å angripe Mekele, regionhovedstaden i Tigray. Det fryktes tap av mange menneskeliv.

Av NTB-AP-AFP og Bistandsaktuelt Sist oppdatert: 27.11.2020 07.36.26

Statsministeren ber torsdag innbyggere i området holde seg innendørs. Uttalelsen kommer etter at en regjeringens 72 timers frist overfor regionmyndighetene i Tigray til å legge ned sine våpen gikk ut.
 
– Etiopias nasjonale forsvarsstyrker har fått ordre om å starte den tredje og avsluttende fasen i vår operasjon for rettssikkerhet, sier statsminister Abiy Ahmed Ali.

Dermed ser det ut til at Etiopias hær vil starte angrepet på Mekele med stridsvogner og soldater som har rykket stadig nærmere byen den siste uka.

Utviklingen i krigen er foreløpig vanskelig å få bekreftet siden internett og telekommunikasjoner til Tigray er avstengt. Etiopisk og amharisk tv skal imidlertid ha vist videofilm fra tigrayiske byer der regjeringssoldatene har overtatt kontrollen, ifølge Bistandsaktuelts korrespondent i Addis Abeba. 

Det bor rundt en halv million mennesker i Mekele. Fredsprisvinnerens regjering har tidligere varslet at det vil bli vist «ingen nåde» overfor folk som ikke kommer seg vekk i tide.

 

Lover å ta hensyn 

I torsdagens uttalelse sier imidlertid Abiy Ahmed Ali at det vil bli tatt hensyn til sivilbefolkningen.

– I denne siste fasen vil vi gjøre alt vi kan for å beskytte uskyldige sivile. Vi vil gjøre alt vi kan for å sørge for at byen Mekele, som er bygget gjennom vårt folks harde arbeid, ikke vil bli alvorlig skadd, sier statsministeren.

Det er ikke klart hvor langt unna hæren står fra Mekele. All kommunikasjon fra området er blokkert.

Ifølge Abiy Ahmed Ali har flere tusen soldater i Tigray lagt ned våpnene sine og overgitt seg til føderale styrker de siste dagene. 

 

Advarsler om rettighetsbrudd

Krigen, som ifølge eksperter har vært i emning siden Abiy Ahmed Ali mottok Nobels fredspris for ett år siden, brøt ut i starten av november.

Det skjedde etter at Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF) avholdt et regionvalg myndighetene i Addis Abeba ikke anerkjente. Abyi-regjeringen svarte senere med å kutte alle pengeoverføringer til regionen.

TPLF-styrkene foretok senere det de selv har omtalt som et forebyggende angrep mot regjeringsstyrkenes største militærbase i nord. Det var dette siste angrepet som var den direkte foranledningen til at statsministeren bebudet en militæraksjon mot Tigray. Målet skal være å kaste TPLF-lederne fra makten i regionen. 

Det er blitt advart om brudd på menneskerettighetene i krigen. Senest i går meldte flere medier om at en ungdomsmilits skulle ha begått en massakre i mot 600 mennesker fra de etniske gruppene amhara og wolkait inne i Tigray 9. november. Kilden til dette var en menneskerettighetsorganisasjon underlagt parlamentet i landet.

Fra regjeringssiden advares det nå mot at amharer og oromoer, som bor i Mekelle, kan bli utsatt for overgrep fra tigrayisk side. Mekelle har lenge vært en fredelig by, og det har vært økt tilflytting til byen. 

Den afrikanske union (AU) har oppfordret til dialog og tilbudt seg å mekle i konflikten, men Etiopias regjering har så langt avvist internasjonale bønner om dialog og forhandlinger om en våpenhvile. 

Det har blant annet ført til at mer enn 40.000 flyktninger har flyktet fra  Tigray og over grensen til Sudan. Det allerede fattige nabolandet sliter med å ta hånd om flyktningene, og det er blitt advart mot at borgerkrigen kan utvikle seg til en regional konflikt.

BBC melder torsdag at føderale styrker har stengt grensen til Sudan, og ikke lenger lar folk reise ut av Etiopia.

 

FN advarer om ressursmangel

Ifølge FN-byrået Verdens matvareprogram (WFP) er det nå kritisk mangel på ressurser i Tigray.

WFP varsler at Tigrays sivilbefolkning er i ferd med å gå tom for kontanter og drivstoff, at mer enn 1 million mennesker er internt fordrevet og at 100.000 flyktninger fra Eritrea som er i Tigray vil mangle mat innen en uke.

Flere enn 600.000 mennesker som er avhengig av månedlige matrasjoner, har ikke fått disse denne måneden. 

Statsminister Abyi har på sin side lovet at regjeringen vil sørge for mat til nødtstedte innbyggere. Utdeling av mat skal allerede være i gang i "frigjorte" områder, ifølge statsministeren.

Tigray-regionen er blitt totalt avskåret fra omverdenen etter at krigen brøt ut. Det har gjort det vanskelig å få forsyninger inn, og informasjon om situasjonen ut. TPLFs ledelse har kommunisert med omverdenen via satellittelefon og varslet at Tigray er klar til å kjempe til siste mann.

Human Rights Watch advarer om at «handlinger som med vilje hindrer nødhjelpsforsyninger», bryter med folkeretten.

 

Sudan sliter med flyktningstrøm

Sudan sliter med å ta imot titusenvis av etiopierne som har flyktet fra konflikten i Tigray-regionen nordøst i Etiopia.

Over 40.000 etiopiske krigsflyktninger har til nå tatt seg over grensa til Sudan, et av verdens fattigste land.

65 prosent av Sudans 42 millioner innbyggere lever ifølge myndighetene under fattigdomsgrensa. I tillegg er landet midt oppe i en økonomisk krise som følge av koronapandemien.

Delstatene Gedaref og Kassala øst i Sudan er spesielt hardt rammet av den økonomiske krisen. Dette er også områdene de fleste etiopierne på flukt har kommet til, 

 

– Beskyttes av fredsprisen

TPLF er blitt anklaget for å ha begått krigsforbrytelser, men ifølge den norske professoren og Etiopia-kjenneren Kjetil Tronvoll har han og andre også varslet FN om at Etiopias føderale myndigheter kan være i ferd med å begå et etnisk folkemord.

Tronvoll er sterkt kritisk til fredsprisen Abiy Ahmed Ali ble tildelt i fjor, og mener den bidrar til å legitimere ham både lokalt og internasjonalt. Verdenssamfunnet hadde grepet inn langt sterkere hvis det ikke var for fredsprisen, mener professoren.

– Fredsprisen gir ham en internasjonal legitimitet som gjør at han behandles på en helt annen måte enn andre afrikanske ledere, har Tronvoll nylig sagt til NTB.

 

Omstridt pris

Fredsprisen var omstridt allerede da den ferske statsministeren fikk den. Under hans ledelse har TPLF gått fra å være innflytelsesrike i etiopisk politikk til å bli plassert på sidelinjen. Tigrayere som tidligere hadde høytstående posisjoner i regjeringen, militæret og etterretningstjenesten har blitt skiftet ut til fordel for andre ledere.

Abiy Ahmed Ali har på sin side advart verdenssamfunnet mot å blande seg i konflikten, som han omtaler som en operasjon for å sikre rettsstaten.

– Vi ber derfor med all respekt det internasjonale samfunnet avstå fra uvelkomne og ulovlige innblandinger og respektere de fundamentale prinsippene om ikke-intervensjon etter internasjonal lov, sier statsministeren. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.11.2020 15.39.39 Sist oppdatert: 27.11.2020 07.36.26