Tigrays leder Debretsion Gebremichael beskylder regjeringen for å stå bak en konspirasjon mot regionen og dens lovlige styre. Bildet er tatt 26. juni under deltakelse i begravelse for Etiopias tidligere hærsjef Seare Mekonnen i Mekele. Foto: Tiksa Negeri / Reuters / NTB

Etiopia: Regjeringen hevder Tigray støtter opprørsgruppe som sto bak massakre

Påstander fra Etiopias statsminister Abyi Ahmed kan ha bidratt til å øke spenningene mellom regjeringen og regionmyndighetene i Tigray. Mens statsministeren hevdet at Tigray indirekte bidro til en stor massakre på sivile nylig, tar ledelsen i Tigray avstand fra påstanden.

Av Lucy Kassa, i Etiopia og Gunnar Zachrisen, i Oslo Sist oppdatert: 06.11.2020 08.02.22

Massakren, rettet mot en etnisk minoritetsgruppe, skjedde i området Wollega i den vestlige delen av regionen Oromia sist søndag.

De første rapportene i internasjonale medier omtalte et 30-tall drepte. Alle skal være lokale amharaer. Amnesty International opererer med 54 døde, basert på innmeldinger fra en lokal menneskerettighetsorganisasjon, blant dem mange ubevæpnede sivile.

Flertallet skal ha vært barn, kvinner og eldre, rapporterer den lokale organisasjonen som talte opp likene i en skolegård.

Myndighetene i hovedstaden og regionmyndighetene i Oromia har lagt skylden på den miltante opprørsgruppen Oromia Liberation Army, men mener samtidig at gruppen får støtte fra TPLF i Tigray.

 

Krig på flere fronter

Nå som statsminister Abyi har erklært krig og lovet å knuse TPLF fører han i virkeligheten en krig på flere fronter gjennom at han også må håndtere trusselen fra de militante oromoene i OLA.

Opprørsgruppen har allerede i lengre tid okkupert flere landsbyer i det vestlige Oromia. Regjeringen har på sin side i mer enn ett år utplassert hærstyrker i området. Målet har vært slå ned opprøret, men uten suksess.

Mange sivile har mistet livet som følge av krigshandlingene, mens andre har måttet flykte fra sine hjem. Også massakren i Wollega har trolig sammenheng med konflikten.

Det er i hovedsak bønder fra ulike etniske bakgrunner, blant dem også amharaer og tigrayere, som befolker landsbyene i vest-Oromia.

 

– Vi bønnfalt hæren

Flere lokale beboere, som klarte å rømme fra angriperne, er intervjuet av den lokale amhariske youtubekanalen Amara Media Center, og forteller grufulle detaljer fra angrepet. 

En 49 år gammel kvinne tilhørende amhara-gruppen, som har bodd i Wollega i flere tiår, forteller mer til Bistandsaktuelts korrespondent i landet. Ifølge henne skjedde massakren kort tid etter at regjeringshæren hadde forlatt området.

– Vi bønnfalt hæren om ikke å forlate stedet siden vi fryktet opprørerne. Akkurat som fryktet kom opprørerne så snart hæren forlot stedet og beordret voksne og barn til å møtes på et skoleområde. Der ble de brutalt skutt ned og drept, forteller hun på telefon.

Nå frykter hun for livet sitt. Hun ønsker helst å dra fra stedet, men siden alle veier er kontrollert og holdes stengt av opprørerne anser hun at det ikke finnes andre muligheter enn å bli på stedet og holde seg skjult.

Det er uklart hvorfor hæren plutselig forlot stedet. I et ekstraordinært møte i parlamentet 3. november fikk statsministeren sinte spørsnmål fra parlamentsmedlemmer som etterlyste svar. Parlamentsmedlemmene foreslo samme dag at både OLA og TPLF skulle stemples som terrororganisasjoner.

Beskylder TPLF for støtte

Abiy beskylder TPLF for å ha gitt utstyr og økonomisk støtte til OLA-opprørerne, som er en militant utbrytergruppe fra Oromo Liberation Front.

Dette har satt sinnene i kok hos TPLF-lederne i Tigray. Tigrays regionpresident, akademikeren Debretsion Gebremichae, svarte gjennom en uttalelse der han ba Tigrays folk om å forberede seg til krig. Regionpresidenten har tidligere ved flere anledninger påpekt det han mener er aggresjoner fra sentralregjeringens side og advart mot at Abyi og Eritreas president Esayas Afwerki sammen ville gå til krig mot Tigray. 

Onsdag, etter et tigrayisk angrep mot regjeringens største militærbase i Mekelle, annonserte så statsministeren at regjeringens tålmodighet med TPLF var slutt, og at regjeringen tok sikte på å knuse dem.

 

Innførte unntakstilstand for Tigray

Statsministeren, som ble tildelt Nobels fredspris i 2019, varslet militæraksjoner mot Tigray og innførte seks måneders unntakstilstand i regionen. Alle kommunikasjon med regionen, som internet og mobiltelefoni, er brudt. Det samme gjelder strømforsyning og flytrafikk.

Etiopias militære styrker bekreftet i går at de er i krig. 

Regjeringen har samtidig oppfordret de tigrayiske spesialstyrkene om å overgi seg – mot at de ikke vil bli straffeforfulgt. Tilsvarende har også regionpresidenten i naboregionen Amhara erklært at han lover trygghet for TPLF-styrker som overgir seg.

Ubekreftede rapporter går ut på at deler av de tigrayiske spesialstyrkene skal ha flyktet til Eritrea, men dette kan også være en del av krigspropagandaen som nå spres av partene i konflikten.

 

– Kan bli verste krig i Afrika på 20 år

Professor og Etiopia-kjenner Kjetil Tronvoll er usikker på om det er hold i påstanden om at TPLF faktisk støtter opprørsgruppen som foretok massakren. Han advarte i et intervju med Bistandsaktuelt tidligere denne uka mot at medierapporter og uttalelser, også regjeringens, måtte ses i lys av at det nå pågår en krig. 

Tronvoll er svært bekymret for det som skjer i Etiopia. Ifølge medierapporter skjer det nå en stor styrkeoppbygging langs grensen til Tigray-regionen.

– Dette kan utvikle seg til den verste krigen i Afrika på over 20 år, sier  Tronvoll som besøkte Tigray nylig og har hatt et mangeårig samarbeid med forskere ved universitetet i Mekelle. Han er til daglig professor ved Bjørknes høyskole.

Les mer: Etiopias statsminister erklærer krig mot TPLF-styret i Tigray

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.11.2020 08.02.22 Sist oppdatert: 06.11.2020 08.02.22