- Grensen er nådd, Etiopias tålmodighet med Tigray-ledelsen er over, fastslo statsminister Abyi Ahmed i sin tale til folket tidligere i dag. Han lovet å slå hardt til og fjerne TPLFs styre over Tigray. Foto: Ethiopia Broadcasting Corporation / Reuters / NTB  

Etiopia erklærer krig mot Tigray-regimet

Etiopias statsminister Abyi Ahmed har beordret krig mot den egenrådige og militante Tigray-regionen. Ordren kommer etter et angrep fra den lokale TPLF-hæren på en base kontrollert av regjeringshæren. – Dette kan utvikle seg til den verste krigen i Afrika på over 20 år, sier professor Kjetil Tronvoll.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 04.11.2020 16.38.46

Den norske Etiopia-kjenneren er overhodet ikke overrasket over utviklingen.

– Dette har ligget i kortene lenge, og jeg har advart internasjonale diplomater om at det ville skje i skyggen av USA-valget, sier Tronvoll til Bistandsaktuelt.

Han er svært bekymret for utviklingen og følger nå begivenhetene fra time til time. Det skal allerede være krigshandlinger i området. Frykten er at det skal ende med mange drepte og kunne spinne ut av kontroll og bli til en regional storkonflikt.  

 

Beordrer militær offensiv

Det var onsdag statsminister Abiy Ahmed, også kjent som fjorårets fredsprisvinner, beordret en militær offensiv. Målet skal være å ta kontroll over Tigray og få lokalmyndighetene TPLF til å underkaste seg føderale myndigheters direktiver.

En militæraksjon i morgentimene der TPLF-styrker tok kontroll over regjeringsstyrkenes hovedkvarter i to byer i Tigray og beslagla store mengder våpen og utstyr er den formelle begrunnelsen. Abyi beskylder TPLF-styret i regionen for å stå bak angrepet. I tv-talen sa han at angrepet både hadde skjedd i regionhovedstaden Mekelle og mange flere steder.

– Hæren ble angrepet i et bakholdsangrep av sine egne. Angrepene førte til «mange martyrer, sårede og skader på eieindom», sa statsministeren i en tv-sendt tale.

Regjeringen har nå erklært unntakstilstand i Tigray-regionen i seks måneder. Alle kommunikasjoner mellom Tigray og omverdenen, som internett og mobiltelefoni, er stanset. Det samme gjelder strømforsyningen til delstaten. Det etiopiske flyselskapet har stanset sine flyvninger.

 

Økt spenning gjennom måneder

«Situasjonen har nå nådd et nivå der den ikke lenger kan forebygges og kontrolleres gjennom vanlige mekanismer», heter det i en erklæring fra statsministerens kontor.

TPLF – Tigray-folkets frigjøringsfront – var i nærmere tre tiår en dominerende makt innen regjeringen i Etiopia, men denne grupperingen mistet mesteparten av sin makt etter at Abyi Ahmed ble statsminister og skiftet ut store deler av det nasjonale lederskapet.

Spenningen mellom TPLF og sentralregjeringen har økt kraftig de siste månedene. Blant annet valgte TPLF-myndighetene i Tigray å se bort fra sentralmyndighetenes vedtak om å utsette nasjonale valg, som var begrunnet med koronapandemien. På tross av nasjonale domstolskjennelser som erklærte valget for illegitimt gjennomførte Tigray sitt regionalvalg, der TPLF vant en overlegen seier, ifølge den regionale valgkommisjonen.

I det nasjonale parlamentet i Addis Abeba ligger det nå et forslag om at TPLF skal erklæres som en «terrororganisasjon». 

Sist uke blokkerte de regionale myndighetene en nyutnevnt general i regjeringshæren fra å innta sin posisjon i regionen, og sa at Abyi ikke lenger hadde autoritet til å foreta slike utnevnelser. Nyhetsbyrået AFP siterte samtidig en TPLF-talsmanns bekymring for at det skjedde mobilisering av regjeringsstyrker ved regionens sørlige grense. 

 

Få detaljer

Det er ikke framkommet mange detaljer om det påståtte angrepet mot militærbasen i Tigray, men statsminister Abyi sa i sin tv-tale at våpen og utstyr skal være forsøkt stjålet og at noen regjeringssoldater ble «martyrer». TPLF hevder på sin side at de føderale styrkenes nordallianse i Tigray har desertert fra regjeringshæren og sluttet seg til deres side.

BBC melder onsdag at de har snakket med øyenvitner som sier at regjeringsstyrkenes hovedkvarter i regionhovedstaden Mekelle er under de regionale styrkenes kontroll. Det ble tidlig på dagen hørt skyting på stedet.

For to dager siden kom det også meldinger om at et tredvetall sivile amharaer skulle være drept i en massakre der det ble hevdet at en annen opprørsgruppe, Oromia Liberation Army, sto bak. 

– Alt som sies, fra begge sider, kan være usannheter. Alle utsagn må tolkes i lys av at det nå pågår en krig, sier professor Tronvoll til Bistandsaktuelt.

Han frykter at Etiopia nå kan stå overfor en langvarig og blodig krig – også med fare for at naboland blir involvert.

 

– Tigrayere er lojale krigere

– På papiret kan det se ut som om det mektige Etiopia med sine om lag 100 millioner innbyggere lett ville kunne overmanne Tigray med sine 5 millioner, men i praksis er det nok svært vanskelig. Jeg var i Tigray nettopp. Tigray har forberedt seg på denne situasjonen i to år, og TPLF har bred støtte i sin befolkning, fastslår han.

Etiopia-kjenneren mener at alle i Tigray er å regne som «krigere» som vil stå lojalt sammen med sine ledere. Derimot tviler han på at kampmoralen hos de føderale regjeringsstyrkene vil være særlig høy når de beordres til å «angripe sin egen befolkning».

– Lederne i Tigray har lang erfaring fra krig, og de har mange soldater og mye våpen. Hvis de nå attpåtil har «beslaglagt» store mengder militært utstyr fra de føderale styrkene, så kan det fort være at de faktisk står sterkere militært enn regjeringen, sier han.

 

Utmattelseskrig?

Tronvoll tror at de foreløpige tiltakene fra sentralregjeringen kan tyde på at de vil ønske å omringe, isolere og «sulte ut» Tigray gjennom en langsom utmattelseskrig.

– Det kan være et bedre og mindre blodig alternativ enn å bruke flyvåpenet, men det kan også ende med at folk sulter og dør i gatene, sier han.

Han mener at en trussel i en slik situasjon kan bli en regionalisering av konflikten ved at TPLF-styrkene vil måtte søke å skaffe forsyninger via naboland som Eritrea eller Sudan.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland sier i en pressemelding at organisasjonen er dypt bekymret over de økende spenningene i Etiopia, et land som allerede må håndtere mengder av internt fordrevne og som har omfattende humanitære behov.

Han viser til at over 1,8 millioner mennesker er internt fordrevne i ulike deler av landet og at landet i tillegg huser ytterligere 790 000 flyktninger fra andre land i Øst-Afrika. 

Egeland oppfordrer partene til dialog og om å gjøre alt som er mulig for å få slutt på militæraksjoner. 

Etiopia-kjenner og professor ved Bjørknes høyskole Kjetil Tronvoll. Foto: Thomas Xavier Floyd

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.11.2020 16.38.46 Sist oppdatert: 04.11.2020 16.38.46